Ansetter uten å lyse ut. Kan ha brutt reglene i flere år

Ifølge Aftenposten bruker den norske stat rundt en halv milliard kroner i året på å lønne forskere i stillinger som de har andre steder enn der de egentlig har sin hovedjobb.

Diskusjonene rundt de såkalte toerstillingene har versert i flere år, men tirsdag sist uke ble det vedtatt at ordningen fikk fortsatt plass i den nye universitets- og høyskoleloven.

Problemet er bare at ordningen med toerstillinger kan være i strid med loven, skriver Aftenposten.

Toerstillingene er opptil 20 prosents midlertidige stillinger med varighet to til seks år, der medarbeideren som regel har fast hovedstilling et annet sted. 

Mange mener at et absolutt utlysingskrav vil føre til at institusjonene mister mulighetene til å knytte til seg dyktige ansatte i deltidsstillinger, og universitetene argumenterer blant annet med at markedet for toerstillinger i akademia er svært begrenset.

UiO og NTNU med flest

Ifølge Kunnskapsdepartementet (KD) er det ikke lov å droppe utlysinger i stort omfang, slik som er tilfelle ved blant annet Universitetet i Oslo og NTNU.

Førstnevnte institusjon har rundt 650 ansatte i bistillinger. NTNU har rundt 500. 

Begge institusjonene har bekreftet overfor Aftenposten at disse stillingene i hovedsak besettes uten at de blir lyst ut på forhånd.

Skal vurdere

Totalt er det rundt 3250 ansatte i toerstillinger ved norske høyere utdanningsinstitusjoner, skriver Aftenposten.

Kunnskapsdepartementet kommer ikke til å gjøre noe med dette nå, men opplyser at de vil vurdere om det er behov for å ytterligere presisere forventningene til institusjonene.