Enige om å skrote firerkravet i matematikk

Ap-leder Jonas Gahr Støre og Sp-leder Trygve Slagsvold Vedum er enige om å skrote firerkrave på lærerutdanningen.

Det meldte NRK tirsdag morgen.

— I dag mangler én av fem som underviser i norsk skole lærerutdanning, og lærermangelen øker. Derfor er det for en ny regjering veldig viktig å snu denne utviklingen, så alle elever møter kvalifiserte lærere som har tid til dem, sier Støre til NRK.

Flertall på Stortinget

En undersøkelse Khrono gjorde blant partiene om deres politikk for lærerutdanning i forkant av stortings-valget viste også at det er et solid flertall for å skrote 4-kravet i læreropptaket.

karakterkrav

Klart flertall mot krav om karakteren 4 i matte for lærerstudenter

Vedum kaller firerkravet «en form for symbolpolitikk for å vise handlekraft» fra den forrige regjeringen.

— Da er det viktig at vi heller har opptakskrav som gjør at den som skal være god i norsk, engelsk eller samfunnsfag ikke skal kunne hindres kun fordi matematikk ikke var det sterkeste faget, sier Vedum.

Her er de fire punktene som nå kommer inn i en ny regjeringsplattform:

• Omgjøre den såkalte «avskiltingen» av lærere utdannet før 2014. Utover dette består kompetansekravene.
• Rekruttere tilbake lærere som har forlatt yrket, ved å utvikle et eget program for dette.
• Ny nasjonal rekrutteringskampanje til lærerutdanningen, særlig rettet mot menn.
• Erstatte inntakskravet på fire i matematikk med «mer treffsikre» opptakskrav til lærerutdanningen.

Lover taktskifte

Gahr Støre og Sp-leder Slagsvold Vedum lover et taktskifte i industri- og næringspolitikken med ny regjering.

En del av dette innebærer også mer statlig involvering i forskning og utvikling innen helseteknologi og oppbygging av ny kompetanse produksjon av batterier, i samarbeid blant annet med Universitetet i Agder og «universiteter nordover,» ifølge Ap-leder Jonas Gahr Støre.

Dette kom fram på et pressetreff som Vedum og Stør holdt på Hurdalssjøen mandag ettermiddag, der de sitter sammen og snekrer en ny regjeringsplattform.

Støre trakk fram nettopp de store planene om etablering og bygging av to batterifabrikker, en i Arendal og ytterligere en med planlagt beliggenhet på strekningen Mo i Rana - Nesna i Nordland. Fabrikkene kan hver for seg gi opp mot 2000 arbeidsplasser, kanskje mer, i de respektive regionene.

— Batterimulighetene og den teknologiske satsingen der er viktig, og det er en stor offentlig vilje til å bidra, sa Støre og mente at nettopp denne satsingen i en ny næringspolitikk ville bli viktig felt i flere kapitler i den nye regjeringsplattformen.

Men han viste til at når det gjelder kompetanse på produksjon av batterier, så er dette sørgelig mangelvare i Norge i dag.

— Vi har ikke kompetansen, i første omgang må vi hente den fra Asia, men vi må bygge den opp, sa Støre som sammenlignet situasjonen med den manglende offshorekompetansen i Norge på 1970-tallet.

— Vi fikk den kompetansen raskt. Og vi er nå i samtaler med Universitetet i Agder og universiteter nordover for å få fram kompetansen og bygge opp fagene for batteriproduksjon, sa Støre.

Agder vil ansette flere

Universitetet i Agder varslet allerede i mars i år at de var klare for et storstilt batterisamarbeid med næringslivet på «batterikysten».

«Planen er å ansette fire professorer, opprette tre forskerstillinger, og utlyse seks ph.d.-stillinger. Minst én av professorstillingene er delt opp i fem deltidsstillinger fra næringslivet, og de seks ph.d.-stillingene vil fordobles gjennom eksternt finansierte prosjekter. Universitetet går bredt ut for å rekruttere professoren som skal lede prosjektet. I rekrutteringen vil erfaring fra industrien samt evne til samarbeid og nettverksbygging være like så viktig som akademisk og pedagogisk kompetanse» het det i en melding fra universitetet den gang.

Markedet har et stort behov for flere battericeller, både til elbiler og skip for eksempel.

Også i Nordland er det store planer om en battericellefabrikk, under Sjonfjellet mellom Mo i Rana og Nesna.

Nord universitet inngikk i september i år samarbeid med kommune og fylkeskommunen på Helgeland for å utvikle Mo i Rana som universitetsby og batterifabrikken er en del av planen, ifølge nettsidene til universitetet.

– Nyheten her er at vi varsler en ny retning i næringspolitikken, sa Støre.

Vil ha mer aktiv stat

Hovedlinjen er at en ny Ap-Sp-regjering skal føre en mer aktiv næringspolitikk:

– Det du hører i norsk næringsliv i dag, med de målene vi har, er at de etterlyser en mer aktiv stat som stiller opp og stiller krav. Du hører det blant de små og mellomstore, men også blant de store, med noen tydelige mål og en stat som vil noe med eierskapet sitt og den politikken den fører, sa Støre.

Ap-lederen snakket videre om hvordan staten kan føre en politikk der man avlaster risiko for å komme i gang med ny teknologi, eller ta eierskapsposisjoner midlertidig eller mer varig for å komme i gang med nye satsinger.

Støre avviser likevel at dette er ideologisk:

– Dette er et veldig pragmatisk syn på hva som skal til for å nå mål. Jeg har ikke et ideologisk perspektiv om at vi skal opp eller ned med det statlige eierskapet, utdyper han overfor NTB.

Løfter fram helseindustri og FoU

Støre sier det kan bli aktuelt å styrke det statlige eierskapet på noen områder, men at eierskapet også kan bli mer målrettet.

– Og så har vi jo noen fantastiske muligheter i noe av det statlige eierskapet i dag. For eksempel er Statkraft en av Europas ledende fornybaraktører. Og vi har tatt til orde for at innenfor hydrogensatsingen så er det en veldig viktig aktør for oss for å utvikle de verdikjedene som skal til for at vi skal ha en tetposisjon på hydrogen.

En annen sektor der staten kan gå inn på eiersiden, er ifølge Støre helseindustrien, for eksempel for å få i gang produksjon av legemidler eller vaksiner i Norge.

— Når det gjelder forskning og utvikling på helseområdet ligger Norge i front på flere områder blant annet med dataregistre og teknologisk utvikling. Men det blir liten verdiskaping av det, sa Støre som ville bidra til mer aktiv statlig politikk på dette området også.

Hydrogensatsing også

Støre nevnte også hydrogen som mulig satsingsområder.

– Hvis vi ser på klimamålene fram mot 2030, er industriell innovasjon mye av løsningen, men vi kommer ikke til å få til noe før vi får et taktskifte i måten industri- og næringspolitikken utvikles, sa Støre.

Tidligere mandag la NHO fram en rapport som tar for seg ulike grønne områder der de mener det er store markedsmuligheter for Norge. Her går de blant annet inn på batterier, havvind og hydrogen.