nasjonal deleksamen

Mer enn 4 av 10 strøk på juss i barnevern

Strykprosenten i juss på master i barnevernsfag går svakt ned. Ikke bra at så mange stryker i dette viktige faget, ifølge Nokut-direktør.

Nokut-direktør Kristin Vinje viser til stort behov for juridisk kompetanse i barnevernet og er bekymret for høyt stryk på eksamen i rettsanvendelse.
Publisert Sist oppdatert

Masterstudenter i barnevernsfag hadde nasjonal deleksamen i rettsanvendelse i barnevernet 4. desember.

Nå har sensuren falt, og den viser stryk på 42 prosent. Det er en liten bedring fra i fjor, da strykprosenten var 46.

267 kandidater avla eksamen i juss, og det er andre gang denne typen nasjonal deleksamen er gjennomført i full skala ved alle universiteter og høgskoler i landet som har barnevernsfaglige masterprogrammer.

FAKTA

Nasjonale deleksamener

  • Nokut gjennomfører nasjonale deleksamener for sykepleieutdanningene, grunnskolelærerutdanningene og barnevernsfaglige masterutdanninger.
  • For grunnskolelærerstudenter gjennomføres eksamen i matematikk for trinnene 1–7 og 5–10 to ganger i året. 
  • Nasjonal deleksamen i emnet anatomi, fysiologi og biokjemi arrangeres to ganger årlig på 13 institusjoner og ca. 30 studiesteder.
  • Nasjonal eksamen i rettsanvendelse i barnevernet ble gjennomført som en pilot i desember 2022 og for alle 13 institusjoner i desember 2023 og desember 2024. Eksamen i rettsanvendelse i barnevernet er felles for masterprogrammene i barnevernsarbeid og barnevern. 
  • På eksamen i desember 2024 deltok 267 kandidater og 42 prosent strøk. 
  • 121 av kandidatene tar master i barnevern og av disse strøk 35 prosent. 146 tar master i barnevernsarbeid og 45 prosent strøk.
  • Det er Kunnskapsdepartementet som bestemmer hvilke studieprogram og emner som skal ha en nasjonal eksamen.

Kilde: Nokut

— Det er ikke tilfredsstillende at så mange fortsatt stryker i dette viktige faget for barnevernsfaglig arbeid, sier Nokut-direktør Kristin Vinje til Khrono.

Behov for juss

Hun påpeker at det er behov for å styrke den juridiske kompetansen i barnevernstjenesten. Nasjonal deleksamen i juss i barnevernsfaglige masterprogrammer er et av grepene som er tatt for å bedre den juridisk kompetansen i barnevernet, og dermed bedre rettssikkerheten til barn og familier som mottar hjelp og som kan møte inngripende tiltak i barnevernet.

— Jeg håper nasjonale eksamener kan bidra til at institusjonene styrker arbeidet med utdanningene for å heve studentenes kompetanse på feltet. Samtidig vet vi at mange av disse studentene jobber fulltid ved siden av studiene, gjerne med familie og andre forpliktelser, noe som kan gi utslag på resultatene, sier Vinje.

Litt bedring fra sist

Ved OsloMet var strykprosenten samlet for master i barnevernsarbeid og master i barnevern på 46 prosent, mot 56 prosent forrige gang.

OsloMet utdanner flest, med til sammen 70 kandidater på denne eksamenen, etterfulgt av NTNU som hadde 36 kandidater.

Ved NTNU var strykprosenten godt under snittet på 31 prosent, mens Universitetet i Bergen (UiB) var det kun 9 kandidater som avla eksamen på de to programmene, og Nokut oppgir ikke resultater når antallet er under 10.

HVL kommer best ut

Høgskulen på Vestlandet (HVL) har den laveste strykprosenten. Der var det 30 kandidater som avla eksamen på master i barnevernsarbeid og 23 sto, noe som gir stryk på 23 prosent. Det er tredje gang HVL har den laveste strykprosenten, for høgskolen var også med på en frivillig pilot i 2022. 

Instituttleder Svanaug Fjær ved Institutt for velferd og deltaking ved HVL tror en del av forklaringen er at de har lagt vekt på juss som et praktisk fag.

— Studentene har hatt mye øvelser og skriftlige oppgaver og på den måten tenker vi at vi får fram generisk kunnskap knyttet til juridisk metode, sier hun.

Hun trekker også at masteren i barnevernsarbeid er samlingsbasert, som en studieretning innen master i sosialvitenskap, og at på samlingene er det godt oppmøte.

Mange tomme plasser

Som Khrono har skrevet før, sliter mange av utdanningsinstitusjonene med å fylle opp plassene på de barnevernsfaglige masterne. Spesielt ille er situasjonen ved UiB, der det i høst bare møtte 9 studenter til 50 utlyste studieplasser.

Det er to typer barnevernsfaglige mastere og en forskjell på de to programmene er at på master i barnevern må man være utdannet barnevernspedagog (bachelor), mens på barnevernsarbeid kan man komme inn med bachelor i sosialt arbeid eller vernepleie.

«Eksamen fortsatt ny»

Vinje sier videre at mange undervisere og programledere jobber hardt for å få bedre resultater og påpeker at flere institusjoner har lavere strykprosent denne gangen.

— Denne eksamenen er fortsatt ny for både studenter og institusjoner. Vi vet at det er blitt gjort mange gode tiltak fra institusjonenes side for å hjelpe studentene, og jeg håper vi ser en enda tydeligere bedring i resultatene ved neste gjennomføring, sier Vinje.

Neste eksamen er til våren, men det er primært en konteeksamen for de som enten ikke besto denne gangen, eller av andre grunner ikke gjennomførte. Unntaket er Universitetet i Sørøst-Norge og VID vitenskapelige høgskole, som har ordinær eksamen på våren og bare hadde konteeksamen denne gang.

Den nasjonale deleksamenen blir vurdert etter bestått/ikke bestått og holdes i første semester på masteren. Eksamenen er felles for master i barnevernsarbeid og master i barnevern og knyttes til juridisk metode og hvordan man resonnerer knyttet til rettslige spørsmål på barnevernsfeltet.

På den frivillige pilot ble gjennomført før jul i 2022, da det deltok seks utdanningsinstitusjoner, fikk 43 prosent av kandidatene «ikke bestått.» 

Endringslogg: Mandag 13.januar kl 9.45: Lagt inn kommentarer fra HVL.

Powered by Labrador CMS