Debatt ● Benedicte Gram-Knutsen og Kay André B. Haugen

Barnevernet er avhengig av jurister

Den høye strykprosenten er bekymringsverdig. Dersom man virkelig ønsker å styrke rettssikkerheten i norsk barnevern må kommunene erkjenne behovet for jurister i sin barnevernstjeneste. 

«Juristforbundet er forundret over at NOKUT-direktør Kristin Vinje uttaler til Khrono at strykprosenten skyldes at eksamen var utfordrende. Til dette er det bare en ting å si: Juridisk metode og rettsanvendelse er utfordrende!»
Publisert

Denne teksten er et debatt­inn­legg. Inn­holdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.

Juristforbundet har lenge vært svært bekymret for rettssikkerheten i barnevernet og med god grunn: Khrono forteller at nesten halvparten av de 300 masterstudentene i barnevern strøk på deleksamen i rettsanvendelse, og bare 6 prosent av landets kommuner har jurister ansatt i barnevernet.

Utfordringen er at verken kommuneledelse, politikere eller barnevernssjefer ser behovet for jurister eller er villige til å prioritere denne kompetansen inn i det kommunale barnevernet. Dette til tross for dommer i Den europeiske menneskerettighetsdomstol, tilsynsrapporter fra statsforvalteren og en rekke rapporter konkluderer med feil rettsanvendelse.

Barnevernskontorene mangler kompetanse innen rettsanvendelse, tolkning av lovverk, og forståelse og kunnskap knyttet til det prosessuelle regelverket. Kompetanseheving blant barnevernspedagoger er viktig, men vil i liten grad sikre den juridiske delen av arbeidet. Juristforbundet mener at det bør stilles krav om ansatte jurister i det kommunale barnevernet, alternativt gjennom interkommunalt samarbeid.

Problemet er valgt løst med å innføre nasjonal deleksamen i juss for barnevernsfaglige masterstudenter. Spørsmålet er om dette løser de rettssikkerhetsutfordringer vi står overfor? Juristforbundet er svært positive til at barnevernsstudenter skal ha juridiske fag i studieløpet sitt. Det er umulig å jobbe med barnevern uten å ha en forståelse for jussens rolle.

Det er umulig å jobbe med barnevern uten å ha en forståelse for jussens rolle.

Gram-Knutsen og Haugen

Men det er ikke bare det materielle innholdet i barnevernsloven som er avgjørende. Rettspraksis fra norsk og internasjonal rett må kunne vurderes og tolkes opp mot det barnevernsfaglige arbeidet. Det er dessuten avgjørende for å drive juridisk forsvarlig at man dekker behovet for å dokumentere vurderingene i sakene på en trygg og riktig måte, hvilke mål man jobber mot og hvordan man kan kontrollere og etterprøve egne vurderinger.

Hvem vil mene at et delfag på 5 studiepoeng er nok til å kunne forstå og anvende juridisk metode. Det er ingen som mener at et førstehjelpskurs vil kunne erstatte en lege?

Juristforbundet er forundret over at NOKUT-direktør Kristin Vinje uttaler til Khrono at strykprosenten skyldes at eksamen var utfordrende. Til dette er det bare en ting å si: Juridisk metode og rettsanvendelse er utfordrende! Derfor er rettsvitenskap et profesjonsstudium der man i 5 år drilles innen metode og rettsanvendelse.

Barnevern og rettsvitenskap er to forskjellige fag, og vi er så heldige at vi har to ulike utdanninger som hver for seg dekker disse fagene. Jurister i barnevernet må ikke oppfattes som konkurrenter til de barnevernsfaglig ansatte, men et påkrevet supplement.

Bare 6 prosent av landets kommuner har jurister på barnevernsfeltet (Rambøll for Juristforbundet 2023). Dersom man virkelig ønsker å styrke rettssikkerheten i norsk barnevern må kommunene erkjenne behovet for jurister i sin barnevernstjeneste. Først da vil man kunne si at den juridiske kompetansen er tilstrekkelig til å ivareta innbyggernes rettssikkerhet.

Powered by Labrador CMS