EU: Vil ha mer åpen publisering uten betaling for forfattere og lesere

EU-rådet vil ha mer publisering av forskning uten betaling for lesere og forfattere. Det går fram av en uttalelse fra EU-rådet som ble vedtatt tirsdag.

I uttalelsen heter det at økte kostnader både for «tilgang til vitenskapelige publikasjoner og vitenskapelig publisering, fører til ulikheter og er ikke bærekraftige for offentlige som finansierer forskning og institusjoner som er ansvarlige for bruken av offentlige midler».

Det reduserer dessuten «tilgjengelige midler til forskning», heter det.

I forlengelsen av dette pekes det på «viktigheten av modeller for vitenskapelig publisering med åpen tilgang som ikke er profittdrevet, der det ikke kreves betaling av forfattere og lesere». Det vises videre til modeller som ikke er avhengig publiseringsavgifter, såkalt Article Processing Charge (APC), eller lignende forfatterbetaling.

Har jobbet for felles uttalelse

Innholdet kommer ikke som en stor overraskelse. Det har vært kjent at det svenske EU-formannskapet de siste månedene har jobbet for å få på plass en felles uttalelse om alternative modeller for åpen publisering. Uttalelsen som ble offentliggjort tirsdag formiddag er i tråd med tidligere utkast, som også er omtalt i Khrono.

Men nå er det altså mer enn bare et utkast.

les også

Skarp kritikk av høye forfatter­betalinger

— Om vi virkelig tror på åpen forskning, må vi sikre at forskere kan gjøre funnene sine tilgjengelig og gjenbrukbare, og at vitenskapelige artikler av høy kvalitet er åpent tilgjengelig for alle som trenger å lese dem. Dette bør spesielt gjelde for forskning som nyter godt av offentlig finansiering, det som er betalt av alle skal være tilgjengelig for alle, heter det i en kommentar fra den svenske utdanningsministeren, Mats Persson, tirsdag formiddag.

Det er i tråd med uttalelsen fra EU-rådet, der det heter at «umiddelbar og ubegrenset åpen tilgang bør være normen ved publisering av forskning som involverer offentlige midler».

Press for alternative modeller

Dette er strengt tatt ikke nytt. Plan S krever allerede at all forskning som finansieres av aktørene bak Coalition S, deriblant EU og Norges Forskningsråd, skal publiseres åpent.

I forlengelsen av dette har det lenge vært advart mot høye forfatterbetalinger.

«Forfatterbetaling er i ferd med å bli en dominerende forretningsmodell som erstatter eller kombineres med abonnement,» het det i en rapport som ble offentliggjort tidligere i år, skrevet på oppdrag fra det norske publiseringsutvalget.

les også

Rapport: Har gjort de mektige enda mektigere

Der beskrev de hvordan tradisjonelle forlag gikk over til såkalt gull-publisering, der forfattere må betale for åpen publisering. Det varierer hvor høye avgiftene er, de er tidvis svært høye og det er anslått at forlagene tjener milliarder på forfatterbetaling.

Flere har presset på for alternative publiseringsmodeller. Flere har pekt på den såkalte diamantmodellen, der du har åpne tidsskrifter eller plattformer som ikke krever forfatterbetaling for publisering.

Pirker også ved fagfellevurderinger

I uttalelsen fra EU-rådet viser de ikke til en bestemt modell, men de peker på modeller som ikke er profittdrevet, der det ikke kreves betaling av forfattere eller lesere. Det heter også at en «understreker viktigheten av å støtte utviklingen av slike modeller, ledet av offentlige forskningsorganisasjoner».

Det heter også at det er viktig å «unngå situasjoner der forskerne får begrenset hvor de kan publisere på grunn av økonomi, ikke kvalitetskriterier».

I forlengelsen av dette oppfordres medlemslandene og EU-kommisjonen til å støtte opp om strategier for publiseringsmodeller uten betaling for lesere og forfattere, og til å lage «veikart eller handlingsplaner» for en «betydelig utvidelse av slike publiseringsmodeller».

les også

Masseflukt i protest mot «uetisk» høye publiseringspriser

I tillegg oppfordres EU-kommisjonen til å «undersøke og foreslå tiltak på EU-nivå, med sikte på å fjerne hindre for tilgang til og gjenbruk av offentlig finansierte forskningsresultater, samt publikasjoner og data for forskningsformål, samtidig som forskernes samtykke garanteres».

De pirker også ved fagfellevurderinger. Samtidig som betydningen av fagfellevurderinger understrekes, heter det at man «erkjenner at fagfellevurderingssystemet står overfor ulike utfordringer», med høyere press på fagfellene. Det heter at det er behov for åpenhet i fagfelleprosessene og for å «gi anerkjennelse til og belønne forskere for fagfellevurdering». Hva det siste betyr i praksis, står det ikke noe om.

Felles svar fra sektoren

Uttalelsen fra EU-rådet møtes med et felles svar fra en rekke tunge aktører på forskningsfronten, deriblant European University Association (EUA), med flere norske universiteter som medlemmer, Science Europe, der Norges Forskningsråd er medlem, og Coalition S.

Der heter det at det trengs konkretisering og klargjøring av detaljene, samt en eventuell justering i samarbeid med sektoren, men at flere av konklusjonene fra EU-rådet kan ha «betydelige implikasjoner for retningen til vitenskapelige kommunikasjonssystemer».

De viser også til at det innad i sektoren allerede jobbes med flere av de tingene det pekes på, blant annet gjennom en «Action Plan for Diamond Open Access», som ble lansert i mars 2022.

les også

Flukt fra tidsskrift: Redaktører og redaksjonsråd trekker seg

De peker videre på den ferske Coalition for Advancing Research Assessment (CoARA), som flere norske institusjoner har sluttet seg til.

«Beslutningstakere på regionalt, nasjonalt og EU-nivå har midlene til å støtte rammeverk for vitenskapelig kommunikasjon som ikke er profittdrevet. Universiteter, forskningsorganisasjoner, finansiører, biblioteker, samfunn, infrastruktur og forskere på alle nivåer av karrieren, er kritiske partnere i en dialog for å utvikle og implementere disse reformene. De er avgjørende for å sikre at reformer tar hensyn til behovene ulike for vitenskapelige og vitenskapelige miljøer», heter det i det felles svaret fra organisasjonene.