Ansatte i styret er bekymret for de ansatte

Universitetet i Innlandet må som mange andre universiteter og høgskoler redusere sine budsjetter framover. 

Ved Handelshøgskolen Innlandet — Fakultet for økonomi og samfunnsvitenskap (HHS) har de kommet fram til at det beste for å få eget fakultets budsjetter i balanse er å legge ned ett av deres institutt, det som heter Østlandsforskning.

Østlandsforskning består av 11 årsverk og har eksistert siden 1984. Det ble innlemmet i daværende Høgskolen i Innlandet i 2019.

Saken om Østlandsforskning er bare en diskusjonssak i styremøtet 16. desember, men skal fremmes som vedtakssak i februar 2026.

Nyheten om at ledelsen ved fakultet går for en løsning som innebærer nedleggelse av dette instituttet ble offentlig i starten av november.

Savner stemmen til Østlandsforskning

Barbara Zimmermann er representant for de faglige ansatte i styret. 

— Det er et drastisk tiltak å legge ned et institutt. Jeg savner stemmen til Østlandsforskning i sakspapirene, sa Zimmermann i møtet tirsdag.

Knut Olav Skarsaune er også representant for de faglige ansatte i styret. Han var spesielt opptatt av situasjonen for de ansatte og konsekvenser knyttet til omdømme for universitetet hvis saken ender med oppsigelser.

— Når vi rekrutterer folk til oss, ber vi dem om å spesialisere seg nøye. Mange ganger vil det være slik at du etter fem år hos oss faktisk er mindre attraktiv på arbeidsmarkedet, enn før du startet hos oss, sa Skarsaune.

Han trakk fram at dette er litt motsatt av det man ser i de fleste andre bransjer. Han mente derfor at selv om man ender opp med å legge ned instituttet så burde man samtidig, eller før, vedta at de ansatte ikke skal miste jobbene sine.

— Hvis vi ender opp med oppsigelser er vi de første i akademia som går til et slikt steg, sa han. 

Skarsaune la til at han mener at universitetet totalt sett har økonomi til å sikre de 11 årsverkene ved Østlandsforskning videre karriere ved universitetet.

universitetet i innlandet

Foreslår å legge ned forskningsinstitutt

Stemte imot i 2018

Bent Sofus Tranøy, også han ansattrepresentant, trakk fram at han også er veldig opptatt av at man må behandle ansatte ordentlig.

— Samtidig var jeg blant de som stemte mot overtakelsen av Østlandsforskning til vår institusjon da saken ble behandlet i 2018. Dette fordi jeg mente det var en stor økonomisk risiko knyttet til dette, sa Tranøy.

— Vi må kunne ha to tanker i hodet samtidig. Jeg støtter dekanens innstilling, men mener også at vi må ivareta de ansatte på best mulig måte.

Styreleder Maren Kyllingstad var på sin side opptatt av at man ikke kan garantere ansatte, ei heller ved universiteter og høgskoler, at det aldri skal bli oppsigelser.

— Vi må være tilpasningsdyktige, møte behov og ha relevans. Vi må ikke miste dynamikken et slikt tiltak innebærer, selv om det skal være aller siste løsning, sa Kyllingstad.

Hun merket seg ellers at rektor hadde fått mange viktige innspill med tanke på sitt videre arbeid med saken. Hun trakk fram behov for en tydeligere økonomisk framstilling, mer informasjon rundt håndtering av de ansatte, Østlandsforskning sin stemme må tydeligere fram og at man vil ha mer om vurderingen av prosjekt- og oppdragsmarkedet.

Fakultets vurdering

Fakultet begrunner sin vurdering med at de siden høsten 2023 hatt en krevende økonomi og har iverksatt en rekke tiltak for å bedre økonomien. 

Fakultetsledelsen legger til at de gjennom budsjettprosessen høsten 2025 har foreslått ytterligere økt studentopptak, endring i studieportefølje og nøktern ressursstyring. Likevel ser de at de styrer mot et underskudd på 13,5 millioner kroner årlig budsjettperioden 2026—28.

Dette trekker de fram som bakgrunnen for at fakultetet siden forsommeren 2025 har sett nærmere på økonomien til Østlandsforskning. De har vurdert tre ulike modeller, men landet på at avvikling er det mest fornuftige.