ChatGPT ført opp som medforfatter av forsknings­artikler. Storforlag sier nei

Brussel (Khrono): Hvordan skal forskere forholde seg til kunstig intelligens (KI) når de skriver vitenskapelige artikler? Skal de kunne bruke et verktøy som ChatGPT?

Og skal ChatGPT kunne føres opp som forfatter?

Spørsmålene svirrer rundt i forlags- og forskerkretser etter at det amerikanske selskapet Open AI i høst lanserte samtaleroboten ChatGPT, langt mer avansert enn tidligere verktøy og langt mer tilgjengelig.

Samtaleroboten har erobret verden. Sveitsiske UBS anslår at ChatGPT nådde 100 millioner aktive månedlige brukere i januar, bare to måneder etter lanseringen. Den hadde i snitt 13 millioner unike brukere om dagen i januar, det dobbelte av snittet for desember.

Samtaleroboten har også rukket å snike seg inn i forskningslitteraturen, den er ført opp som medforfatter av flere artikler.

les også

«Oppblomstring av forstokka argument». Samla fullt hus til samtale om ChatGPT

Et av verdens største forlag, Springer Nature, setter nå ned foten for ChatGPT som forfatter. De er ikke alene.

— Vi vil ikke akseptere at kunstig intelligens føres opp som forfatter av en artikkel vi publiserer. Bruk av tekst generert av kunstig intelligens, uten at det er skikkelig sitert, kan bli ansett som plagiat, sier Holden Torp, sjefredaktør for Science, til tidsskriftet Nature.

Også andre utgivere diskuterer nå hva de skal gjøre.

Mener det trengs retningslinjer

De nye retningslinjene fra Springer Nature presenteres i en lederartikkel i samme tidsskrift.

Der slår de fast at de ikke vil akseptere at ChatGPT eller lignende verktøy krediteres som forfatter av forskningsartikler. Begrunnelsen er at det medfører et ansvar når du tilskrives et forfatterskap, et ansvar et KI-verktøy ikke kan ta.

Betyr det at forfattere ikke kan bruke slike verktøy? Nei. Men forfattere som på ett eller annet vis bruker det bør dokumentere denne bruken, heter det. De mener «utgivere må anerkjenne den legitime bruken og lage klare retningslinjer for å unngå misbruk».

les også

NTNU legger ikke om eksamen i vårsemesteret

— Politikken vår er klar på dette: Vi forbyr ikke bruken av som et verktøy i skrivingen av en artikkel. Det grunnleggende er at det er klarhet, om hvordan en artikkel er skrudd sammen og hvilken programvare som er brukt. Vi må ha åpenhet, det er selve kjernen i hvordan forskning skal gjøres og formidles, sier sjefredaktør Magdalena Skipper i Nature til The Verge, som skriver om teknologinyheter.

I Nature-lederen vises det til at forskere lenge har brukt kunstig intelligens på ulikt vis, men at den store bekymringer nå er at studenter og forskere skal bruke det til å produsere tekst de presenterer som sin egen, eller at det skal brukes til å produsere arbeid som ikke er til å stole på.

De viser også til at det er tatt et steg videre ved at ChatGPT altså krediteres som medforfatter.

Har juridisk ansvar

Nature viser i en annen artikkel til at KI-verktøy har dukket opp som medforfatter i minst fire forskningsartikler.

I et av tilfellene er ChatGPT oppført som en av tolv forfattere i en ikke fagfellevurdert artikkel som er lagt ut på preprintserveren medRxiv, om bruk av verktøyet i medisinutdanning.

les også

Brukte kunstig intelligens til å skrive sammendrag – slik gikk det

Richard Sever, en av medgrunnleggerne av preprintserveren, sier til Nature at de diskuterer bruk og kreditering av KI-verktøy.

Sever mener en må skille den formelle rollen til en forfatter av et vitenskapelig manuskript fra en mer generell forestilling av en forfatter som en som har skrevet et dokument. Han viser til at forfattere har et juridisk ansvar og at bare personer bør føres opp.

— Noen kan selvsagt forsøke å snike det inn, sier han og forteller at folk tidligere har skrevet opp både kjæledyr og fiktive personer.

Leverte argumenter mot forfatterkreditering

Men dette er som sagt bare ett av flere eksempler.

I et annet er ChatGPT oppført som medforfatter av lederartikkelen Open artificial intelligence platforms in nursing education: Tools for academic progress or abuse?, publisert i tidsskriftet Nurse Education in Practice, som utgis av storforlaget Elsevier. Sjefredaktøren sier til Nature at krediteringen slapp gjennom ved en feil og at det skal rettes, men når Khrono er inne på artikkelen er det fortsatt ikke endret.

I et tredje tilfelle er ChatGPT kreditert som medforfatter av en artikkel som diskuterer bruken av et legemiddel i lys av Pascals veddemål, etter filosofen Blaise Pascal, publisert i tidsskriftet Oncoscience. I denne vises det til at ChatGPT har skrevet det meste, samtaleroboten skal også ha servert flere argumenter for at den ikke burde inkluderes som medforfatter, men siden den hadde produsert det meste av teksten ble det likevel besluttet å gjøre det.

I det fjerde eksempelet Nature peker på, er en tidligere samtalerobot, GPT-3, oppgitt som medforfatter på en artikkel som ble lagt ut på en preprintserver allerede i juni 2022 og snart vil bli publisert i et tidsskrift, som aksepterte GPT-3 som medforfatter.

Vekker debatt

I slutten av artikkelen i Onoscience argumenteres det for at disse programmenes evne «til å gi meningsfulle bidrag til det akademiske arbeidet kan rettferdiggjøre framtidige medforfatterskap til akademiske perspektiver, vurderinger og forskningsartkler».

Det er altså ikke ukontroversielt.

Artikkelen der ChatGPT er oppført som en av tolv forfattere, har vakt oppsikt på sosiale medier. En redaktør i Nature kalte det «deeply stupid» på twitter da nyheten om medforfatterskapet dukket opp på twitter. Andre har brukt ord som «absurd».

Det var ikke ubevisst å føre opp samtaleroboten.

— Å legge til ChatGPT som medforfatter var definitivt et bevisst grep, som vi brukte litt tid på å tenke gjennom, sier Jack Po, administrerende direktør for Ansible Health, som de elleve forfatterne er tilknyttet, til nyhetsstedet Futurism. Han sier de gjorde det fordi de mener samtaleroboten «faktisk bidro intellektuelt til innholdet».

På den andre siden fastholder altså utgivere som Nature at forfatterskap handler om mer enn å skrive en artikkel.

— Det er ansvar som strekker seg ut over publiseringen, for øyeblikket er ikke disse KI-verktøyene i stand til å påta seg dette ansvaret, sier Skipper i Nature til The Verge, der det påpekes at programvare ikke kan kreve immaterielle rettigheter eller korrespondere med andre forskere eller journalister for å forklare forskningen eller svare på spørsmål om arbeidet.