Debatt ● Sigurdsen, Hellevik, Alsaker, Standal og Vinje
Jusskompetansen i barnevernet må styrkes
Rapporter fra Nokut viser at bachelorutdanningene ikke gir tilstrekkelig juridisk kompetanse. Dette påpekes ikke bare av undervisere, men også av studentene selv.
Denne teksten er et debattinnlegg. Innholdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.
Når barnevernet griper inn i en familie, skal de legge hensynet til barnets beste til grunn i alle sine avgjørelser. De ansatte i barnevernet er førstelinjen som møter familiene, men de er i praksis også rettssikkerhetsgarantisten. Derfor er det viktige at alle i barnevernet har juridisk kompetanse.
Nye rapporter fra Nokut viser et betydelig behov for å styrke denne kompetansen i barnevernsutdanningene.
Barnevernet fatter daglig beslutninger med store konsekvenser: om bekymringsmeldinger skal følges opp, om hjelpetiltak er nok, eller om omsorgsovertakelse må vurderes. I institusjon må ansatte vurdere tiltak som begrenser barns frihet, som kroppsvisitasjon, låse dører eller innsyn i kommunikasjon.
Alt dette er rettsanvendelse, hvor lov er grunnlaget for de barnevernsfaglige vurderingene. Vurderingene krever både juridisk og barnevernsfaglig kunnskap.
Dette er velkjente utfordringer. Barnevernet har over lengre tid fått kritikk for svak rettssikkerhet, blant annet fra Sivilombudet, Statsforvalteren og Riksrevisjonen. Barns rett til medvirkning blir ikke ivaretatt, noe som påvirker vurderingen av barnets beste. Foreldre har for dårlig rettssikkerhet, og makt utøves uten hjemmel.
For å heve kompetansen til barnevernsansatte ble det innført krav om masterutdanning med nasjonal eksamen i rettsanvendelse. Nå gjelder kravene i hovedsak ledere, og ikke ansatte som møter familiene i det daglige.
Rapporter fra Nokut viser at bachelorutdanningene ikke gir tilstrekkelig juridisk kompetanse. Dette påpekes ikke bare av undervisere, men også av studentene selv.
Videre har nasjonal eksamen avdekket systematiske hull: Mange studenter strever med å lese og forstå innholdet i lovtekst. Det foretas i for liten grad konkrete vurderinger av om vilkår er oppfylt og hvilken betydning barnets beste og barns medvirkning skal få i den konkrete saken.
Fire av ti studenter består ikke nasjonal eksamen, og eldre og mer erfarne studenter gjør det ikke bedre enn yngre — læring «på jobben» fyller ikke tomrommene.
Samtidig ser vi at utdanning virker: To tredeler av studentene i NOKUTs undersøkelse sier at nasjonal eksamen i rettsanvendelse har hatt positiv påvirkning på arbeidet deres i barnevernet. Studentene forteller også at den juridiske kompetansen spres i kollegiet, påvirker diskusjoner på arbeidsplassen og kollegaers praksis i positiv retning.
Fire av ti studenter består ikke nasjonal eksamen, og eldre og mer erfarne studenter gjør det ikke bedre enn yngre — læring «på jobben» fyller ikke tomrommene.
Videre ser vi at studentene som ikke består eksamen, jobber seg opp og består senere. Derfor mener vi at mastere med nasjonal eksamen i rettsanvendelse bidrar til å styrke rettssikkerheten i barnevernet.
Nokuts rapporter viser at masterstudentene ofte jobber fulltid i barnevernet ved siden av studiene, og at de får lite tilrettelegging og tid til å lære. Det paradoksale er at studentene får for lite tid til å bygge den juridiske kompetansen som barnevernet vet at de trenger.
Videre fremkommer det at undervisere ofte står alene, med liten tid til undervisning og oppfølging av studentene. Slik bygger vi ikke robust rettsanvendelseskompetanse.
Med en nasjonal eksamen får vi et sikkerhetsnett, en felles kompetanse på tvers av institusjoner. Når barnevernet har hjemmel til inngripende vedtak, må rettssikkerheten sikres fra første stund i utdanningene.
Hva må gjøres — nå?
1. Styrk juss i bachelorutdanningene — med flere studiepoeng, mer tid, og øvelser i å vurdere barnets beste og medvirkning- i realistiske oppgaver og dilemmaer.
2. Gi nok tid til å lære: arbeidsgivere må tilrettelegge for at barnevernsansatte får fri og tilrettelegging til læring og studier, slik kan kompetansen i kollegiet også utvikles.
3. Styrk fagmiljøene som underviser rettsanvendelse i barnevernsarbeid, de som utvikler og sensurerer nasjonal eksamen. Det løfter hele sektoren, ikke bare enkeltinstitusjoner.
4. Sørg for juridisk støtte i tjenestene, men ikke som erstatning for barnevernsfaglig rettsanvendelse — de juridiske rettighetene og pliktene må ivaretas i førstelinjen.
5. Vi bør utvide nasjonal eksamen i juridisk metode og rettsanvendelse for alle som utdannes til barnevernsfeltet, ikke bare ledere.
Barnevernet må bestå av fagfolk som forstår lovens rammer og bruker dem riktig. Rettssikkerheten til barn og foreldre starter i utdanningene. Barn har ikke tid til at vi håper kompetansen kommer «etter hvert».
Skrevet av:
Randi Sigurdsen, Professor ved Universitetet i Sørøst-Norge
Pia Moum Hellevik, Universitetslektor ved Universitetet i Stavanger
Alexander Zimmermann Alsaker, Universitetslektor ved Universitetet i Agder
Egil Arne Standal, Førsteamanuensis ved Høgskulen i Volda
Kristin Vinje, Administrerende direktør i Nokut