20 millioner mer for å lagre og sikre forskningsdata

Regjeringen tar grep for å sikre viktige forskningsdata og tidsserier som er lagret på utenlandske datatjenester. De står i fare for å bli borte. Det går fra av forslag til revidert nasjonalbudsjett som ble lagt fram torsdag 15. mai.

— Nå er det stor uro for lagring og tilgang til viktige klima- og helsedata. Derfor prioriterer Arbeiderpartiet å øke kapasiteten for å lagre forskningsdata i Norge, sier forskings- og høgare utdanningsminister Sigrun Aasland (Ap) i en pressemelding.

I dag blir mye data lagret i skytjenester og på serverer blant annet i USA. Å flytte data til Norge krever økt lagringskapasitet.

Det foreslås å redusere oppstartsbevilgningen 10 millioner kroner for Griegakademiet ved Universitetet i Bergen. UiB og departementet er uenige om betydningen og konsekvensen av budsjettkuttet.

Giregakademiet

UiB-rektor: — Løftebrudd

20,2 millioner

Dagens utfordringer kommer i tillegg til det generelle behovet for kontinuerlig utvikling og større lagringskapasitet. Derfor foreslår regjeringa å øke bevilgningen til Sigma2 med 20,2 millioner kroner.

Sigma2 har det strategiske og operasjonelle ansvaret for den nasjonale e-infrastrukturen for tungregning og lagring av vitenskapelige data i Norge.

Bevilgningen er beregnet å rekke til lagring av 4700 terabyte for de neste fem årene. Dette vil blant annet kunne dekke lagring av klimadata fra USA som trengs for å bidra til FN sitt klimapanel.

Slipper ikke unna eksamenskutt

Regjeringen har besluttet å reverse beslutningen om at universiteter og høgskoler kan ta betalt for gjentak av eksamener som studenter tidligere har bestått. Tilsvarende ble budsjettene kuttet med tanke på at universiteter og høgskoler her skulle få en inntekt.

Dette kuttet blir beholdt i revidert nasjonalbudsjett, selv om beslutningen om eksamensavgift er opphevet.

-- Studentbevegelsen er utrolig glade for at regjeringen også i revidert budsjett fastslår at eksamensavgiften fjernes. Dette er en viktig og prinsipiell sak for at utdanning skal være gratis og tilgjengelig for oss alle. Samtidig er det synd at kuttene ikke reverseres, når mange institusjoner har så presset økonomi at det går utover kvaliteten på undervisningen vår, sier leder for Norsk studentorganisasjon, Kaja Ingdal Hovdenak.

Hagen: Oppsiktsvekkende

Rektor Margareth Hagen ved Universitetet i Bergen (UiB) reagerer.

— Det er oppsiktsvekkende at regjeringen når det velger å fjerne en ordning som UiB var sterkt imot, velger å erstatte dette med et rammekutt, som gjør de økonomiske konsekvensene enda større, sier hun til Khrono.

Margareth Hagen var den rektoren som reagerte kraftigst da forslag om eksamensavgift kom, og hun signaliserte sist høst at hun ville boikotte ordningen.

Budsjettreduksjonen i 2025 ble fordelt mellom statlige universiteter og høgskoler på på bakgrunn av faktiske gjentak av beståtte eksamener i 2022. Budsjettreduksjonen var totalt sett i 2025 22,3 millioner kroner, og helårsvirkning fra 2026 blir da et rammekutt på 44,6 milioner kroner.

Regjeringen skriver at når statlige universiteter og høgskoler likevel ikke skal kunne ta egenbetaling for gjentak av beståtte eksamener, er en slik fordeling ikke lenger hensiktsmessig, og de foreslår at kuttet skal fordele andelsmessig i henhold til størrelsen på rammebevilgningen til statlige og private universiteter og høgskoler.

Sikrer data fra Polhavet

Regjeringen vil bruke 10 millioner kroner på forskningsutstyr for å sikre viktig datainnsamling i Polhavet. 

— Kunnskap om Arktis og hvordan klimaendringene påvirker Polhavet er avhengig av forskingsdata. Nå får vi stabil datainnsamling, fra et av verdens mest utilgjengelige område. Det vil styrke norsk polarforskning, og være et viktig bidrag til den internasjonale forståelsen av hvordan Arktis og Polhavet nå endrer seg, sier Aasland.

Pengene skal gå til måleinstrumentene som observasjonsbøyer og kommunikasjonsteknologi som kan sikre stabil datainnsamling i omtrent sanntid, heter det.

Mer til Nokut

Nokut (Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen) får 8,5 nye millioner for å redusere køen av søknader om akkreditering av utdanningstilbud. Det skal særlig gjelde søknader om militære utdanningstilbud.

—Kompetanse og kunnskap er avgjørende i forsvaret av landet vårt. Da er det viktig at Forsvaret raskt kan utvikle nye utdanningstilbud. For å sikre rask saksbehandling og godkjenning vil vi nå styrke kapasiteten i Nokut til å akkreditere utdanningstilbud, spesielt retta mot utdanning i Forsvaret, sier Asland.

Dette betyr at Nokut til sammen får 21 millioner kroner i 2025 for å få ned saksbehandlingskøen.

Mer penger til eksportkontroll

I revidert nasjonalbudsjett foreslår regjeringen en midlertidig økt bevilgning til Direktoratet for eksportkontroll og sanksjoner (DEKSA) for å styrke DEKSAs kapasitet til å understøtte PSTs arbeid med forebygging og etterforskning av overtredelser av sanksjonsregelverket. 

Regjeringen foreslår å styrke beslutningsstøtte gjennom utredninger fra Forsvarets forskningsinstitutt, for å motvirke økt saksbehandlingstid.

Det heter også at bevilgningen vil også bli benyttet til ekstern juridisk bistand til gjennomgang av rutiner mv. etter innføring av nytt saksbehandlerverktøy samt ny forvaltningslov. Bevilgningen på posten foreslås økt med 3 millioner kroner.

Forsvarsdepartementet vil gi Forskningsrådet nye oppdrag for å understøtte koblinger mellom FoU på sivil og militær side. Oppdragene vil innebære å utvikle kunnskapsgrunnlag for nye FoU-satsinger i langtidsplanen for forsvarssektoren og gi bedre innsikt i forsvarsrelevant FoU i Forskningsrådets portefølje. 

Det foreslås å flytte 2,1 millioner kroner fra Forsvarsdepartementets for å dekke Forskningsrådets utgifter til dette.

Studentene: Hadde håpet på mer

Leder for Norsk studentorganasjon (NSO) Kaja Ingdal Hovdenak sier i en rask kommentarer at som forventet kom det få satsinger i revidert.

— Likevel hadde vi håpet på prioriteringer. Det er spesielt i tøffe tider at vi må satse på kunnskap og utdanning. Nå setter vi vår lit til budsjettforhandlingspartnerne SV og Sp, og håper de vil prioritere oss i forhandlingene, sier Hovdenak. 

— For oss er det viktigste lik tilgang til høyere utdanning, og derfor er det å knytte studiestøtten til G og fjerne skolepenger for internasjonale studenter våre kampsaker, sier Hovdenak.

Akademikerne: Skuffet

Akademikerne er skuffet over at regjeringen i revidert nasjonalbudsjett ikke prioriterer ordninger som kan få opp forskningen i næringslivet.

Akademikernes leder Lise Lyngsnes Randeberg viser til at Stortinget har et mål om at Norges forskningsinnsats skal utgjøre tre prosent av BNP innen 2030, der to prosent skal komme fra næringslivet og én fra det offentlige.

— Forskningen i næringslivet må opp, og vi hadde forventet at regjeringen prioriterte dette. En styrking av Forskningsrådet er et grep som kan gi rask effekt, sier Randeberg i en kommentar til revidert budsjett.

Hun peker konkret på to ordninger, som hun nå ber Stortinget om å jobbe for i revidert budsjett: Innovasjonsprosjekter i næringslivet (IPN) og nærings-ph.d.-ordningen.