— Det er synd om Kjerkols løfte til ELTE-studentene bare var valgflesk

Brussel (Khrono): — Jeg håper helseministeren nå vil se på saken på nytt, for å vurdere om det kan gjøres tilpasninger for nyutdannede fra ELTE. Det er psykologmangel i Norge, og det er bra om studenter som har tatt denne utdannelsen i utlandet, kommer tilbake når de skal ut i arbeidslivet.

Dét sier stortingsrepresentant Abid Raja (V) etter at Khrono tidligere denne uka skrev om psykologer utdannet ved ELTE-universitet i Budapest som føler som sviktet av helse- og omsorgsminister Ingvild Kjerkol (Ap).

Studentene mener Kjerkol løper fra egne løfter. De viser til private meldinger fra Kjerkol før stortingsvalget høsten 2021.

«(...) vi skal og må finne en løsning sånn at disse får godkjent sin kompetanse. Vi har ikke alle svarene — men de skal vi finne», skriver Kjerkol i en av meldingene til Olaf Torvik, som er far til en av flere titalls som har gjort ferdig psykologutdanningen i Budapest, med ikke får godkjent kompetansen i Norge.

Meldingen ga studentene håp om at det skulle løse seg.

Mente Høie kunne ha skåret gjennom

I et skriftlig svar på spørsmål fra Abid Raja gjør imidlertid Kjerkol det klart at politikken fra forgjengeren Bent Høie (H) ligger fast.

Saken strekker seg tilbake til 2016, da Helsedirektoratet over natta endret praksis for norske psykologer utdannet ved det ungarske universitetet, slik at de ikke lenger for lisens og autorisasjon for å jobbe i Norge. 163 studenter gikk til sak mot Norge, men tapte i både tingretten og lagmannsretten.

I 2018 varslet helse- og omsorgsdepartementet kompletterende tiltak for studentene, et kvalifiseringsprogram som skulle sikre dem autorisasjon og mulighet til å jobbe som psykologer i Norge.

Men tiltakene gjaldt bare de som var i gang med masterutdanning i ELTE da Helsedirektoratet endret praksis, det gjaldt ikke 65 studenter som da var i gang med bachelor ved ELTE og senere fortsatte på master ved samme universitet.

Dette var bakgrunnen for at Torvik tok kontakt med Kjerkol, som også slo fast at «her kunne Høie ha skåret gjennom».

— Det er fullt mulig å finne løsninger

Raja stilte nylig følgende spørsmål til Kjerkol:

«Vil statsråden og regjeringen sørge for at de opp imot 70 studenter som har fullført utdanningen ifra Elte i klinisk psykologi, får tilsvarende tiltak som de tidligere studentene har fått, og slik kan oppnå en autorisasjon i Norge og begynne å praktisere som psykologer?»

Svaret var tydelig:

«Regjeringen har ikke til hensikt å etablere et nytt kvalifiseringsprogram, eller forlenge det eksisterende kvalifiseringsprogrammet for de studentene som startet på masterutdanningen i psykologi ved ELTE etter at Helsedirektoratet endret praksis».

Raja viser nå til tiltakene fra Høie. Selv om flere titalls studenter var unntatt mener han de viser at det er mulig å gjøre noe også for disse.

— Det er fullt mulig å finne løsninger, også for denne regjeringen, sier han til Khrono.

Les også

Fortviler over snuoperasjon fra helseministeren

Raja legger til at han mener de for å jobbe i Norge må ha samme kompetanse som dem som tar profesjonsutdanning i Norge.

— Dersom ELTE-utdanningen ikke oppfyller norske krav og de heller ikke får hjelp til å fylle på kompetansen når de kommer hjem, må dette formidles tydelig til de norske studentene før de starter på studiet. Det er i hvert fall ikke et alternativ å love å hjelpe dem, for så etterlate studentene i limbo, sier han.

Ber helseministeren rydde opp

Utenlandsstudentenes interesseorganisasjon Ansa ber Kjerkol rydde opp.

— Mange unge mennesker har fått livene sine satt på vent, og har brukt masse ressurser på å kjempe sin sak. De har opplevd at norske politikere har støttet studentenes sak og lovet å rydde opp. Nå er det på høy tid at de samme politikerne står opp for egne løfter i regjering, skriver Sine Schei, som overtok som leder for organisasjonen denne uka, i en e-post til Khrono.

Hun mener Norge er avhengig av at unge nordmenn tar ulik utdanning i utlandet for at vi skal få dekket kompetansebehovene vi har i landet.

— Samtidig opplever flere unge at norske særregler gjør det vanskeligere å få godkjent utdanningen sin i Norge. De studentene som rammes opplever ikke å bli tatt tilstrekkelig hensyn til. Det er synd, skriver hun og fortsetter:

— Det er klart at den dårlige håndteringen av ELTE-studentene gjør at mange blir usikre på sin egen situasjon, eller revurderer om de vil ta utdanning i utlandet.

Kvalifiseringsprogrammet Høie fikk på plass hadde urimelige tidsfrister og dekket ikke i nærheten av mange nok, mener hun.

— Dette må regjeringen nå rydde opp i, både av hensyn til enkeltindividene i saken, men også for å bevare tilliten, skriver Schei.