Regjeringen setter krav om yrkeserfaring på master i sykepleie

Regjeringen har hatt på høring et omstridt forslag om å forskriftsfeste krav om et års relevant yrkeserfaring for å komme inn på master i spesialsykepleie.

Kravet skal gjelde master i anestesisykepleie, barnesykepleie, intensivsykepleie, operasjonssykepleie og kreftsykepleie (ABIOK-utdanningene) og dessuten jordmorutdanningen, som også er en masterutdanning.

Kravet er omstridt. Blant universiteter og høgskoler er meningene delte, men deres interesseorganisasjon, Universitets- og høgskolerådet, går helt klart imot et forskriftsfestet krav om yrkeserfaring. Helseforetakene har på sin side vært svært tydelige på at relevant yrkeserfaring er nødvendig og noen har også nektet å ta inn masterstudenter i praksis, hvis de ikke har yrkeserfaring.

Nå har regjeringen bestemt seg og det blir som den foreslo i høringen: Kravet skal være minst et års relevant yrkeserfaring.

I alt kom det inn 66 høringssvar i høringen som hadde frist 17. juni, og ifølge Kunnskapsdepartementet stilte et flertall seg bak regjeringens forslag.

sykepleie

Foreslår omstridt praksiskrav for å bli spesialsykepleier

En avveining

Departementet begrunner sitt vedtak særlig med hensyn til pasientsikkerheten.

— Forslaget om krav til arbeidserfaring innebærer en avveining mellom ulike behov. På den ene siden bør studentene ha mulighet til å komme i gang med en masterutdanning innen rimelig tid. På den andre siden er det en fordel at studentene har en viss grad av relevant arbeidserfaring fra sykepleieryrket før de begynner på en masterutdanning, skriver departementet i en e-post til Khrono.

Departementet viser til at studentene gjennom praksis er i kontakt med syke og sårbare pasienter, der konsekvensene av feil kan være store. 

— Av hensyn til pasientsikkerhet og studentenes læring har regjeringen derfor kommet til at det er behov for å stille et visst minimumskrav til arbeidserfaring for opptak til spesialsykepleier­utdanningene (ABIOK) og jordmorutdanningen. Dette vil gi forutsigbarhet både for helsetjenestene og for utdanningsinstitusjonene, og det vil sikre at studentene har en viss erfaring som sykepleier å bygge på, som vil være relevant for dem i masterutdanningen, heter det i e-posten.

Dermed går regjeringen tilbake på sitt vedtak fra 2021 om å la universiteter og høgskoler selv velge om de skal kreve relevant yrkeserfaring for å komme inn på disse utdanningene. 

NTNU er imot kravet

NTNU er blant dem som ikke ønsker noe krav om yrkeserfaring for å komme inn på disse masterutdanningene.

Dekan Siri Forsmo ved Fakultet for medisin og helsevitenskap sa til Khrono etter høringen i sommer at muligheten for å kunne gå direkte fra bachelor- til mastergrad vil gi større bredde i søkningen til masterprogram, og kan øke kvaliteten på søkergruppen. 

— Det vil også kunne gjøre gjennomsnittsalderen for ferdige masterkandidater lavere, noe som vil være til gunst for helsetjenestene ved at kandidatene har flere arbeidsaktive år som spesialsykepleier/jordmor. En mulighet til å gå direkte fra bachelor- til mastergrad vil også kunne bedre søkergrunnlaget for stipendiatstillinger ved våre utdanningsinstitusjoner, og dermed bedre rekrutteringsgrunnlaget for utdanningsinstitusjonenes fagmiljøer, sa hun.

sykepleie

Helseforetak setter foten ned for nytt masteropptak

Helseforetak ønsket to års erfaring

Helse Midt-Norge var uenig med NTNU og påpekte at langt de fleste fagmiljøene mener at det ikke holder med ett år, men at to års yrkeserfaring bør være et minimumskrav.

I høringssvaret beskriver Helse Midt-Norge negative erfaringer med masterstudenter som ikke har relevant yrkeserfaring, etter at dette ble valgfritt i 2021. Masterstudentene mangler grunnleggende ferdigheter i sentrale prosedyrer, har liten eller ingen erfaring i observasjon og behandling av akutt syke. De er usikre, har manglende rolleforståelse, blir sårbare for konstruktive tilbakemeldinger og veiledning blir mer krevende, ifølge Helse Midt-Norge.