Byråkratskolen

1. Bakgrunn og mandat 

I det følgende gjengis en ustabil sammenstilling av første- andre og til dels tredje- og fjerdehånds observasjoner av norske byråkrater og akademikere. 

Disse er gjennomført i sammenheng med offisiell åpning, i vid forstand, og skolestart for det aller første kull på Departemetsakademiets masterprogram for erfarne medarbeidere og ledere i statsforvaltningen.

Et utvalg bestående av to medlemmer er blitt satt ned, og etter en tid ut, for å gjennomføre utredningen. Utvalgets medlemmer har i forlengelsen av dette tolket mandatet i henhold til en rekke hemningsløse parameter, i vid forstand, forankret i eget forgodtbefinnende.

Departementsakademiets overordnede mål er å øke kvaliteten på byråkratenes hoder, i vid forstand, for slik å gjøre dem bedre i stand til å bidra til å møte vår tids store utfordringer, som klimakrise, stormaktrivalisering, aksjespekulasjon og moralsk panikk. Men også det som i programmet er beskrevet som «gjenstridige problem»: samspill i offentlig sektor. 

Intensjonen er i byråkratenes eget tidsskrift, Stat & Styring blitt beskrevet slik: 

Embetsverket må ha et bevist forhold til konteksten, og tilpasse seg langsiktig så godt som mulig slik at en klarer å oppveie det som vurderes å være negative virkninger av de mer kortsiktige perspektivet.  

1. Lise gikk til skolen. Byråkrati og identitet

Fra ymse departementer og direktorater kom 34 av landets 165 000 statsbyråkrater  til Handelshøyskolens avdeling for NHH Executive i Bergen, og allerede første skoledag stod «omstillingskraft» øverst på timeplanen. 

En såvidt betydelig ansamling av toppbyråkrater fra et bredt spekter av departementer fordret representasjon fra de respektive institusjonenes ledelser. I fremste rekke Handelshøyskolens rektor, Øystein Thøgersen, i vid forstand, og universitetets rektor Margareth Hagen, heretter omtalt som Øystein og Margareth, i tråd med departementsråd Petter Skarheims toneangivende hilsen til de fremmøtte: «Kjære rektor Øystein, kjære rektor Margareth og kjære rektor Lise». 

Lise er rektor for Departementsakademiet, her også omtalt som Byråkratskolen. 

Lise ga i forbindelse med arbeidet med denne utredningen uttrykk for at hun er stolt av å være byråkrat. 

Uttalelsen ble gitt som en respons til påstått etablerte forestillinger om byråkrati som synonym for tungvint og omstendelig, ja, tilmed gjenstridig, i vid forstand.

Spørsmålet om Lise kommer til å bli en streng rektor ble møtt med tilsynelatende forbauselse. Utvalget heller i ettertid til den oppfatning at spørsmålet trolig kunne blitt gitt en mer sektorovergripende utforming i utgangspunktet.

Nevnes skal også direktørene Tore og Tore, fra henholdsvis Handelshøyskolens eksekutive avdeling og universitetet.

Og Jonas.

Statsbyråkratiets øverste bestiller ankom ikke, men hilste fra New York, på ikke bare én skjerm, men to, og understreket budskapet, nært forbundet «med de virkelig store utfordringene i vår tid».

Det er utvalgets klare oppfatning at elevene bør pålegges å legge mobilene i låst skap allerede første dag. 

3. Spørsmålet om ballonger

Utvalget ble tidlig gjort kjent med at den intense tilstedeværelsen av oransje ballonger i Handelshøyskolens fellesarealer ikke var ledd i den estetiske tilretteleggelsen av første skoledag. 

Det tør gis til kjenne at Handelshøyskolens kommunikasjonsseksjon er preget av noe skepsis til den stadig mer utbredte praksisen med å utplassere ballonger i alle tenkelige/utenkelige lokaliteter til alle anledninger (eller mangel på sådanne). 

Det fremstod som uavklart i hvilken grad programdirektørens oransje neglelakk var ment å være et matchende element, og i så tilfelle en ufrivillig misforståelse, gitt ballongenes egentlige opphav, som var en veldedighetsaksjon i samarbeid med PricewaterhouseCoopers.

Heller ikke er utvalget kjent med bakgrunnen for koordinasjonssvikten mellom rektor Øystein og departementsråd Petter som resulterte i så like dressjakker, ja bekledning for øvrig, at de utfordret konformitetsgrensene, selv for en byråkratisk-akademisk ledelsessituasjon på høyeste nivå.

Imidlertid er diskrepans av en slik karakter ikke nødvendigvis til ulempe, i vid forstand. Et klart flertall i utvalget ser at effekten tvert imot kan fungere som et fellesskapsbyggende grep i skjæringspunktet mellom akademia og byråkrati, med økt egalitet som resultat. 

Fotografering av førsteklassen foregikk etter kjent mønster, der utfordringene var a) å få alle til å stå stille b) høre etter c) stå tett nok og lenge nok stille. 

Her skal det meddeles at Handelshøyskolens fotograf og hans gatebergenske formaninger (Hey! Dokker må høre på meg! Nokken av de som ikkje e' høyest i landet må komme frem!) kan — og det understrekes kan — være et metodisk grep, i vid forstand, til etterfølgelse i flere forvaltningsmessige sammenhenger. 

4. Godtepose for kvalitet

Her gis videre bare en summarisk, og det kan hevdes, fragmentarisk, gjennomgang av avlagte uttalelser under åpningsseremonien.

Monica, programdirektøren, ga uttrykk for at hun gledet seg. 

Øystein ønsket «særlig velkommen til dere som er subjektene» i betydningen menneskene han snakket til. Han presiserte at: 

1) han personlig, «er kjempestor fan av den norske byråkrat», og at 

2) «formidling» er å regne som utdatert terminologi på Handelshøyskolen, der begrepet for lenge siden er erstattet med outreach.

Utvalget var delt i vurderingen om punkt 2 (utvalgets punktering) var å oppfatte som humor eller ikke.

Jonas understreket på sin side av Atlanterhavet ytterligere betydningen av de viktigste utfordringene i vår tid. 

Margareth påpekte at subjektene får en «godtepose av de beste bergenske kunnskapsmiljøene».

Til dette bemerker utvalget at det normalt ikke er lovlig å ta med godteri på skolen. Utvalgets flertall har imidlertid konkludert med at dette kan være akseptabelt, så lenge det begrenses til spesielle anledninger, som for eksempel en første skoledag. 

Petter presiserte at «betydningen av kompetent arbeidsliv ikke kan overvurderes» (noe det heller ikke var noen tegn til at ble gjort). I stedet for innovasjonskraft, la han altså vekt på arbeidskraft, og kvaliteten på den.

Derfor kom det for utvalgets medlemmer ikke som noen overraskelse da Petter meddelte at «kvaliteten på byråkratiet tar vi ikke lett på». 

Han understreket også viktigheten av å se til at rekruttering sikres ved at «etterspørselssiden utvikles. Så må tilbudssiden utvikles». 

5. Embetsverk som diagnose

Utvalget er på det rene med nødvendigheten av å implementere mulighetsvinduer for utvikling av parameter for økt kvalitet i forvaltningen.

På den annen side vil det være av avgjørende betydning å understreke at saksbehandlingen ikke blir for valtet, i vid forstand. 

Et av premissene for etableringen av Byråkratskolen skal tross alt være å øke endringstakten i/om stillingen i hvert enkelt departement. For utvalget fremstår det imidlertid som uavklart hvilken stilling/stillinger det her er tale om. 

I forlengelsen av dette har utvalget vurdert den uvurderlige betydningen av å øke kvaliteten på språket. Blant anbefalingene er å aktivt gå inn for å unngå silotenkning og streng individualisme, men i stedet foranstalte en kontinuerlig kultur for å dele ord, og i siste instans bokstaver. Det vil neppe være hverken i borgernes eller kongens interesse at dette ikke finner sted i noen grad, også dette i vid forstand.

I så henseende er det betryggende at utvalget mottok tydelige signaler fra Byråkratskolens øverste ledelse, som uttrykte at «det å tenke klarspråk er kjempeviktig for byråkratiet». 

For de tilstedværende elevene, med deres omfattende fartstid i departementer og direktorater tør betydningen av rekreasjon i en krevende arbeidshverdag være kjent. Som kjent kan embetsverk påføre både utøvere og brukere betydelige belastninger, når den får feste seg i ledd og indre, styrende og i enkelte tilfeller, ytre organer.

Det finnes derfor en rekke gode grunner til at rask diagnostisering av embetsverk med tilhørende symptomer raskest mulig bør løftes til prioriteringskategori rød. 

6. Næringsmessige aspekter

En detaljert gjennomgang av de næringsmidler som kan knyttes direkte til første skoledag vil, etter utvalgets mening koste mer enn det smaker. Det er derimot ønskelig å knytte noen merknader til emnet.

I den tyske samfunnsforskeren Max Webers (1864-1920) teori om «det rasjonelle byråkratiet» inngår visse kjennetegn, som høy grad av spesialisering og rasjonelle medarbeidere som følger reglene og ikke begynner å grine for ingenting.

Det føyes her til at «mellomlederhelvete» burde kunne integreres på Byråkratiskolens pensum, selv om dette, i teoretisk og vid forstand, er en langt nyere tilpasning i forståelsen av byråkratutøvelsen (executing).

I tillegg er, ifølge Weber, hierarkiet essensielt, det vil si at noen er sjef, andre ikke. I den norske modellen er dette ikke alltid rett frem, og i for seg, bak. Når det i det følgende gis et punktvis riss, i vid forstand, av forløpet for lunsjen under første skoledag, er det nettopp for å illustrere vissheten om at Byråkratskolen kan være et eksempel til etterfølgelse når det gjelder å tydeliggjøre de aktuelle strukturene:

Professorer, direktører og rektorer ble geleidet til Handelshøyskolens styrerom. De fikk der anledning til å konversere i friere former, både bi- og multilateralt, med tilhørende håndholdt aperitiff, på kanten av Stupet, i vid, men også bokstavelig forstand. 

I det etterfølgende ble gruppen så ført til selve Stupet, i realiteten den bergenske forretningsmann, mesen og honorære konsul Conrad Mohrs spisestue, med peis, som ble donert til Handelshøyskolen i 1959, 33 år etter at Conrad selv dessverre døde. 

Menyen bestod av kveite surret i innovasjonskraft, i glassene «Sprudlande Margaret» fra Balholm (må ikke forveksles med Margareth) med et livlig preg av sødmerikt eple, frisk rabarbara og litt krydder. Til dessert ble det servert en gâteau aux fruit de la passion.

Elevene ble ført til Spise Sammen i Merinobygget og bacalao med gratis vann.

7. Faglige modeller og perspektiver til analytisk og praktisk omstillings- og innovasjonsarbeid både internt i departementene og ovenfor relevante aktører i samfunns- og næringsliv

Overskriften, som er identisk med overskriften på et av tre hovedemner under studiets modul Innovasjon og omstillingskraft i offentlig sektor, understreker i seg selv betydningen av at endringsorienterte tilnærminger forankres både internt og eksternt. 

Når teori skal omsettes i praksis, er det maktpåliggende at hele bredden av virkemidler er omfattende, noe som ikke kan understrekes ofte nok. 

Ikke desto mindre er det utvalgets mening at en slik tilnærming ikke enkelt lar seg gjennomføre uten en forutgående og grundig evaluering av grunnpremissenes utgangspunkt, og dette er som kjent krevende rammebetingelser.

Utvalget fikk endelig, etter Øystein, Margrethe, Jonas og Petters taler, samt fotografering av klassebildet og påfølgende lunsj, bevitne første skoletime.

Her inntok læreren klodens perspektiv og pekte på sentrale utfordringer og sa: «Polykriser er en ny betegnelse som dere kjenner til, ikke sant?». Ingen andre sa noe. Læreren sa da at «dette krever omstilling og innovasjon». Ingen andre sa noe da heller. Det er naturlig at elevene er spente og litt blyge på første skoledag, selv etter bacalao.

Etter en økt der elevene skulle dele fun facts og bli bedre kjent med hverandre, løsnet stemningen noe. Oppgaven var deretter å dele forventninger til skolen med resten av gruppen. Her brøt en elev stillheten, og illustrerte samtidig at også dialekt er en godkjent størrelse i vårt moderne byråkrati, da hun meddelte at «æ må si æ blir veldig begeistra over forvaltning».

En annen elev fra en underliggende etat av mer provinsiell karakter gikk inn for, til tross for bergensk talemål, å nyansere stemningen i noen grad ved å peke på at «det meste er i Oslo».

Eleven la til at hun arbeidet ved et «pitte lite» direktorat, og videre: «Jeg føler meg alene».

Da var stemningen atskillig mer proaktiv ved et bord med elever fra andre, overliggende, deler av statsbyråkratiet. «Vi har snakket om at vi vil utvikle oss som ledere og ta mer lederansvar».

I selve undervisningssituasjonen ble utvalget vitne til de puritanske trekk som preger deler av forvaltningen. Skolen hadde stilt gratis Sprite og Fanta til disposisjon for elevene. Som utvalget alt har bemerket (se kapittel 5), bør dette kunne ses som akseptabelt på første skoledag. Samtlige elever tviholdt imidlertid på sine vannflasker.

På teoretisk grunnlag er det her fristende å igjen trekke inn Max Webers analyser og berømte verk, «Protestantismens fond og kannibalismens etikk». Men her var utvalget splittet og behersket, uten at dette avstedkom de facto krav om å gjøres til gjenstand for ting.

8. Oppsummering og anbefalinger

Departementsakademiet, også omtalt som Byråkratskolen, er en innretning ment å øke kvaliteten på den kompetansemessige statusen hos de ansatte i departementer og direktorater, tillegg til å få etatene til å ikke bare tenke på seg selv, overhodet.

Utvalget har i denne utredningen forsøkt å forene erfaringsbasert kunnskap ervervet gjennom en dags observasjon ved Byråkratskolens første skoledag i samvær med ledelse og 34 kandidater til skolens masterprogram med teoretiske overveielser. 

Første skoledag kan neppe, isolert sett, yte full rettferdighet til et helhetlig bilde av Byråkratskolen. Utvalget har da også håndtert feilkilder i materialet, blant annet ballonger. Samtidig har det vært utvalgets uttalte intensjon å arbeide for høy kvalitet i foroverlente kompetanseledd.

Utvalget har i løpet av arbeidet med utredningen i økende grad kommet i tvil. Med tvil menes her usikkerhet, i vid forstand, en tilstand av uvisshet, i stuss. 

For det første kan tvilen knyttes til utredningen i seg selv, og dens innhold, form og eventuelle premisser. 

For det andre er det tvil om faktisk fokus og om den generelt eskalerende endringstakten er av en art som har vært håndterbar for utvalget, med utgangspunkt i den nåværende rytmiske kompetanse.

Dels har det festet seg en tvil relatert til korrelasjonen mellom prestisje og produktivitet, ord og handling, omstillingskraft og løshet, i tillegg til meningen med det hele (bl.a. livet).

Det anføres her at ett utvalgsmedlem tok dissens i spørsmålet om totalvurderingen av den samlede antatte gevinsten ved utdanningstilbudet per se. De første 34 kandidatene vil, om de fullfører hele masterprogrammet, sende en regning til staten på ti millioner kroner, i tillegg reiseutgiftene. 

Utover dette er utvalget ikke for føringer. 

Det ønskes å takke Handelshøyskolens kommunikasjonsseksjon for oppdraget samt de mange bidragsytere og beslutningstagere som har gjort denne utredningen realisabel. 

Bak gardinene i interaksjonens mange mulighetsvinduer, og de store utfordringene i vår tid, vil trolig forfatteren og kringkastingsmannen Ingebrigt Daviks vise («Første skuledagen min»), om enn ikke i vid forstand, ennå være gyldig i uoverskuelig fremtid. 

Det er visst slik – eg gruer litt. 

Hoppar ikkje hjartet mitt?

I skulestova vil eg lell,

pytt – eg tar det heile som det fell