Dette vil UiO-ledelsen prioritere på statsbudsjettet

23. september møtes det nye styret ved Universitetet i Oslo (UiO) til sitt første styremøte. 

På agendaen er blant annet en sak der styret skal ta stilling til hvilke satsinger UiO skal spille inn til myndighetene for statsbudsjettet i 2027. 

I år, som i fjor, står kravet om at staten må dekke husleien for Livsvitenskapsbygget øverst på listen.

Ledelsen ved universitetet har regnet seg fram til at det mangler 198 millioner kroner i året for å kompensere for husleien som påløper etter at Statsbygg tok over prosjektet. 

Dersom dette ikke skjer, vil konsekvensene være store, mener UiO-ledelsen. 

«I en tid med strammere økonomi og negativ vekst i sektoren vil økte kostnader for UiO føre til redusert faglig aktivitet og evne til å løse samfunnsoppdraget», står det i notatet.

Møtet blir strømmet her fra klokken 10.00.

Bygg

Frykter at de ikke har råd til å bruke milliardbygg

Penger til bygg

Livsvitenskapsbygget var i utgangspunktet et av UiOs selvforvaltende bygg, men i 2021 ble det besluttet at det skulle overføres til Statsbygg. Dermed ble det en del av statens husleieordning.

I forslaget som legges fram for styret har universitetsledelsen spesifikt fire byggeprosjekter og fire faglige satsinger som de mener bør prioriteres.

I tillegg til husleiekompensasjon for Livsvitenskapsbygget, foreslår tre andre prosjekter som bør inn på statsbudsjettet. 

• Rehabilitering av Kjemibygningen. Dette mener UiO er nødvendige oppgraderinger når fagmiljøer flytter til Livsvitenskapsbygget.
• Nytt klinikkbygg for odontologi på Gaustad.
• Refundamentering av Historisk museum. Dette mener UiO er påkrevd etter at det er oppdaget alvorlige setningsskader.

Universitetet i Oslo

Vil ikke inngå kontrakt med Statsbygg før 100 millioner­kroners­spørsmål er avklart

Fire faglige satsinger

Øverst på ønskelisten for faglige satsinger er å opprette en desentralisert psykologiutdanning i Innlandet.

UiO planlegger opptak av 15 studenter årlig. De fire første årene følger de ordinært studieløp i Oslo, men praksis og siste år gjennomføres i Innlandet. Tiltaket skal møte det store behovet for psykologer i regionen.

Neste punkt på listen er et nytt senter for barn, unge og medier ved Institutt for medier og kommunikasjon. De ønsker å etablere et nasjonalt kunnskapssenter.

«Norge står i en situasjon der barns digitale hverdag endrer seg raskt, og konsekvensene er store både for oppvekst, læring, helse og samfunnsdeltakelse. Bekymringene i befolkningen er tydelige. Foreldre, lærere og politikere etterlyser pålitelig, uavhengig og samordnet kunnskap, men i dag finnes det ingen nasjonal institusjon som kan tilby den helheten og kontinuiteten som er nødvendig», skriver ledelsen i notatet.   

Budsjettbehovet er beregnet til 12 millioner i 2027, stigende til 30 millioner årlig fra 2029. Senteret skal samle og utvikle forskning som kan informere politikk og praksis om barns digitale hverdag.

Flere medisinplasser

Den tredje prioriteringer er å videreutvikle utdanninger innen framtidsteknologier.

Ledelsen skriver i forslaget at UiO vil styrke utdanninger tett knyttet til forskning og innovasjon, med vekt på forsvar, beredskap og helsenæringen. 

Siste punkt på listen er å utdanne flere medisinstudenter. I dag uteksaminerer UiO 275 leger hvert år, mens Grimstadutvalget i sin vurdert mente at universitetet burde utdanne 450 leger hvert år. Hvis finansieringen kommer på plass, kan dette være mulig, står det i saksfremlegget. 

Dette er sakene som styret skal behandle tirsdag

Ordinære saker

Satsingsforslag statsbudsjettet 2027

Informasjonssaker

Etatsstyring 2025 — tilbakemelding fra Kunnskapsdepartementet

Eierstyring ved UiO — orientering om UiOs eierskaper til universitetsstyret

Orienteringer fra universitetsdirektøren 

Eventuelt