Publisering skal fortsatt telles – publiserings­utvalget skal nå utrede hvordan

Denne teksten er et debatt­inn­legg. Inn­holdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.

Publiseringsindikatoren fyller flere formål. Den gir oversikt over og innblikk i forskningen og inngår i offisiell statistikk og styring. Regjeringen har sagt at dette skal fortsette selv om indikatoren opphører i finansieringen av universiteter og høgskoler. Samtidig har Kanalregistret fått større betydning enn før i et landskap der det har blitt krevende å se forskjell på gode og dårlige tidsskrifter. KD har derfor gitt publiseringsutvalget i oppgave å utrede videre utvikling av indikatoren.

Da regjeringen la frem Utsynsmeldingen, som handler om fremtidens kompetansebehov, ble det klart at den fulgte anbefalingene fra Hatlen-utvalget (2022), som hadde gjennomgått finansieringssystemet til universitets- og høgskolesektoren. Endringene innebærer at fra 2025 vil forskningsindikatorene, blant dem publiseringsindikatoren, ikke lenger påvirke budsjettene til universitetene og høyskolene. 

Debatt ● Holden, Skoie, Røeggen og Bakke

Hvordan ønsker vi at et fremtidig publiserings­­landskap skal se ut?

Vi i Det nasjonale publiseringsutvalget (publiseringsutvalget) har merket oss at mange tolker dette som at rapporteringen og det faglige arbeidet rundt indikatoren legges ned. Dette er på ingen måte riktig og vi finner det derfor betimelig å presisere hva som nå skal skje.

Statistikken fortsetter

For det første skal publiseringsindikatoren fortsette i finansieringssystemet til forskningsinstituttene og til helseforetakene. Disse bidrar til en tredjedel av forskningen og har dessuten medforfattere i en femtedel av publikasjonene fra universiteter og høgskoler. Begge disse sektorenes finansieringssystemer er gjennomgått de senere årene og for begge ønsker man å videreføre publiseringsindikatoren.

Debatt ● Guro Elisabeth Lind

Planen etter Plan S

For det andre understreker Regjeringen at rapportering og nasjonal statistikk for vitenskapelig publisering skal videreføres i alle tre sektorer, og at Kanalregisteret skal videreføres som en viktig informasjonskilde. Derfor skal organiseringen omkring indikatoren og utformingen av den nå utredes, og publiseringsutvalget har fått denne oppgaven. Publiseringsutvalget er et nasjonalt utvalg bestående av oppnevnte forskningsledere fra de tre sektorene som benytter publiseringsindikatoren. Utvalget har sitt mandat fra Kunnskapsdepartementet, rapporterer til Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse (HK-dir) og har det faglige ansvaret for Kanalregisteret, som også forvaltes av HK-dir.

En arbeidsgruppe leder arbeidet med utredningen

På et møte i publiseringsutvalget 15. september 2024 ble det besluttet å opprette en egen arbeidsgruppe som får i oppgave å lede arbeidet med utredningen. Arbeidsgruppen vil rapportere til publiseringsutvalget. I arbeidsgruppen sitter Tanja Storsul, prorektor for FoU ved OsloMet (UH-sektor), Jens Petter Berg, Oslo Universitetssykehus HF (RHF) og Henrik Urdal, direktør for PRIO – Institutt for fredsforskning (Instituttsektor).

Hva er regjeringen opptatt av?

I den forestående utredningen er det noen grunnleggende hensyn regjeringen ønsker at vi skal vektlegge. Vi skal hensynta behovene til finansieringssystemene i helseforetakene og forskningsinstituttene for en publiseringsindikator som stimulerer både til kvalitet og omfang i forskningsproduksjonen. Utredningen skal legge til grunn at vi fortsatt har behov for en god statistikk om vitenskapelig publisering som kan benyttes til styrings- og analyseformål og andre formål, både nasjonalt og ved forskningsinstitusjonene. 

Debatt ● oddmund løkensgard hoel

Kva betyr eigentleg endringane i finansieringssystemet?

Det er viktig at vi har en god avgrensning av publikasjoner som følger vitenskapelige metoder og normer for kvalitetssikring, slik dagens rapporteringsinstruks er et eksempel på. Utredningen skal hensynta forskernes behov for informasjon om kvalitet i fagfellevurderingene og andre redaksjonelle prosesser i tidsskrifter og forlag, som er funksjonen Kanalregisteret har i dag. Arbeidsgruppen som har utformet et utkast til strategi for vitenskapelig publisering etter 2024 kommer også med en klar anbefaling om å videreutvikle Kanalregisteret som et register over anbefalte publiseringskanaler og som portvokter mot useriøse kanaler og kanaler som opererer i gråsonen. Til slutt skal utredningen lete etter løsninger som gir lavest mulig samlede administrasjonskostnader og rapporteringsbyrde.

Tre alternativer skal undersøkes

Regjeringen ønsker at publiseringsutvalget skal vurdere tre alternativer, der det første alternativet ligner dagens organisering og som er mest mulig effektivt gjennomførbart i lys av endringene i finansieringssystemet til UH-sektoren og samtidig ivaretar instituttsektorens og de regionale helseforetakenes behov. Deretter ønsker regjeringen at vi utreder et alternativ som innebærer vesentlig reduserte samlede administrasjonskostnader og til slutt et alternativ som dekker flere av forskersamfunnets informasjonsbehov knyttet til vitenskapelig publisering og publiseringskanaler vesentlig bedre enn i dag.

publisering

Disse forskerne publiserer mest i Norge

Regjeringen er opptatt av at vi vurderer hvordan de angitte behovene blir dekket i andre land og at vi ser hen til internasjonale utviklingstrekk på feltet når vi utreder ulike løsninger.

Bred involvering

Publiseringsutvalget vil organisere arbeidet med utredningen gjennom en arbeidsgruppe med representanter fra de tre sektorene og arbeidsgruppen vil rapportere til publiseringsutvalget. I arbeidet med utredningen kommer vi til å legge stor vekt på å lytte til institusjonenes behov slik at vi presenterer noen anbefalinger til regjeringen som har bredest mulig oppslutning i de tre sektorene. Fristen vi har fått til å levere vår sluttrapport er 1. juni 2024.

Arbeidet med publiseringsindikatoren videreføres inntil videre

Arbeidet med publiseringsindikatoren og registeret over vitenskapelige publiseringskanaler vil føres videre inntil utredningen er gjennomført og det eventuelt er besluttet å gjøre endringer. Derfor er alle fagorganer og komiteer også denne høsten i gang med å identifisere de ledende tidsskriftene ved å nominere til nivå 2. Arbeidet i Kanalregisteret føres også videre, der vi legger vekt på å røkte et nasjonalt register med informasjon om gode tidsskrifter og forlag, som har solide rutiner for fagfellevurdering og som samtidig forsøker å holde tidsskrifter og forlag der vi er usikre på kvaliteten ute.

Publisering

Redaktør­protestene