Store deler av fellesadministrasjonen holder til i Pilestredet 46 på Høgskolen i Oslo og Akershus. Ledelsen vil analysere og evaluere sin administrasjon for å finne ressurser til nye oppgaver. Foto: Skjalg Bøhmer Vold

Administrasjoner legges under lupen

Administrasjonen på flere institusjoner i høyere utdanning er under lupen. Regjeringens krav til innsparing koblet til bedre effektivitet er skjerpet.

Publisert Oppdatert

OBS! Denne artikkelen er mer enn tre år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

Da regjeringen og samarbeidspartiene landet budsjettforliket jublet studentene over sine seire. Mer upåaktet gikk det hen at høgskoler og universiteter fikk en økt innstramming på sine budsjetter.

Over en fire års periode krever regjeringen effektiviseringskutt av institusjonene. Det opprinnelige kuttet var på 0,5 prosent, men i forliket ble denne prosentsatsen økt til 0,6 prosent for 2016. 

Konsekvensene av økningen, eksempelvis for Universitet i Bergen, er et ytterligere kutt på omlag 3 millioner kroner, fra ca 16 til ca 19 millioner i kutt, skriver På Høyden.

For Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA) betyr kutt på 0,5 prosent omlag 10 millioner kroner, økningen til 0,6 prosent øker budsjettkuttet til 12 millioner kroner.

På styremøte i Bergen torsdag

Ved Universitetet i Bergen diskuteres konsekvensene av kravene til effektivisering på styremøtet i dag, torsdag, og det er særlig teknisk-administrativt ansatte som blir lagt under lupen.

Arbeidstakerorganisasjonene er ikke fornøyd med innstillingen til dagens møte, og påpeker både at de mener man ikke kan regne teknisk ansatte som en del av den administrative staben. De trekker også fram at det har vært størst vekst i de stillingene som har høyest lønn i administrasjonen.

Saken ble også behandlet på forrige styremøte ved UiB. Den gangen garanterte universitetsdirektør Kjell Bernstrøm at ingen skulle miste jobben.

Til dagens styremøte ligger det ingen slike formuleringer i forslag til vedtak. Det heter derimot:

«Styret legger til grunn at UiB som arbeidsgiver – så langt som mulig løser eventuell overtallighet innenfor UiB og i henhold til lov og avtaleverk».

Se også: Styremøte i Bergen kan du se direkte hos På Høyden

Vil omprioritere egne krefter

Også ved Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA) skal man se på administrasjonen med nye øyne.

Rektor Curt Rice vil frigjøre ressurser til universitetssatsingen, digitalisering og internasjonalisering, uten at administrasjonen ved høgskolen vokser.

— Målet er å finne ressurser til disse prosjektene innenfor dagens administrasjon, sier Rice.

Vil ha ekstern analyse

I disse dager hentes det inn anbud fra tre eksterne leverandører på jobben med å evaluere administrasjonen ved Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA).

Jobben er beregnet å koste 500.000 kroner og skal gjøres i løpet av vårsemesteret 2016, med avlevering av rapport i juni. Tjenestemannsorganisasjonene er orientert om saken, og vil bli involvert i oppfølgingsarbeidet.

Analysen skal ta for seg de enkelte avdelingene, seksjonene og arbeidsområdene i administrasjonen, både sentralt og på fakultetene og sentrene.

— De faglig ansatte er hele tiden presset til å publisere mer, skrive søknader om forskningsmidler og ta på seg mer administrative oppgaver. Nå gjelder det de administrativt ansatte, og vi må se på om vi kan finne bedre og mer effektive måter for administrasjonen å jobbe på, sier Curt Rice.

Ingen skal miste jobben

Rice er nøye med å understreke at ingen skal miste jobben som følge av denne prosessen.

— Jeg lover her og nå at det ikke blir oppsigelser. Det vil ikke skje, sier han.

I stedet tenker han at omdisponering av ressurser kan skape interessante karrieremuligheter for folk i administrasjonen. Nye prosjektstillinger skal lyses ut internt.

— Det handler ikke om at vi skal presse folk mer, men å finne bedre måter å jobbe på, sier han.

Vedtok to direktører

Høgskolestyret ved HiOA vedtok 27. oktober en ny organisering av fellesadministrasjonen, som går ut på at det opprettes en avdeling for organisasjon og virksomhetsstyring med en ny direktør som leder, og en annen avdeling for teknologi og infrastruktur med en annen direktør.

Fra før er studie- og forskningsadministrasjonen lagt under prorektorene, som følge av at det ble innført ny ledelsesmodell 1. august.

Adminsitrativt ansatte øker mest

Det ble i 2014 utført 2,25 årsverk i faglig stilling for hvert årsverk i administrativ stilling ved statlige universiteter og høyskoler. I 2005 var antall faglige per administrative stilling 2,49, hvilket kort fortalt betyr at administrasjonen i universitets- og høgskolesektoren vokser raskere enn den faglige staben.

Les også: Byråkratene øker mest i akademia

Fra 2004 til 2014 økte antallet årsverk i hele sektoren totalt med 37,8 prosent. Faglige årsverk økte relativt sett med 31 prosent, mens antallet administrative stillinger økte med over 50 prosent.

Dette går fram av Tilstandsrapporten for høyere utdanning 2015, som ble presentert i mai i år.

Høy andel administrative på HiOA

Ved Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA) er andelen faglige stillinger per administrative stilling langt lavere enn snittet ellers i sektoren. 

I 2014 hadde HiOA 1,78 faglig (litt opp fra 1,73 i 2013) ansatt per administrativ stilling, men likevel langt under landsgjennomsnittet.

HiOA hadde rundt 680 teknisk administrativt ansatte i 2014. Skulle HiOA være på snitt med sektoren ellers burde tallet ligget på rundt 540 stillinger. Relativt sett har altså HiOA 140 flere ansatte innen teknisk administrative stillinger enn snittet i sektoren.

Mener administrasjonen må slankes

Senter for profesjonsstudier (SPS) ved HiOA har i en høringsuttalese tidligere i år vist til at administrasjonen ved høgskolen bør slankes. 

I 10 år før fusjonen var Høgskolen i Oslo og Høgskolen i Akershus samlet versting i sektoren på andel administrativt ansatte. Etter HiOA-fusjonen 2011 er det blitt enda verre.

SPS er direkte i sin kritikk av noe de mener er en stor utfordring for Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA), nemlig en overtung administrasjon: «Den administrative styringslogikken har en for dominerende rolle ved HiOA», skriver de i høringsuttalelsen til ny organisasjon- og ledermodell ved høgskolen.

Les også: Senterleder vil slanke administrasjonen

Tidligere høgskoledirektør Ann Elisabeth Wedø ved HiOA beskrev i sin tid at de store forskjellene i forholdstall mellom faglige og teknisk administrativt ansatte kommer av at institusjonene bruker ulike stillingskategorier for teknisk tilsatte. 

Les også: Administrative stillinger øker mest

Wedø trakk også fram at det er et poeng at det ved fusjonen mellom høgskolene i Oslo og Akershus ble gitt både lønns- og jobbgaranti. Avviklingen av doble funksjoner skulle skje gjennom naturlig avgang og ikke oppsigelser. Hun mener at dette også forklarer hvorfor andelen faglige ansatte ved HiOA i forhold til administrativt ansatte er såpass lav.

For enkelt om byråkrati

Også direktør for Læringssenteret på HiOA, Lars Egeland, mener de offisielle tallene rundt faglige og administrativt ansatte gir et skjevt bilde.

Les også: For enkelt om byråkrater

I sitt innlegg fra mai 2015 skriver Egeland at «En vesentlig grunn til at HiOA ligger høyt på byråkrati-skalaen, er at Læringssenter og bibliotek regnes som byråkrater. Vi opplever oss som en faglig tjeneste.» 

Han avslutter med å hevde at hvis samtlige ansatte på Læringssenteret ble regnet som faglige og ikke administrative ansatte ville HiOA tatt et stort steg nærmere landssnittet på forholdet mellom disse to gruppene ansatte.

Velkommen til vårt kommentarfelt
Logg inn med en Google-konto, eller ved å opprette en Commento-konto gjennom å trykke på Login under. (Det kan være behov for å oppdatere siden når man logger inn første gang)

Vi modererer debatten i etterkant og alle innlegg må signeres med fullt navn. Se Khronos debattregler her. God debatt!
Powered by Labrador CMS