utdanningsvalg

4 av 10 ville ikke valgt samme utdanning igjen

Høyere lønn gjør at mange voksne ville valgt en annen utdanning hvis de skulle valgt utdanning på nytt i dag. Flere enn før vil ta fagskoleutdanning for å få drømmejobben.

— Gledelig at flere vil ta fagskoleutdanning, sier Thea Tuset i Organisasjonen for Norske Fagskolestudenter.
— Gledelig at flere vil ta fagskoleutdanning, sier Thea Tuset i Organisasjonen for Norske Fagskolestudenter.

Mange voksne som ville valgt en annen utdanning, oppgir at motivasjonen er et ønske om å tjene bedre, viser en Opinion-undersøkelse gjort på oppdrag av Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse (HK-dir.).

De som ville valgt samme yrke på nytt, sier at det er fordi de trives. 

Deltakere i undersøkelsen er i alderen 26-60 år. 

I undersøkelsen kommer det også fram at 2 av 5 ønsker å ta mer utdanning. Også her er det mange som oppgir høyere lønn som årsak, i alt 7 av 10. 

De som angrer på utdanningsvalget, ville heller i dag valgt bransjer som data og IT, økonomi, kontor og administrasjon og helse og omsorg. 

— God investering

Blant de som er i jobb og ønsker mer utdanning, oppgir 90 prosent at det er viktig at utdanninga ikke må føre til dårligere økonomi. Det må også være mulig å kombinere jobb og utdanning. Sammenliknet med liknende undersøkelse i 2021, er det blitt noe viktigere at utdanninga er nettbasert eller samlingsbasert. 

— Det er viktig at universiteter og høyskoler tilbyr studier som er fleksible, og at arbeidsgivere tilrettelegger for arbeidstakere som vil ta utdanning. Utdanning kan være en god investering både for arbeidstaker og arbeidsgiver, sier direktør Sveinung Skule i HK-dir i ei pressemelding. 

Flere unge voksne føler et press på å ta mer utdanning enn de eldre. Det gjelder 1 av 3 i aldersgruppa 26-29 år. Presset kommer fra samfunnet, deretter på grunn av konkurranse i arbeidsmarkedet og fra familie og venner. 

Undersøkelsen viser også at nesten 2 av 5 har vurdert å bytte jobb det siste året. Det er en tydelig økning fra 2021. 

Pandemien påvirket syn på yrke

Flere vurderer sitt syn på utdanning ut fra hvordan de opplever at pandemien har påvirket ulike bransjer og stillinger. 

«Koronapandemien gjorde det ekstra tydelig at verden endres kontinuerlig og at for å stå i arbeidslivet livet ut, må man regne med å måtte omskolere seg og videreutdanne seg», er et av svarene i undersøkelsen. 

«Over til en mer sikker jobb som gjør at du kan jobbe selv om det er epidemi eller andre årsaker», svarer en annen deltaker. 

Undersøkelsen heter Voksnes utdannings- og yrkesvalg 2023. Den er foretatt på oppdrag fra Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse. 1102 personer i aldersgruppa 26 til 60 år svarte digitalt på undersøkelsen. 

— Trenger flere fagskoleplasser

Khrono har allerede omtalt en liknende undersøkelse på unges utdannings- og yrkesvalg 2023. Der kommer det fram at en større andel enn i 2021 planlegger å ta fagskoleutdanning blant unge. Også flere voksne oppgir at de trenger fagskoleutdanning for å få den jobben de ønsker. 

Mer enn 1 av 5 voksne har behov for mer utdanning innen et annet fagområde for å få den jobben de ønsker. Sammenliknet med 2021 er det signifikant flere voksne som svarer fagskole i denne undersøkelsen. Fortsatt er det slik at de fleste oppgir at de trenger utdanning på universitet eller høgskole, i overkant av halvparten. 

— Dette er gledelig å se og samtidig som forventet. Fagskolene tilbyr utdanning som gir en kompetanse som er etterspurt i samfunnet. Fagskolene har fleksible løsninger både for heltidsstudier, deltidsstudier og studier på nett, sier leder Thea Tuset i Organisasjon for Norske Fagskolestudenter (ONF) til Khrono.

Tuset peker på at Kompetansebehovsutvalget ved flere anledninger har understreket behovet for flere fagskoleutdannede i møte med det grønne skiftet, aldring og demografiske endringer og digitalisering. 

— Vi ser at det er behov for betydelig flere fagskoleplasser. I Hurdalsplattformen lovte regjeringen 1000 nye studieplasser i året, men så langt har det kun kommet bevilgninger til 500 på to år. Nå forventer vi minst 1500 nye studieplasser i statsbudsjettet for 2024, slik at regjeringen kan komme i mål i stortingsperioden, sier ONF-lederen. 

Powered by Labrador CMS