forskning

Norske forskere har produsert 1000 flere artikler i 2020 enn året før

Koronapandemi eller ikke. Forskere knyttet til norske institusjoner produserte flere artikler i 2020 enn året før.

De siste ti årene har norske forskere doblet sitt internasjonale samarbeid ved publisering av vitenskaplige artikler.
Publisert Oppdatert

OBS! Denne artikkelen er mer enn tre år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

(Saken blir oppdatert.)

Unit (Direktoratet for fellestjenester og ikt innen høyere utdanning og forskning) har lagt fram tallene for publisering av forskning i 2020.

Tallene viser at 27.815 forskere fra 128 institusjoner i 4 sektorer rapporterte 28.181 vitenskapelige publikasjoner i 2020. Dette er en økning på mer enn 1000 publikasjoner sammenlignet med 2019.

Økningen fra 2018 til 2019 var på ca 1400 artikler, så veksten er noe lavere i 2020 enn året før.

Fakta

CRIStin

CRIStin er det nasjonale forskingsinformasjonssystemetCurrent Research Information System in Norway.

Publikasjonsdatabasen Norsk vitskapsindeks (NVI) er ein del av CRIStin. Cristin blei etablert i desember 2010.

Formålet er å henta inn og stilla saman informasjon for forskingsinstitusjonane ut frå prinsippet om open tilgang for alle. CRIStin skal også dokumentera, presentera og gjera ope tilgjengeleg kvalitetssikra data om vitskapleg publisering i ein felles, nasjonal database, som grunnlag for finansieringssystema i universitets- og høgskulesektoren, instituttsektoren og dei regionale helseføretaka.

I dag er det 160 institusjonar innanfor universitets- og høgskulesektoren, instituttsektoren og i helsevesenet som brukar Cristin.

CRIStin er eit samarbeidstiltak lagt under Kunnskapsdepartementet.

Kjelde: Cristins nettsider

Idrettshøgskolen best

I 2020 er det igjen Norges idrettshøgskole som har fått publisert mest per faglig ansatt. Tallet for 2019 var 2,37, mens tallet for 2020 er 2,42. Dette er publiseringspoeng fordelt per faglig ansatt.

Og publiseringspoengene er beregnet gjennom det som bli kalt Norsk vitenskapelig indeks (NVI), der artikler publisert i ulike systemer har ulik verdi.

Universitetet i Oslo er nest best, og på tredjeplass denne gangen private MF vitenskapelige høyskole.

I tillegg til MF er det blant de private høgskolene Handelshøyskolen BI og Ansgar høgskole som gjør det best, mens blant de statlige høgskolene er Høgskulen i Volda best. I 2019 var det Høgskolen i Østfold som hadde flest publiseringspoeng per faglig ansatt.

Blant de vitenskaplige statlige høgskolene er det Høgskolen i Molde som er best med sine 1,03 publiseringspoeng per faglig ansatt.

Hele oversikten finner du i bunnen av artikkelen.

Hardt arbeid

Rektor Lars Tore Ronglan forklarer Norges Idrettshøgskoles stadige topping av listene slik:

— Bakgrunnen er hardt arbeid over mange år med å bygge sterke forskningsmiljøer og utvikle samarbeidet med sterke internasjonale partnere. Så handler det om bevisst nyrekruttering og utvikling av våre yngre forskere i tett samarbeid med de etablerte. Sist men ikke minst; erfaringsdeling og kunnskapsutveksling mellom forskningsmiljøene på institusjonen slik at vi kan lære av hverandre, skriver Ronglan i en epost.

Han forklarer at det er viktig å få en god plassering.

— Det er alltid bra å få bekreftet at vi er en forskningsintensiv høyskole. Så betyr nok internasjonale forskningsrangeringer enda mer for oss som spesialinstitusjon, der våre gode rankinger bidrar til å gjøre oss enda mer attraktiv som studie-/arbeidssted og som samarbeidspartner med gode forsknings- og utdanningsmiljøer internasjonalt, skriver Ronglan.

NIH-rektoren understreker at institusjonen har en tydelig forventning til sine ansatte.

— Vi fordeler oppmerksomheten jevnt på utdanning og forskning og har tydelige forventninger til at våre vitenskapelig ansatte skal bidra på begge områder. I tillegg arbeider vi bevisst for at våre forskningsresultater skal formidles bredt, både til forskerfellesskapet og til samfunnet. Forskningspublisering er viktig, men like viktig er det å få formidlet vår forskning til arbeidslivet, organisasjonslivet og storsamfunnet, forklarer Rongland i eposten.

Flere kvinner

Trenden med en økende andel kvinner som publiserer, fortsatte i 2020. Totalt er kvinneandelen blant publiserende forskere 44,8 prosent, mot 39,1 prosent i 2011. Størst er kvinneandelen innen medisin og helsefag, der 53 prosent av de publiserende forskerne er kvinner.

Unit trekker også fram at internasjonalt samarbeid øker. Stadig flere forskere ved norske institusjoner sampubliserer med forskere ved utenlandske institusjoner.

De viser også til at det i løpet av året har blitt registrert flere publikasjoner og andre resultater som kan knyttes til covid-19-forskning.

Ti år med rapportering

Rapporten for 2020 er den tiende med det som blir kalt NVI-rapporteringen gjennom forskningsdatabasen Cristin.

Unit trekker fram at det totalt ble skrevet mer enn dobbelt så mange vitenskapelige publikasjoner med internasjonalt samarbeid i 2020 som i 2011.

Norske forskere har i hele tiårsperioden mest utstrakt samarbeid med USA og Vest-Europa. Samtidig ser vi at den prosentvise økningen er størst i samarbeid med land som Brasil (344 prosent økning), Kina (330 prosent), Polen (272 prosent), India (250 prosent) og Australia (227 prosent) i samme tiårsperiode.

Mer åpen publisering

Det har også vært en sterk vekst i publisering i åpne tidsskrifter. Fra 2013 til 2020 er denne mer enn doblet, skriver Unit.

Les her om talla for 2018

Vitenskaplig publisering ved norske universiteter og høgskoler i 2020

Institusjon Publiseringspoeng totalt Per faglig ansatt 2020 Per faglig ansatt 2019
Norges idrettshøgskole291,402,402,37
Universitetet i Oslo6806,671,851,86
MF vitenskapelig høyskole157,941,822,06
Universitetet i Bergen3629,931,551,49
Universitetet i Stavanger1332,481,361,36
NTNU6544,201,331,26
Handelshøyskolen BI455,911,261,12
NMBU1057,141,231,18
Ansgar høyskole20,301,221,66
Fjellhaug Internasjonale Høgskole17,151,210,33
Norges handelshøyskole294,431,070,95
Høgskolen i Molde156,761,030,74
Universitetet i Agder938,401,031,04
UiT Norges arktiske universitet2233,401,010,97
OsloMet1313,510,990,90
Høyskolen for ledelse og teologi12,410,970,96
VID vitenskapelige høgskole252,250,880,75
Nord universitet728,630,870,67
Høyskolen Kristiania213,060,840,78
Høgskulen i Volda188,950,820,46
Universitetet i Sørøst-Norge904,270,810,74
Høgskolen i Østfold277,040,750,73
Høgskolen i Innlandet475,390,730,74
Høgskulen på Vestlandet795,430,690,65
Steinerhøyskolen9,630,610,76
Dronning Mauds Minne Høgskole63,130,610,48
Lovisenberg diakonale høgskole41,960,610,43
Samisk høgskole27,320,560,36
NLA Høgskolen86,000,510,37
Totalsum29325,101,24

Kilde: DBH/NVI/Unit

Powered by Labrador CMS