rethos

Anbefaler å samarbeide bedre om praksis

Dialogen mellom universiteter og høgskoler på den ene siden og praksisstedene på den andre bør styrkes, ifølge evaluering av nye retningslinjer for helse- og sosialfag.

Styringssystemet Rethos er under evaluering og en delrapport konkluderer med manglende dialog om praksis, særlig mellom universiteter og høgskoler og kommunene.
Publisert

Rådgviningsselskapet KPMG har fått i oppdrag av Kunnskapsdepartementet å evaluere de nye nasjonale retningslinjene for helse- og sosialfagutdanningene (Rethos).

Retningslinjene beskriver hvordan utdanningene skal være bygd opp og hvilke læringsutbytter institusjonene skal sikre. Dette skal bidra til at studentene skal ha den samme kompetansen når de er ferdig utdannet, uavhengig av hvor i landet de har studert.

Fakta

Nye nasjonale retningslinjer for helse- og sosialfag

Utvikling av retningslinjer for helse- og sosialfagutdanningene var  inndelt i tre faser.

  • Fase 1 består av de åtte tidligere rammeplanstyrte utdanningene: barnevernspedagog, bioingeniør, fysioterapeut, ergoterapeut, radiograf, sosionom, sykepleier og vernepleier.
  • Retningslinjene for fase 1 ble fastsatt våren 2019 og innført fra og med studieåret 2020/21.
  • Det ble våren 2020 bestemt at det skal utvikles en egen retningslinje for samisk sykepleierutdanning.
  • Fase 2 består av 10 utdanninger: audiograf, klinisk ernæringsfysiolog, farmasøyt, medisin, tannlege, optiker, ortopediingeniør, psykolog, tannpleier og tanntekniker. Senere ble paramedisin inkludert.
  • Retningslinjene for fase 2 er fastsatt og implementeres fra studieåret 2021/22.
  • Fase 3 omfatter flere videre- og masterutdanninger i helse- og sosialfag: Helseykepleier, master i barnevern og barnevernsarbeid, ABIOK-utdanningene (spesialsykepleie), jordmorutdanning og enkelte andre videreutdanninger.
  • Retningslinjene for disse trådte i kraft høst 2022 og 2023.

Kilde: Kunnskapsdepartementet

Ifjor viste en evaluering Nokut gjorde blant åtte helse- og sosialfagutdanninger at mange oppfatter de nye styringskravene som for detaljerte og at de begrenser handlingsrommet i utformingen av studieplaner og går på bekostning av lokal tilpasning og faglig frihet.

Pågår ut 2024

Evalueringen som KPMG er i gang med startet i januar i år og skal pågå ut 2024, men en delrapport om hvilken innflytelse helse- og sosialtjenestene har på utdanningene er nå levert.

Delrapporten har særlig sett på samspillet mellom universiteter og høyskoler og tjenestene, blant annet hvordan de samarbeider om praksis. I tillegg har rapporten sett på forholdet mellom styring og frihet og styringssystemets fleksibilitet. 

En konklusjon er at det er utfordringer særlig i samarbeidet mellom utdanningene og sentrale deler av de kommunale tjenestene. Blant annet peker KPMG på at kommunene er mer mangfoldige enn spesialisthelsetjenestene og det er stor variasjon i størrelse og tjenestetilbud. 

Anbefaler praksiskontor

Et av problemene er at universiteter og høgskoler ikke kun har ett eller noen få kontaktpunkter som de kan henvende seg til i samarbeidet om praksis. Noen kommuner har løst dette ved å etablere praksiskontorer, en ordning KPMG mener det kan være fruktbart å utvide.

En annen anbefaling er å ta i bruk mer faste strukturer enn i dag for samarbeid mellom universiteter og høgskoler og helse- og sosialtjenestene om implementering av retningslinjene, også ved framtidige revisjoner.

Ellers påpeker KPMG at dialogen mellom utdanningsinstitusjonene og praksisfeltet er svært viktig og at det bør bli enda bedre strukturer og samarbeid mellom universiteter og høyskoler og tjenestene om behovet for og innholdet i praksis.

Totalt sett mener KPMG at Rethos som styringssystem er et hensiktsmessig virkemiddel for å imøtekomme utfordringene som systemet er ment å løse, men at det er rom for forbedringer.

Tredelt evaluering

Evalueringen av Rethos er tredelt, der den første delen skal ta for seg måloppnåelsen av de nye styringssystemet. Den andre delen skal belyse om og i hvilken grad det nye styringssystemet har påvirket samarbeidet mellom utdanningssektoren og tjenestesektoren, men også mellom involverte departementer. 

Den tredje delen skal vurdere styringssystemet og organiseringen av dette, inkludert bruken av programgrupper, rekruttering til disse og deres funksjon. Resultatene av evalueringen skal kunne bidra til å justere og forbedre styringssystemet, ifølge Kunnskapsdepartementet.

Powered by Labrador CMS