statsbudsjettet for universiteter og høgskoler

0,3 prosent i budsjettvekst

Universiteter og høgskoler får ikke rammekutt, korrigert for prisvekst øker rammen med 0,3 prosent.

Ola Borten Moe legger som varslet fram et stramt budsjett for universitets- og høgskolesektoren. Realveksten er på 0,3 prosent.
Publisert Oppdatert

Universitets- og høgskolesektoren får et budsjett med en realvekst på 0,3 prosent. Rammen er 42,8 milliarder kroner. Rammen som lå til grunn for 2022 fra desember var på 41,4 milliarder kroner.

Regjeringen har lagt til grunn en prisvekt på 4,8 prosent i 2022, og 2,8 prosent i 2023, begge tallene er høyere enn i revidert nasjonalbudsjett fra mai.

Fakta

Hovedendringene

Dette er hovedendringene i budsjettet for høyere utdanning fra Kunnskapsdepartementet (alle tall i 1000 kroner):

  • Opptrapping av studieplassmidler med opprinnelig tildeling 2019–2022 329.220
  • Vekst resultatbasert uttelling 207.825
  • Nye studieplasser medisin og nukleære fag 6.067
  • Inndekning for satsinger -254.411
  • Endra reisedager i staten -192.925
  • Innføring av studieavgift for studenter utenfra EØS/Sveits -74.429
  • Vekst som følge av prisjustering (3 pst.) 1.243.138

Kilde: Blå bok, forslag til statsbudsjett 2023

Det kommer betaling for utenlandsstudenter

Mest kontroversielt i budsjettet for høyere utdanning er forslaget om betaling for utenlandsstudenter. Forslaget vil ikke gjelde for studenter som kommer på en utvekslingsavtale mellom institusjoner, og betalingskravet vil heller ikke gjelde studenter fra EU/EØS-området, inkludert Sveits, får Khrono opplyst.

Solberg-regjeringen fikk hele studentnorge mot seg da den foreslo det samme i 2014, og forslaget ble trukket. Studentene har vært i kjelleren og hentet fram de gamle demonstrasjonselementene fra den gang.

Prioriterer det viktigste

— Senterpartiet er opptatt av å svare på de store utfordringene vårt samfunn står overfor. Det handler om sikkerhet og beredskap, helse og medisin er et annet helt sentralt område, sier Marit Knutsdatter Strand. Hun sitter i utdanningskomiteen og er stortingsrepresentant fra Senterpartiet.

— Hvordan ser vi det desentrale fotavtrykket i årets budsjett?

— Det blir på samme måte som i årets budsjett. Det blir søknadsbaserte utlysninger, både rettet mot universiteter og høgskoler og mot utdanningssentrene, sier Strand.

I 2022 ble det utlyst 144 millioner til desentrale utdanninger, og 40 millioner dedikert til utdanningssentrene.

Regjeringa foreslår å øke bevilgningen gjennom Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse med 10 mill. kroner, til 199,6 mill. kroner.

Strand legger til at arbeidet med nytt finansieringssystemet, der det kan ligge an til mer støtte til flercampus-institusjoner, tar noe mer tid, og dette vil regjeringen komme tilbake til.

— Vi er fortsatt der at det er bra med søknadsbaserte ordninger for å få utprøvd ulike løsninger og organisasjonsformer knyttet til å tilby mer desentral utdanning. Med tiden ønsker vi å kunne etablere mer permanente ordninger, understreker Strand.

Curt Rice: Etterlyser internasjonal profil.

Curt Rice: Svekker internasjonalisering

Curt Rice er rektor ved NMBU (Norges miljø- og biovitenskapelige universitet).

— Min største utfordring er at regjeringen ikke kommer med noen forslag knyttet til statlige institusjoner og energikostnader. Det er fortsatt min største hodepine, sier Rice til Khrono.

I tillegg er han bekymret for den internasjonale profilen i budsjettet.

— De kommer med forslag om at internasjonale studenter skal betale studieavgift, og slik jeg oppfattet det kutter de i internasjonale prosjektmidler gjennom HKdir, dette er bekymringsfulle signaler, mener Rice.

Kuttet sees på kapittel 272 Tiltak for internasjonalisering og høyere utdanning hos Kunnskapsdepartementet. Summen reduseres på 14,9 prosent, fra 712 millioner til 606 millioner kroner.

Rice legger til at han syns regjeringen er vel optimistisk når de budsjetterer med at studieavgiften skal være på plass allerede fra høsten 2023.

— De budsjetterer med inntekter på drøyt 74 millioner fra denne studieavgiften allerede fra 2023. Det ers vært vanskelig å se hvordan man skal få implementert dette så raskt, og i realiteten vil dette også bli et kutt for oss, sier han.

Ny teknisk plattform for opptak

I Kunnskapsdepartementets budsjettforslag ligger det inne 53,7 millioner kroner i 2023 for å utvikle en ny teknisk plattform for Samordna opptak. Regjeringen vil komme tilbake til totalrammen for prosjektet i revidert budsjett til våren.

Målet med prosjektet er å utvikle et sikkert og pålitelig opptakssystem for høyere utdanning og fagskolene.

— Dette er en gladnyhet i budsjettet. Nå kan vi endelig starte arbeidet med en ny framtidsrettet løsning for opptak sammen med HK-dir og sektoren, sier avdelingsdirektør Terje Mørland i Sikt.

Han opplyser at det nye opptakssystemet ikke bare skal erstatte dagens løsninger for samordnede opptak til grunnutdanningene ved universiteter, høyskoler og fagskoler. Planen er at det også skal få funksjonalitet som kan støtte et framtidig samordnet masteropptak og etter hvert ulike typer lokale opptak ved lærestedene.

Totalkostnaden er beregnet til i overkant av 200 mill. kr over tre-fire år.

Khrono har tidligere omtalt utfordringene ved dagens opptakssystem.

Marit Knutsdatter Strand,, utdannings- og forskningskomiteen.

Utvider kostnadsramme for studentboliger

Senterpartiets Mari Knustdatter Strand var torsdag på vei til Gjøvik. Med seg i kofferten hadde hun gode nyheter til studentmiljø i Gjøvik-regionen.

— Vi har fått utvidet kostnadsrammen for bygginga av studentboliger for hele landet. I Gjøvik har de hatt et prosjekt de ikke har klart å realisere, fordi kostnadsrammen har vært for lav. Nå blir den økt og det som heter Røverdalen-byggeprosjektet kan realiseres så lenge prosjektet blir påbegynt i 2023, forteller Strand.

Strand forteller i tillegg at man tidligere har hatt ulike soner når man har beregnet kostnadsrammer, nå har regjeringen bestemt at det skal være en kostnadsberegning i hele landet.

— Selv om kanskje presset ikke er så stort i distriktene, så kan byggekostnadene være like store. Stortinget har jo bevilget penger til studentboliger som ikke har blitt brukt. Vi håper disse tiltakene får fart på byggingen, sier Strand.

UiB-Hagen: Glad for ekstra runde på finansiering

Margareth Hagen, rektor ved Universitetet i Bergen.

Rektor ved Universitetet i Bergen (UiB), Margareth Hagen, er glad for at det etter hennes oppfatning ser ut til at det blir en myk landing for Forskningsrådet, selv om den endelige avklaringen rundt dette ikke er het på plass.

— Jeg er også glad regjeringen har utsatt å innføre nytt finansieringssystem nå, og at de tar en ekstra runde på dette, sier Hagen til Khrono.

Ved UiB hadde de håpet på penger til et nytt musikkbygg og de hadde forventet oppstartsbevilgning til Griegakademiet i statsbudsjettet.

— Jeg er ekstremt skuffa over at vi ikke får nybygg for Griegakademiet. Dette har vi ventet på i 50 år. UiB har alltid hatt en nøktern profil på sin eiendomsforvaltning, poengterer Hagen.

Griegakademiet er ifølge Hagen et byggeprosjekt som de har knadd for at det skal være innenfor opprinnelige kostnadsrammer.

Ved UiB hadde de også håpet på flere studieplasser innen medisin.

— Jeg er selvsagt skuffet over at dette heller ikke kommer, sier Hagen. Hun trekker fram at gjennom Vestlandslegen ønsker de å ta en hel landsdel i bruk og bygge bedre kapasitet i distriktene.

— I krisetider må man satse på forskning

Abid Rahja, utdanningspolitisk talsperson for Venstre, sier at det er plass til mye i dette budsjettet, men at studentene kommer dårlig ut.

— Studentene har dårlig råd fra før, men loves ingen ekstra støtte utover prisjustering - som jo bare skulle mangle. Det sliter fortsatt med å få endene til å møtes. I tillegg får norske studenter som studerer i utlandet mindre stipend, og det innføres studieavgift for studenter fra resten av verden som studerer i Norge, sier raja og legger til:

— Denne regjeringen har ikke forstått at det er i krisetider vi må satse på utdanning og forskning, fordi det er det som tar oss framover.

Næringspolitisk talsperson i Venstre, Alfred Bjørlo, mener regjeringens forslag til statsbudsjett er et alvorlig skudd for baugen for Norge som forskningsnasjon.

— Regjeringen kutter i forskning, øker skattene kraftig for de delene av næringslivet som er mest avhengige av forsking og teknologi – og hever både arbeidsgiveravgiften og skattetrykket for de som har valgt å ta akademisk utdanning, sier Bjørlo.

Han trekker også fram at det samtidig blir dyrere å studere på tvers av landegrenser, noe som gjør Norge til et mindre attraktivt land for unge talenter å flytte til.

— Dette er å ta Norge bakover – akkurat når det er viktigere enn noen gang å rydde rom i norsk økonomi til mer forskning og nyskaping, sier Bjørlo.

Endringslogg

06.10.2022, kl 13.13: Lagt til kommentarer fra Venstre.

06.10.2022, kl. 13.44: Oppdatert med takk for kytt internasjonale tiltak, kap 272.

Powered by Labrador CMS