Særlig uavhengig stilling

Nord: Ingen særlig uavhengige. NTNU: Alle er særlig uavhengige

Det er stor forskjell på hvordan staten og staten tolker den stramme unntaksbestemmelsen «særlig uavhengig stilling».

Staten (Kunnskapsdepartementet) har så langt ikke svart på våre spørsmål om hvorfor staten (NTNU) og staten (Nord universitet) har så forskjellig syn på bruken av særlig uavhengige stillinger.
Publisert

— Dette er en streng unntaksbestemmelse med strenge vilkår, sier Vigleik M. Aas, leder for Arbeidstilsynets svartjeneste.

Fakta

Særlig uavhengig stilling

Kan du svare ja på alle disse spørsmålene kan det være at du har en særlig uavhengig stilling, skriver Arbeidstilsynet på sine nettsider:

  • Har arbeidstakeren mulighet til å prioritere arbeidsoppgavene sine? 
  • Har arbeidstakeren mulighet til å bestemme når arbeidet skal utføres, og hvordan det utføres?
  • Har arbeidstakeren mulighet til å delegere arbeidsoppgaver til andre?
  • Har arbeidstakeren en overordnet og ansvarsfull stilling med mulighet for å forplikte virksomheten rettslig eller økonomisk? 
  • Har arbeidstakeren mulighet til å påvirke frister og andre ytre forutsetninger for arbeidet? 
  • Styrer arbeidstakeren egen arbeidstid, uten at arbeidsgiver kontrollerer når og hvor lenge arbeidstakeren jobber? 
  • Gjenspeiler lønnen ansvaret og selvstendigheten som ligger i stillingen?

Kilde: Arbeidstilsynet.no

I forrige uke meldte Norsk sykepleierforbund at de er bekymret for rekrutteringen av ansatte med doktorgrad til sykepleierutdanningene. Det pekte på bruken av særlig uavhengige stillinger som noe av årsaken til at utdanningene sliter med å gjøre seg attraktive.

De særlig uavhengige stillingene er unntatt arbeidstidsreglene, og bruker heller arbeidsplaner for å beregne normalarbeidsuke. Disse planene er det flere som mener er urealistiske, og konsekvensen blir at ansatte jobber mye mer enn de 37,5 timene en normalarbeidsuke har.

— Fra Arbeidstilsynets side ser vi tendenser til overbruk av dette unntaket som som egentlig ikke kvalifiserer, sier Aas.

Han presiserer at han uttaler seg på generelt grunnlag, og at Arbeidstilsynet ikke har tatt stilling til måten universitetene bruker unntaket på.

Staten er uenig med staten

Men ved universitetene er det forskjellig hvordan unntaket brukes. Ved Nord universitet, for eksempel, brukes det ikke i det hele tatt.

— Det skal mye til for at en stilling kvalifiserer som særlig uavhengig, sier fakultetsdirektør Bjarte Toftaker ved Fakultet for sykepleie og helsevitenskap.

Mens hos naboen i sør, NTNU, er ikke unntaket et unntak, men en hovedregel.

— Det hadde vært veldig vanskelig for oss hvis noen hadde vært særlig uavhengige og andre ikke. Det hadde blitt mye administrasjon og veldig komplisert, sier helsedekan Siri Forsmo.

— Når det ansettes i en vitenskapelig stilling, er den kategorisert som særlig uavhengig.

Det er med andre ord stor forskjell på hvordan arbeidsgiveren staten og arbeidsgiveren staten tolker den samme unntaksbestemmelsen i loven.

— Sykepleierforbundet peker blant annet på at enkelte ansattgrupper har så liten forskningstid, og så mye fastlagt undervisningstid, at de ikke kan kategoriseres som særlig uavhengige?

— En kan diskutere om for eksempel universitetslektorene kunne vært klassifisert på andre måter, men jeg forholder meg til det universitetet har bestemt. Alle i undervisnings- og forskerstilling regnes som særlig uavhengige. 

Ved tvil, følg hovedregelen

I Arbeidstilsynet fastholder de at arbeidsgiver skal «falle tilbake på hovedregelen om at arbeidstidsreglene gjelder» dersom det er tvil.

— Det er et råd, ikke bare til arbeidstaker, men også til arbeidsgiver. En kommer kanskje gunstig ut av det når en slipper å betale overtid, men det kan bli desto dyrere om det blir en rettssak, sier Vigleik M. Aas.

— Skal det gjøres individuelle vurderinger?

— Ja, det skal det. Men hvis det er flere stillinger med helt identisk innhold så kan en si at vurderingen er gjort for alle når en har gjort den for en. Samtidig må man kunne dokumentere at man har tatt stilling til arbeidsoppgaver, grad av selvstendighet og andre ting ved en eventuell tvist.

Tilsynet har en lang liste med kontrollspørsmål(se faktaboks). I utgangspunktet skal en kunne svare ja på alle disse for å regnes som særlig uavhengig, skriver de på sine nettsider og legger til at også kan være andre faktorer som spiller inn.

— Hvis vi ser på vitenskapelig ansatte, la oss si stipendiater som skal forske og skrive en doktorgradsavhandling, så vil nok de i utgangspunktet kunne sies å høre hjemme i kategorien særlig uavhengig stilling, sier Aas.

— For eksempel er jo ikke en skriveprosess nødvendigvis strømlinjeformet i tråd med et vanlig arbeidstidsmønster. Noen ganger kommer inspirasjonen på kvelden og en kan bli sittende til langt på natt uten at det nødvendigvis er skadelig på den måten arbeidstidsreglene skal beskytte mot. Men som sagt: Det må gjøres en individuell vurdering for den enkelte stilling om den er tilstrekkelig uavhengig.

— Hva med ansatte som har en andel undervisning, og med det må møte til tid på sted?

— Lovverket gir egentlig ikke noe veldig presist svar på dette. Det er domstolene som eventuelt må dra opp en linje her. Alle stillinger vil nødvendigvis ha noen møter og annet som arbeidstaker ikke har full rådighet over, men begynner en først å blande inn fast oppmøtetid og -sted ender man veldig fort med at det ikke er tilstrekkelig uavhengig.

Ber departementet ta ansvar

Sykepleierforbundets leder Lill Sverresdatter Larsen ber nå Kunnskapsdepartementet rydde opp.

— Departementet har gitt klare retningslinjer, men de følges ikke i sektoren. Departementet må inn her og ta det ansvaret de har, sier hun.

Kunnskapsdepartementet har så langt ikke besvart Khronos henvendelser.

Powered by Labrador CMS