norskkrav

Advarer mot å tvinge ansatte på norskkurs

446 ansatte innen høyere utdanning har skrevet under på et opprop mot nye krav til norskkunnskaper, som at utenlandske forskere må lære seg norsk innen tre år. Overveldende respons, sier initiativtakeren.

Førsteamanuensis og språkforsker Karina Rose Mahan har tatt initiativ til et opprop mot norskkrav som fikk 446 underskrifter før strek ble satt.
Førsteamanuensis og språkforsker Karina Rose Mahan har tatt initiativ til et opprop mot norskkrav som fikk 446 underskrifter før strek ble satt.
Publisert Oppdatert

I forslag til forskrift til den ny universitets- og høyskoleloven kommer de konkrete kravene til norskferdigheter for ansatte i undervisnings- og forskningsstillinger. Dette som en oppfølging av Handlingsplan for norsk fagspråk i akademia, som ble lagt fram i juni i fjor.

Norskkravene møtes med protester fra 446 ansatte i høyere utdanning, som i et opprop uttrykker stor bekymring for hvordan de skal kunne gjennomføres. De er også kritiske til at internasjonalt ansatte ikke er hørt i prosessen.

Oppropet ble først publisert på forskning.no.

Må ta 15 studiepoeng

Det generelle kravet i forskriften er at utenlandske faste vitenskapelig ansatte må mestre norsk på nivå B2 innen tre år. På dette nivået skal språkbrukere kunne forstå komplekst språk og uttrykke seg saklig, klart og nyansert om et vidt spekter av allmenne emner innenfor eget fagfelt og egne interesseområder, heter det i det europeiske rammeverket for språk.

For utenlandske stipendiater og postdoktorer er det lagt inn en ny bestemmelse i forskriften som sier at disse har plikt til å gjennomføre en opplæring tilsvarende minst 15 studiepoeng innen utløpet av åremålsperioden. Videre at institusjonene skal legge til rette for nødvendig språkopplæring og oppfølging av ansatte som mangler norskkompetanse. 

Forskriften er på høring til 19. april og skal tre i kraft sammen med ny universitets- og høyskolelov 1. august i år.

Mange ble sjokkert

— Responsen har vært helt overveldende. Veldig mange var ikke klar over at det kommer nye norskkrav og dette har kommet som et sjokk på dem, sier initiativtaker Karina Mahan, som er førsteamanuensis i engelskdidaktikk ved NTNU.

I oppropet skriver de ansatte at de er positive til at norskkurs kan tilbys i større grad, men de mener at det er problematisk av flere grunner å pålegge stipendiater og postdoktorer 15 studiepoeng i norsk, blant annet fordi de allerede er belastet med mye arbeid og norskkurs vil spise av forskningstiden deres.

— Her er ingen tanker om hvor gjennomførbare kravene er. Det mangler ressurser for å få dette til, det er verken nok kurs, lærere eller tid, påpeker Mahan.

I Handlingsplanen for norsk fagspråk i akademia er det fastslått at ansatte skal ha norskkompetanse på nivå B2 innen tre år etter ansettelse. Mahan viser at forskning i språklæring tilsier at man trenger minst 600 timer språkkurs over en seksårsperiode for å oppnå dette. Allikevel gir de fleste institusjonene knapt 236 timer over 3 år med fullt arbeid. 

I oppropet påpekes det dessuten at dette nivået sjelden er et høyt nok språknivå til å kunne undervise et komplisert fag i dybden.

Språkdirektør: Viktig krav

Språkdirektør Åse Wetås sier at kravet om at fast ansatte skal mestre norsk på nivå B2 i løpet av tre år er viktig for å sikre den enkelte muligheter til god inkludering i arbeidsmiljøet, for personlig karriereutvikling og for å kunne delta i det norske samfunnet.

— Forskning fra Ninja-prosjektet ved Universitetet i Bergen viser at mange internasjonalt ansatte opplever det som en ulempe at de ikke har fått tilgang til norsk, som også er det administrative hovedspråket ved institusjonene de er ansatt ved. Det samme viser forsking ved Center for internasjonalisering og parallellsproglighed ved Universitetet i København, sier hun.

Språkrådets direktør, Åse Wetås.
Språkrådets direktør, Åse Wetås.

Wetås sier videre at mangel på norsk kompetanse kan være hemmende på god integrering og på den enkeltes muligheter for sosial og yrkesmessig mobilitet. Hun påpeker at i mange bransjer må søkere på egen hånd skaffe seg norskkompetanse på B2-nivå før ansettelse.

I en kronikk i Khrono skriver sjefsforsker Pierre Lison og professor Malcolm Langford, begge med utenlandsk bakgrunn, at de mener språkkravene er feilslåtte. 

— Så ordningen med at UH-institusjonene selv tilbyr norskopplæring til sine ansatte er et viktig gode i denne sektoren. For midlertidig ansatte i sektoren vil norskopplæring også kunne bidra til god integrering i samfunnet og åpne for videre karrieremuligheter, slik også Lison og Langford peker på i kronikken i Khrono, sier Åse Wetås. 

Heller sette krav om språkhjelp

Karina Mahan mener at man heller burde se på de strukturelle problemene ved å lære seg norsk. Og i stedet for å stille individuelle krav om å lære seg norsk, forskriftsfeste hvor mye hjelp man skal få.

— Jeg er usikker på hva man oppnår ved at alle skal tvinges til å lære norsk. Veldig mange ønsker det jo, og mange søker plass på norskkurs, men det er ikke nok plasser. Kan man ikke heller begynne med å tilby kurs til de som ønsker det, spør hun.

Underskriverne trekker også fram etiske problemer ved å pålegge språkkrav.

«Å forskriftsfeste et individuelt ansvar for å øke norskkompetanse, vil gi større sjanse for at utsatte minoriteter får negative jobbkonsekvenser. Vi må derfor også diskutere de etiske fallgruvene ved å pålegge språkkrav, særlig med tanke på likestilling og likeverd. Samtidig understreker vi de økonomiske konsekvensene ved å forskriftsfeste språkkrav, og at tidligere forskning indikerer at tre år ikke er nok tid til å nå nivå B2», skriver de.

Powered by Labrador CMS