Debatt ● marit kirkevold og ingrid ruud knutsen
Sykepleiermangel er et nasjonalt problem. Misvisende fra NSF-student
Studentleder Brenna velger imidlertid å bygge sin argumentasjon på uriktige premisser, og det tjener ikke saken som vi alle er enige om — nemlig at det trengs å utdannes flere sykepleiere, skriver dekan og instituttleder.
Publisert
Sist oppdatert
Denne teksten er et debattinnlegg. Innholdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.
Studentleder i Norsk Sykepleierforbund (NSF), Henriette Karlsen Brenna gikk lørdag ut i Khrono og kritiserte regjeringens forslag om å flytte studieplasser fra utdanninger i nord til utdanninger i sør. Hun påpeker hvor viktig det er å utdanne mange nok sykepleiere i nord.
Dette er vi selvfølgelig enige i. NSFs leder Lill Sverresdatter Larsen har i mange sammenhenger lagt vekt på hvor viktig det er med nok sykepleiere og annet helsepersonell for å opprettholde beredskapen i hele Norge, med særlig vekt på Nord-Norge. Men nok sykepleiere er også nødvendig hver eneste dag for å gi syke nødvendig helsehjelp. Det gjelder hele landet.
Sykepleierutdanningene må derfor stå sammen om å finne gode løsninger for å dekke behovet for sykepleiere i hele Norge. Studentleder Brenna velger imidlertid å bygge sin argumentasjon på uriktige premisser, og det tjener ikke saken som vi alle er enige om — nemlig at det trengs å utdannes flere sykepleiere.
For det første blir det ikke flere sykepleiere av at studieplasser ved sykepleierutdanningene står tomme. For det andre er det problematisk at studentlederen bygger sin argumentasjon på feilinformasjon. Hun velger primært å argumentere for at det å tildele 50 nye studieplasser til sykepleierutdanningen ved OsloMet er uheldig og kritiserer kvaliteten ved utdanningen. Dette kan vi ikke la stå uimotsagt, fordi det tegner et feilaktig bilde av vår sykepleierutdanning. Det er svært uheldig at hun gjentar denne feilinformasjonen etter at vi har orientert NSF om at faktagrunnlaget hun bygger på er misvisende.
Tallene fra DBH som NSF-student viser til er fra koronakullet 2021—2024 hvor frafallet var unormalt høyt ved OsloMet, på 31,5 prosent mot et landssnitt på 18,4 prosent. Det kan være mange forklaringer på frafallet hos oss under pandemien. Blant annet var Oslo mye lenger nedstengt enn resten av landet, og dette gikk i stor grad utover sykepleierutdanningen ved OsloMet, da vi måtte holde studentene lenger hjemme på grunn av kullstørrelsen og problemer med tilgang til praksisplasser og veiledning, særlig i kommunene.
Normalt fullfører ca. 60 prosent på normert tid hos oss, og hvis vi ser på perioden 2017- 2020 er frafallet ved OsloMet på rundt 20 prosent. Generelt er frafallet hos oss om lag fem prosent høyere enn snittet på landsbasis, men det er på omtrent samme nivå som ved Universitetet i Sørøst-Norge og Høgskolen i Østfold. Lovisenberg diakonale høgskole, som også ligger i Oslo og har fått 75 nye studieplasser, har en frafallsprosent på 3—5 prosent under landssnittet.
Etter ønske fra både nasjonale politikere, kommuner og arbeidslivet ellers har OsloMet økt studentopptaket spesifikt på sykepleie, for å gjøre vårt til å møte utfordringene med sykepleiermangelen. Nyere tall fra NAV (juni i år) viser at Norge mangler minst 3100 sykepleiere nasjonalt, basert på utlyste stillinger. Bare i Oslo mangler det minst 500 sykepleiere. Antagelig er tallet høyere, da tjenestene i noen tilfeller har gitt opp å lyse ut sykepleierstillinger og i stedet forsøker å løse bemanningskrisen på andre måter. Dette betyr at økt opptak på sykepleierutdanningene i Oslo og Akershus er både nødvendig og betimelig.
Ved OsloMet hadde vi svært høye søkertall i år, og det er riktig at det har vært trangt om plassen fordi vi økte opptaket. Romsituasjonen har vi imidlertid nå under god kontroll. Auditorieundervisning er ifølge forskning den minst hensiktsmessige undervisningsformen, og vi bruker det derfor i begrenset grad. Sykepleierutdanningen ved OsloMet legger stor vekt på studentaktive læringsformer som forskning viser er langt mer effektive for å øke studentenes læring og engasjement. Derfor er seminarer og simulering viktigere, og her har vi økt kapasiteten betydelig for å gi studentene våre gode fysiske rammer for læringsmiljøet.
Vi jobber også intensivt sammen med praksisfeltet for å sikre gode praksisplasser både i spesialisthelsetjenesten og i kommunehelsetjenesten, for å ta høyde for store studentkull og en presset helsetjeneste. Blant annet jobber vi sammen om å utvikle og prøve ut nye praksisformer for studentene våre som kan redusere presset på praksisplasser og praksisveiledere. Dette er ikke en utfordring bare for OsloMet, men for sykepleierutdanningene generelt.
Mange unge søker seg til de store byene for å ta høyere utdanning. Det gjelder også søkere til vår sykepleierutdanning. Etter avsluttet utdanning er det mange av våre kandidater som reiser ut av Oslo og dermed kommer andre deler av landet til gode. Samtidig er det viktig å fremsnakke sykepleierutdanningene i hele Norge, slik at flere søkere får øynene opp for de gode mulighetene innenfor dette flotte og viktige yrket. Sykepleierutdanningene, Norsk Sykepleierforbund, helsesektoren og politikerne må sammen jobbe for å møte behovet for sykepleiere i Norge, og OsloMet ser fram til å bidra til et konstruktivt samarbeid om dette.