Roser fra Rice til Halvorsen og Hoel

Fakta

Curt Rice

• Gikk av som rektor ved NMBU i Ås våren 2023.

• Er tidligere rektor ved OsloMet.

Gjennom sommeren vil du bli kjent med folk i og rundt universitetene og høgskolene våre. I dag møter du Curt Rice. Rice gikk i vår av som rektor ved NMBU. 

— Hvordan vil du oppsummere arbeidsåret 2022-23?

— Det viktigste som har skjedd i dette arbeidsåret er at tusenvis av kandidater har fått kunnskap og kompetanse som de tar med seg ut i et arbeidsliv som skal oppleve store endringer de kommende årene. Vel så viktig er at forskningsfrontene som deres utdanning baseres på også har beveget seg og dette vil over tid vil bidra til økt levestandard i samfunnet.

Året har også blitt preget av flere utfordringer, for eksempel økte energikostnader og av skolepenger-saken.

For meg personlig, vil jeg si at anledningen til å lede NMBU frem til en ny strategi mot 2030 og æren av å samarbeide med en fantastisk gruppe med studentledere og de andre som jeg har jobbet tettest med er høyt på lista av årets mest givende aktiviteter.

— Hva blir den største utfordringen i året som kommer? 

— En av de største utfordringene fremover vil være å finne ut hvordan vi skal opprettholde og videreutvikle et internasjonalt preg ved norske universiteter i lys av innføringen av skolepenger. Vi må bruke de åpningene som finnes i den nye loven – mer fokuserte og aktive utvekslingsavtaler, mer målrettede rekruttering fra EU/EØS, gjerne borgere fra slike land som selv har innvandrerbakgrunn, og utvikling av et forsvarlig stipendprogram.

— Hva er ditt forhold til selvplagiering? 

— Dette er et uhyre interessant tema som i bunn og grunn har med åndsverk å gjøre. Hvis man har gitt bort rettighetene til sitt eget arbeid, så skaper det en kontekst der begrepet selvplagiat faktisk kan være relevant. Derfor er det en interessant sammenheng mellom selvplagiat og open access-publisering, noe som jeg har skrevet om andre plasser.

For å ta et forenklet eksempel: Hvis man skriver en ph.d.-avhandling som monografi for å så senere publisere den som ei bok, vil en tradisjonell tilnærming til publisering av boka - med rettigheter som gis bort til forlaget - skape en situasjon der man står i fare for å plagiere seg selv senere. Kan man i en senere artikkel bruke en innledning eller metodebeskrivelse som var i den avhandlinga? Kan man bidra med et kapittel fra avhandlinga til ei bok som samler flere relevante kapitler fra nyere avhandlinger? Hvis man gjør det uten å ha ordnet med rettighetene, driver man med selvplagiat? Er det forskeren eller forlaget som eier stoffet i slike situasjoner? Dette er en viktig debatt som jeg håper CC-BY lisenser vil parkere, til forskerens fordel.

— Forslag til ferielektyre?

— Jeg har tenkt å lese Inga Strümkes «Maskiner som tenker», Stuart Richies «Science Fictions», Jennifer Eberhardts «Biased», og så skal jeg lese opp igjen en fantastisk roman av Gry Strømme, «Under samme sol».

— Hvem fortjener ei rose, og hvem fortjener en kaktus?

— Jeg har lyst til å gi bort to roser. En skal til Kristin Halvorsen, som gikk inn i en ekstrem krevende situasjon i Norges forskningsråd og geleidet både sektoren og sektorens politisk ledelse til et sted der vi nå kan se fremover. Den andre har jeg lyst til å gi til statssekretær Oddmund Løkensgard Hoel, som jeg i stadig større grad opplever som en god samtalepartner for mange ledere i sektoren.

Kaktusen må gå til Ron DeSantis, som griper inn i akademisk frihet i USA på en sjelden måte. Watch out for this guy!

— Hva (er det beste) håper du skal komme ut av den ekstreme oppussinga Ola Borten Moe har varsla for universitetene og høgskolene?

— Vi må ha rykte på oss blant både politikere og allmennheten om at vi er en sektor som forvalter samfunnets ressurser på en klok måte. Dette er grunnlaget for eventuelt økte satsinger der vi får lov og tydelige forventninger om å bidra til gode løsninger for samfunnet, for eksempel knyttet til bærekraft. Uten et slikt omdømme, kommer vi ingen vei. Hvis resultatet av Ola Borten Moes ekstreme oppussing er større tillit i regjeringspartiene, så kan det være verdt noe.