Mange tomme studie­plasser etter nye signaler om masterkrav

Ved Universitetet i Bergen ble det i år utlyst 50 studieplasser i master i barnevern og barnevernsarbeid, men bare totalt 10 studenter møtte opp. Nå rett før eksamen er det bare 9 studenter igjen.

— På grunn av det kommende masterkravet hadde jeg trodd at det var et større ønske blant ansatte på barnevernsfeltet om å styrke kompetansen sin med en mastergrad. Jeg tenkte jeg kom til å bli den yngste i gruppen, men jeg er faktisk eldst, sier masterstudent Marte Låstad Fortun (25).

Sådde usikkerhet

Da ny barnevernslov ble vedtatt høsten 2021, var det ett punkt som fikk konsekvenser for universiteter og høgskoler. Stortinget ville at det skulle bli obligatorisk med masterutdanning for alle ledere og faglig ansatte som skal jobbe i barnevernet, med tidsfrist innen 2031. 

Dermed bevilget regjeringen penger til å opprette 300 studieplasser i to ulike masterretninger, master i barnevern, forbeholdt de som har bachelor i barnevern, og master i barnevernsarbeid, som slipper inn studenter med litt flere bakgrunner enn barnevernsbacheloren.

Så fikk Norge ny regjering, og Kjersti Toppe (Sp) ble ny barne- og familieminister. Og hun er ikke sikker på at masterkrav er så lurt. Et nytt forslag ble sendt på høring med høringsfrist sist sommer med forslag om å oppheve masterkravet (se faktaboks). Forslaget ble møtt med massiv motstand.

— Det er ingen tvil om at lang erfaring i tjenestene har stor verdi, men erfaring fra dagens praksisfelt kan ikke erstatte den forskningsbaserte kunnskapen som må til for å bidra til nødvendige endringer, skrev Universitets- og høgskolerådet. Også kommunene som uttalte seg ønsket å beholde masterkravet. 

barnevern

Kraftig motbør mot forslag om å fjerne masterkrav. — Hopp og sprett-politikk

Avklaring først til våren

Khrono har stilt Barne- og familiedepartementet flere spørsmål om saken, om Toppe vil fremme forslaget om å fjerne masterkravet og når de planlagte lovendringene i så fall vil bli lagt fram for Stortinget.

— Høringsnotatet med forslag til endringer i barnevernsloven er en del av regjeringens arbeid med en kvalitetsreform i barnevernet. Kvalitetsreformen skal legges fram for Stortinget våren 2025 som en lovproposisjon med meldingsdel, svarer departementet.

12 universiteter og høgskoler tilbyr master i barnevern og / eller barnevernsarbeid. 7 av dem har færre oppmøtte studenter høsten 2024 enn det de fikk tildelt plasser for våren 2022.

Tallene spriker imidlertid. Universitetet i Bergen (UiB) har 40 ledige studieplasser, mens Universitetet i Stavanger har 20. OsloMet på den andre siden har overoppfylt sine plasser, og ved Universitetet i Sørøst-Norge forteller de om vekst, og at de nærmer seg målet om å ta opp 40 studenter årlig på sin deltidsbaserte masterutdanning.

Hulda M. Gunnarsdottir og Ida Bruheim-Escobar ved Universitetet i Stavanger skriver til Khrono at de neste høst vil tilby masterstudiet på deltid, da de har oppfattet det slik at de studiesteder som tilbyr fleksibilitet i utdanningsløpet, for eksempel master på deltid, ikke har opplevd den samme nedgangen. 

barnevern

Tredobler antall masterplasser i barnevern

Overrasket over at de var så få

Blant de som har merket usikkerheten aller tydeligst, er Universitetet i Bergen. I 2020 hadde universitetet 48 studenter som tok barnevern. For høsten 2024 hadde UiB utlyst til sammen 50 studieplasser i master i barnevern og barnevernsarbeid, men nå er det altså bare 9 igjen.

Masterstudent Marte Låstad Fortun forteller at hun ble overrasket da hun møtte opp og ble møtt av en liten gruppe studenter. Barnevernsstudentene Khrono møter på UiB har nettopp hatt et seminar om kompleksitetsteori, og glassveggene er fulle av notater i et komplekst system.

— Hva tenkte du da du så at dere var så få?

— Jeg tenkte: Oi! Men samtidig var det litt deilig at vi var få. Fordelen er at vi får veldig god oppfølging og blir godt kjent med foreleserne. Og så er vi få nok til at vi løfter hverandre opp sånn at alle kommer gjennom. Det kan jo være litt skummelt å ta master — kravene er høyere.

— Vi er en veldig god gjeng, sier Robin Hogstad inn. Medstudentene nikker.

— Ja, vi får veldig god kontakt med hverandre og hjelper hverandre. Det er litt som en kollokviegruppe. Det føles veldig trygt, sier Lina Tungodden.

Hun sier at hun tror det har vært en del bevissthet blant folk på feltet om masterkravet for å jobbe i barnevernstjenesten, men at dette ikke var hovedgrunnen til at hun søkte:

— Jeg har alltid tenkt at jeg skulle ha master fordi jeg er opptatt av høyere utdanning og fordi det er en krevende jobb. Barnevernsyrket er et vanskelig yrke med mye turnover. Med master står en sterkere i yrket sitt, sier hun.

Litt uenige om masterkrav

Studentgruppen er ikke helt enig om det er riktig å ha et krav om master for å kunne jobbe i barnevernstjenesten.

— Selv ønsker jeg meg mest og best mulig kunnskap før jeg går ut og møter de jeg skal jobbe med. I sosionomstudiet var det lite om barnevern i utdanningen. Men om man tar master fordi man må og ikke fordi man vil, er jeg mer usikker på verdien i det, sier Fortun.

Tungodden peker på at barnevernsyrket er et komplisert arbeid som gjør at man har behov for mye utdanning.

— Men det behøver ikke nødvendigvis være en mastergrad. Jeg tror også det kan være vanskelig for folk i yrket å se for seg at de trenger en master. Det er et hakk opp, det høres litt hardt og vanskelig ut.

Hogstad sier at det er positivt med styrking av barnevernsfaglig kompetanse, men at man samtidig kan risikere å miste flinke arbeidere om masterkravet innføres.

— Det er mange praktikere på feltet som er ekstremt flinke med folk, men som ikke er like gode på skolebenken, sier han.

barnevern

Regjeringen vil lempe på master­krav i barnevernet. — Jeg er skuffet

80 prosent av studentene forsvant

Ledelsen for masterutdanningene i barnevern og barnevernsarbeid ved UiB sier det er for tidlig å komme med bastante konklusjoner om hva nedgangen skyldes. 

— Fra 2031 vil masterkravet gjelde for ansatte i barnevernet ved kommuner og institusjoner. UiB oppskalerte studietilbudet med en forventning om at det nye kravet ville føre til økt studenttall, men vi ser nå at effekten ikke kommer så raskt, sier programansvarlig og førsteamanuensis Olin Blaalid Oldeide ved Institutt for helse, miljø og likeverd ved Universitetet i Bergen.

Hun sier videre at UiB tidligere rekrutterte blant annet fra fakultetets egen bachelor i spesialpedagogikk, pedagogikk og andre relevante utdanninger. Fra 2022 kom det nye nasjonale retningslinjer for helse- og sosialfagene (Rethos), og studentene fikk begrensede muligheter til å søke seg direkte til masterstudiet

— Hva gjør dere med saken? 

— UiB opprettet masterutdanning i barnevern og barnevernsarbeid i tråd med nye forskrifter. Framover vil vi fortsette dialogen med kommunene om hvordan UiB kan bidra til at barnevernstjenesten vil nå kompetansekravene innen 2031. Vi vil også bidra i evalueringen av Rethos-arbeidet vedrørende kompetanseutviklingen på barnevernsfeltet, sier hun.

— Vi har hørt at dere hadde ansatt flere nye faglig i forventning om mange masterstudenter på begge retninger. Hva gjør dere med disse nå? 

— Vi har i hovedsak møtt ressursbehovene på de nye mastergradene ved å omdisponere interne ressurser, sier Olin Blaalid Oldeide.

Har gode tall fortsatt

Ved barnevernsutdanningen ved OsloMet har de fortsatt gode søkertall for sine masterutdanninger, og ligger godt over de tildelte plassene de fikk våren 2022. Anne Britt Djuve er leder for Institutt for sosialfag ved OsloMet, og sier til Khrono at hun synes det er vanskelig å vite sikkert hva endringene i søknads- og møtt-tall på masterne nasjonalt skyldes.

— Vi tror det er en kombinasjon av ulike forhold som bidrar til at rekrutteringen totalt har gått ned: For det første er svært mange av disse studentene i fullt arbeid ved siden av studiene, og det tilrettelegges i liten grad for dette fra arbeidsgiversiden. Dermed er det særdeles krevende å fullføre. Dette har nok mange kolleger som vurderer å søke selv fått med seg, sier Djuve.

— I tillegg har det vært svært høy strykprosent på nasjonal deleksamen i juss, det kan nok også ha «skremt vekk» en del potensielle søkere. Og i tillegg kommer det du egentlig spør om — fram og tilbake om hvilke krav til utdanning som faktisk skal gjelde har neppe bidratt til høy og stabil søking. Men vi har ikke noe grunnlag for å mene noe om hvor viktige hvert av disse forholdene er, sier Djuve.

sommer i khrono

Ber Oddmund Hoel ta en prat med statsråd Toppe om barnevern

— Toppe utspill skapte usikkerhet

Ved VID vitenskapelige høgskole har møtt-tallene på de to barnevernsfaglige masterne, heltid og deltid, gått ned fra totalt 97 i 2022 til 58 i 2024.

— Kjersti Toppes utspill rett før søknadsfristen i vår skapte usikkerhet. Jeg tror at mange sitter på gjerdet nå og ser hva utfallet av dette blir, sier dekan Mona-Iren Hauge.

Hun sier at dette også kan gjelde arbeidsgiverne, som kan være tilbakeholdne med å tilrettelegge for at ansatte kan ta mastergrad ved siden av jobben når det er usikkert om kravet opprettholdes.

Ved VID er de barnevernsfaglige masterne samlingsbaserte og de fleste studentene er i arbeid. Programmene er skreddersydd for de som er i arbeid, ifølge dekanen.

Hauge mener at universiteter og høgskoler burde få honnør for å ha kastet seg rundt og blitt med på regjeringens satsing på kompetanseheving i barnevernet. VID fikk 40 nye studieplasser til satsingen og satte i gang fra høsten 2022. 

De nye kompetansekravene var knapt lovfestet før barne- og familieminister Kjersti Toppe foreslo endringer våren 2024.

Hauge påpekte overfor Khrono i august at utdanningene har brukt svært mye ressurser for å være med på satsingen på nye mastere på barnevernsfeltet.

— Det viktigste er likevel hensynet til barn og unge med sammensatte utfordringer. Jeg mener at vi burde ha et høyt ambisjonsnivå på vegne av disse og gi ansatte kompetansen som kan gi dem trygghet når de skal møte utfordringene, sa hun.

Usikkerhet knyttet til nasjonale krav

Ved UiS hadde de i høst 15 frammøtte på sin master i barnevernsarbeid, mot 35 i 2023. Planlagte studieplasser var 25.

— Vi hadde gode søkertall, så at flere valgte å takke nei, kan henge sammen med usikkerheten rundt masterkravet, sier Hulda M. Gunnarsdottir, programleder, og vikarierende programleder Ida Bruheim-Escobar, ved utdanningen ved UiS.

De to forteller at de har oppfattet det slik at de studiesteder som tilbyr fleksibilitet i utdanningsløpet, for eksempel master på deltid, ikke har opplevd den samme nedgangen. 

— Universitetet i Stavanger sikter mot å tilby master på deltid fra og med høsten 2025 og vi håper og tror dette vil endre kurs, skriver Gunnarsdottir og Bruheim-Escobar til Khrono.

De to trekker også fram at det i dag er tilrettelagt for støtte for de som vil ta videreutdanning innen barnevern, men ikke de som tar master.

— Vi antar dette gjør det vanskelig for barnevernstjenestene å tilrettelegge for at ansatte skal kunne studere på fulltid, svarer de to.

— Hva betyr nedgangen i frammøtet for dere og kommer dere til å fortsette å satse på denne masteren?

— Universitetet i Stavanger kommer til å fortsette å satse på denne masteren. Master i barnevernsarbeid skal dekke et kompetansebehov i barnevernet. Det er et viktig samfunnsoppdrag. Kompetansebehovet er fortsatt gjeldende, og det vil være uheldig om fremtidens barnevernsarbeidere ikke får tilgang på utdanning som ruster dem til å ivareta de komplekse oppgaver som ligger til barnevern som fagområde.

Positiv utvikling ved Sørøst-Norge

Ved Universitetet i Sørøst-Norge (USN) kan de fortelle om en motsatt trend. Der har de tilbud om master på deltid. Høsten 2022 hadde de 22 studenter som kom, høsten 2024 28 og høsten 2024 35 studenter.

— Vi er fornøyd med den positive utviklingen i antall studenter som er tatt opp per studieår, og vi gleder oss over at vi nærmer oss målet om opptak av 40 studenter per år, sier Hans A. Hauge, leder for Institutt for helse-, sosial- og velferdsfag ved USN, til Khrono.

barnevern

Kraftig motbør mot forslag om å fjerne masterkrav. — Hopp og sprett-politikk

Endrer til master i barnevernsarbeid

Ved Høgskolen i Innlandet, nå Universitetet i Innlandet, forteller seksjonsleder Heidi Lonnerud ved seksjon for sosialfaglig arbeid, at de opprettet master i barnevern høsten 2023 med 20 studieplasser. 

— Det var 12 studenter som møtte. Studentene kan velge å ta studiet på deltid eller heltid, eller en blanding. Det ble besluttet å fryse masterstudiet for opptak høsten 2024 på grunn av få søker og lavt oppmøte året før og man endrer nå til master i Barnevernsarbeid fra høsten 2025, sier Lonnerud, og legger til:

— Vi oppretter master i barnevernsarbeid høsten 2025 med 20 studieplasser. Studentene kan velge å ta studiet på deltid eller heltid.