Vi må kunne stole på informasjonen som ligger i Kanalregisteret

Denne teksten er et debatt­inn­legg. Inn­holdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.

Norge er et av få land som har et kvalitetsregister over vitenskapelige tidsskrifter. Det er prisverdig, og Det Nasjonale publiseringsutvalget skal ha ros for den viktig innsatsen de gjør for å opprettholde kvaliteten på vitenskapelige tidsskrifter. 

Dessverre lider Kanalregisteret av manglende ressurser, noe som gjør seg utslag i at altfor mange useriøse tidsskrifter er registrert og at det tar for lang tid å nulle disse.

Debatt ● Arbeidsutvalget i Det nasjonale publiseringsutvalget

Dette svarer de på: Vår metode er å lytte til forskere med spesial­kompetanse

Dersom forskere og institusjoner skal benytte Kanalregisteret som en rettesnor, er det viktig at man kan stole på den informasjonen som ligger der. Et tidsskrift som gir publiseringspoeng skal være et seriøst tidsskrift hvor en grundig fagfellevurdering sikrer kvaliteten. Slik er det dessverre ikke. Det kan virke som tidsskrifter har blitt listet opp mer eller mindre tilfeldig. 

En rekke tidsskrifter har nylig blitt nullet som følge av bekymringsmeldinger, og det er bra. Mange av disse hadde ingen eller svært få norske forfattere. Det var først da bekymringer ble rettet mot tidsskrifter som benyttes flittig av norske forfattere, at de store protestene kom. Et eksempel på et slikt tidsskrift er Fuel.

Debatt ● Per S. Refseth og Morten Oksvold

Publiserings­utvalget anbefaler å melde inn bekymringer. Vi forsøkte.

Publiseringsutvalget gir oss ingen svar på hvorfor det, på et vedtaksmøte i januar, ble vedtatt at Fuel fortsatt skal være registrert som et topptidsskrift, etter at en av de ansvarlige redaktørene med umiddelbar virkning trakk seg og blottla en total mangel på kvalitetskontroll i redaksjonen. Dette informerte vi om i oktober i fjor.

Vi savner også en redegjørelse for hvordan Publiseringsutvalget innhenter informasjon og vurderer tidsskrifter som har blitt flagget på grunn av underlige fraser. 

De velger heller å sette søkelys på én av flere analysemetoder, såkalte frasesøk. Ja, vi kaster ut et stort garn når vi gjennomfører frasesøk, og det trengs. Effektive analysemetoder som kan kategorisere store mengder artikler, er helt nødvendig for å møte flommen av feilinformasjon som nå truer vårt kunnskapsgrunnlag. Frasesøk på uvanlige, meningsløse og misvisende formuleringer har vært én av flere metoder for å flagge mulige problematiske tidsskrifter. 

Det er svært tidkrevende å gjennomgå enkeltartikler i detalj. Med frasesøk kan man, i løpet av sekunder, gjennomgå alle artikler som er publisert og få en oversikt over hvilke tidsskrifter som utmerker seg ved å publisere store mengder artikler med underlige fraser.

Debatt ● Arbeidsutvalget i Det nasjonale publiseringsutvalget

Tre råd i et uoversiktlig publiserings­landsskap

Det er ikke overraskende at tidsskrifter kan finne på å godta misvisende og feilaktige datatilgjengelighetsfraser. Det faller inn i rekken av tvilsom praksis i et dysfunksjonelt publiseringssystem hvor enorm profitt er drivkraften: publisering av artikler med meningsløst innhold, svært kort tid mellom innsending og akseptering, tvilsomme nettverk av redaktører og forfattere, massepublisering av fabrikkerte artikler med åpenbare alvorlige feil, rettelser av åpenbar falsifisering (hvis de i det hele tatt blir rettet), og anonyme varsler som ikke blir behandlet.

Det som derimot er overraskende, er at Publiseringsutvalget tar forklaringen fra f.eks. Elsevier for god fisk. Mener virkelig Publiseringsutvalget at «No data was used for the research described in the article» kan være et «standard svar» i originalartikler hvor figur etter figur viser data? Synes Publiseringsutvalget det er greit at tidsskrifter publiserer originalartikler hvor forfatterne kan velge å ikke dele data, når det ikke finnes noe legitim grunn for dette? Vi snakker tross alt om et stort antall artikler. 

publisering

Over 170 norske artikler er blitt publisert i tids­skrift som blir svartelistet

Ingen seriøs forsker ville funnet på å formulere noe slikt. For artikkelmøllene som masseproduserer fabrikkerte artikler, vil dette derimot være søt musikk.

Publiseringsutvalget nevner ikke et eneste konkret eksempel på tidsskrifter som de mener feilaktig har blitt flagget, basert på de nevnte frasene under datatilgjengelighet. Vi vil herved utfordre Publiseringsutvalget til å gi slike eksempler. Da vil vi få muligheten til å teste hvorvidt våre bekymringer var berettiget, ved hjelp av andre fiskeredskaper.

publisering

Nivå 2 for tidsskrifter kan stå for fall: — Betyr lite for den enkelte forsker