Førsteamanuensis ved UiT får skriftlig advarsel

Det var i oktober at Khrono skrev om førsteamanuensen som ble politianmeldt for hatytringer. 

«De er parasitter». «Kabul må brenne». «Fortsett bombingen av Afghanistan». Slike og andre ytringer om konflikten mellom Pakistan og Afghanistan, ble skrevet på den ansattes private Facebook-konto og på X. Det førte til en politianmeldelse signert av ikke mindre enn 460 mennesker, for brudd på straffelovens paragraf 185 om hatefulle ytringer.

Omtrent det samme antallet mailer strømmet også inn til ledelsen ved UiT, og som dermed fikk en personalsak å håndtere.

Ytringer

Førsteamanuensis ved UiT anmeldt for hatytringer

Stans i ytringene

Gjennom flere møter og forsinkelser grunnet permisjon, har saken gått en lang vandring i UiT-systemet, før konklusjonen fra arbeidsgivere nå er klar: det blir en skriftlig advarsel til førsteamanuensen. 

— Vi har hatt møter med den ansatte der vi har stilt spørsmål om hvordan ytringene skal forstås, og i hvilken sammenheng de er kommet. Basert på det vi har fått opplyst, har vi som arbeidsgiver konkludert med å gi den ansatte en skriftlig advarsel. Det innebærer blant annet at vi har uttrykt en klar forventning om at dette ikke skal gjenta seg, sier administrasjonsdirektør Jørgen Fossland.

— En skriftlig advarsel er jo en alvorlig reaksjon. Hva er det dere har reagert på?

— Jeg vil ikke si noe annet enn at det er en kombinasjon av de offentlig framsatte ytringene i seg selv, og den ansattes forklaring og forståelse av ytringenes karakter.

— I den første saken vi lagde, nevnte du at det var det var viktig for dere å få stanset ytringene som utløste denne saken. I hvilken grad har dere lykkes med det?

— Det var flere runder med kommunikasjon med den ansatte da ytringene startet. Etter en viss tid opphørte det, det kom ikke nye ytringer fra den ansattes side, sier Fossland.

Ytringer

E-post-aksjon mot politi­anmeldt førsteamanuensis

To hensyn

— Sikkerheten til den ansatte har også vært en sentralt aspekt i saken. Hvordan har denne delen gått?

— Vi har vært veldig opptatt av dette. Vi har ikke bare oppfordret den ansatte til å kontakte politiet, men også bistått politiet med informasjon vi mente kunne være relevant.

UiT har hele tiden forsøkt å ivareta to hensyn samtidig, forteller Jørgen Fossland.

— På den ene siden å ivareta den ansatte på en god måte, og samtidig vurdere karakteren av disse ytringene opp mot universitetets verdigrunnlag og de forpliktelsene både institusjonen og ansatte har.

— Hvem har dere snakket med i prosessen, utover den ansatte selv?

— Når vi har denne typen personalsamtaler, gir vi alltid ansatte anledning til å ha med seg tillitsvalgte eller andre personer de har tillit til. Det har også vært gjort her.

— Hvordan vil du beskrive UiTs offisielle holdning til denne typen ytringer, som utløste denne saken?

— Dette er ytringer som ikke er fremsatt på vegne av universitetet, eller forankret i universitetets verdigrunnlag og tilnærming til offentlig debatt. Når det gjelder spørsmålene som er omfattet av anmeldelsen og etterforskningen, har ikke universitetet tatt stilling til dem.

— Hvordan vurderer du selv alvorligheten i en skriftlig advarsel?

— Som arbeidsgiver har vi ulike reaksjoner til rådighet, og det finnes langt alvorligere reaksjoner enn en skriftlig advarsel. Når vi gir en skriftlig advarsel, er det uttrykk for at vi mener en ansatt har opptrådt på en måte som ikke er akseptabel, og som vi er forpliktet til å påtale.

Etter det Khrono kjenner til, har ikke vedkommende lagt ut rasistiske kommentarer på facebook eller andre sosiale plattformer den seneste tiden.

Khrono har gjentatte ganger forsøkt å oppnå kontakt med førsteamanuensen for kommentar, men har ikke blitt kontaktet tilbake. 

ytringsfrihet

— Det kan hende man får juling, men det må man som forsker tåle