Selvplagiat

 — Et mørkt kapittel for studentenes rettssikkerhet

Jusseksperter mener dommen i saken om selvplagiat bør føre til at alle slike saker gjennomgås på nytt. 

Jan Fridthjof Bernt og Johan Giertsen mener den ferske dommen i lagmannsretten må få konsekvenser.
Jan Fridthjof Bernt og Johan Giertsen mener den ferske dommen i lagmannsretten må få konsekvenser.
Publisert

Studenten fra Høgskolen i Innlandet som ble utestengt for to semestre for såkalt selvplagiat, vant over Kunnskapsdepartementet i Borgarting lagmannsrett. Utestengelsesvedtaket ble kjent ugyldig.

Tre instanser hadde fastslått at studenten hadde fusket ved å gjenbruke to lengre avsnitt fra en eksamen hun strøk på da hun avla en konteeksamen. Men lagmannsretten var altså av en annen oppfatning. 

Fakta

Dette er saken

  • Studenten ble utestengt fra Høgskolen i Innlandet i ett år for å gjenbruke sin egen tekst på en konteeksamen i et fag på praktisk pedagogisk utdanning (PPU).
  • Ifølge plagiatverktøyet hadde ti prosent av besvarelsen tekstlikhet med den forrige besvarelsen, som hun hadde strøket på. Det var to avsnitt med høy tekstlikhet (98 og 95 prosent).
  • Hun hadde henvist til læreboken, men ikke til sin egen, tidligere oppgave.
  • Høgskolens utestengelsvedtak ble stadfestet av det nasjonale organet Felles klagenemnd.
  • Studenten valgte å saksøke Kunnskapsdepartementet. Hun krevde at fuskevedtaket som klageorganet Felles klagenemnd gjorde, skulle kjennes ugyldig.
  •  Studenten tapte i Oslo tingrett 20. april i år, men anket saken. Borgarting lagmannsrett behandlet saken 17. november, og nå foreligger dommen. Den konkluderer med at vedtaket fra Felles klagenemd er ugyldig. Kunnskapsdepartementet har ikke konkludert med om de vil anke, så dommen er ikke rettskraftig. 
  • Advokat Marianne Klausen ble i 2022 av Kunnskapsdepartementet oppnevnt som medlem av Felles klagenemnd for en tredje periode, selv om medlemmene maksimalt kan sitte i to perioder. De siste to periodene var hun leder for nemda. Departementet byttet ut Klausen etter å ha blitt klar over feilen i september. 
  • Flere jurister har tatt til orde for at vedtakene Marianne Klausen har vært med på å fatte er ugyldige og må behandles på nytt. Kunnskapsdepartementet har ikke konkludert om hva som skal skje med disse vedtakene. 
  • Oslo og Sør-Rogaland tingretter behandlet tidligere i høst to fuskesaker. I dommene ble det konkludert med at fuskevedtakene fattet av Felles klagenemnd er gyldige, selv om Marianne Klausen var ulovlig oppnevnt.  Disse sakene er anket direkte til Høyesterett.

Kunnskapsdepartementet har ikke bestemt seg for om det vil anke til Høyesterett. Men hvis dommen blir stående, bør den få konsekvenser, mener jussprofessorene Jan Fridthjof Bernt og Johan Giertsen.

— Svært problematisk 

Jan Fridthjof Bernt kommenterer dommen:

— Det synes jeg er et klart signal om at det er nødvendig å gå gjennom alle disse sakene på nytt. Vi er nødt til å ta gjenbruksdiskusjonen i full bredde. For meg er det helt klart at den måten man nå har praktisert loven på, er svært problematisk, både rettslig og etisk, sier Bernt, som er ekspert på forvaltningsrett og professor emeritus ved Universitetet i Bergen. 

Fuskesaker behandles først lokalt på universitetene og høgskolene, men vedtakene kan klages inn til den nasjonale Felles klagenemnd.

Det er ikke noe i veien for at universitetene, etter denne dommen, kan gå inn og omgjøre vedtakene til gunst for studentene, sier Bernt. Hvis det er tvil om gyldigheten av vedtakene fra Felles klagenemd, bør institusjonene snarest vurdere om den vil bekrefte sitt tidligere vedtak eller omgjøre det, sier han. 

Bernt mener likevel det er Kunnskapsdepartementet som har ansvaret for å rydde opp. Som overordnet organ kan det omgjøre nemndas vedtak når de er ugyldige og ellers «når omgjøring ikke vil være til skade for den saken gjelder», sier han med henvisning til forvaltningsloven.

— I alle fall må den sentrale klagenemnda nå foreta en fullstendig gjennomgang av disse sakene, og foreta omgjøring av de vedtakene som er ulovlige eller bygger på mangelfull saksbehandling, sier han.

— Alle sakene om selvplagiat?

— Ja, det synes jeg er rimelig klart. I denne siste dommen reiser man diskusjonen på nytt om selvplagiat overhodet kan være fusk etter universitets- og høyskoleloven, og om det er lovlig at nemnda nekter å foreta noen individuell vurdering av hvilke reaksjoner som i tilfelle er rimelige i den enkelte sak.

— Bør gå gjennom alle saker

Jussprofessor Johan Giertsen tar også til orde for at universitetene og høgskolene skal behandle sakene på nytt, lokalt. 

For mange av disse sakene har kun blitt behandlet av de lokale nemndene, og ikke brakt inn for den nasjonale klagenemnda. Rektorene bør ta initiativ til dette, mener Giertsen ved Universitetet i Bergen. 

— Institusjonene bør gå gjennom saker de har hatt om gjenbruk, der studenter har blitt utestengt. Så må man spørre seg: Er det en riktig reaksjon gitt lagmannsrettens dom, gitt oppfatningen i akademia om at gjenbruk innenfor visse grenser er forsvarlig?

— Og hvis man finner at reaksjonen er for streng, må man omgjøre til gunst. Det et ikke noe rettslig problem i det hele tatt. Det kan være å gå fra ett års utestenging til et halvt år, eller til ingen utestenging, sier Giertsen. 

100 saker skal behandles på nytt

Kunnskapsdepartementet har allerede gjort det klart at Felles klagenemnd skal behandle rundt 100 studentsaker på nytt.

Bakgrunnen er at departementet utnevnte Marianne Klausen som leder av nemnda for en tredje periode, selv om forskriften sier at medlemmer kun kan sitte i to perioder. 

Dette handler altså ikke om hvorvidt nemnda har vært for strenge i sakene om selvplagiat, men at nemnda ikke har vært riktig sammensatt.

Kan ha krav på erstatning 

Studenter som har blitt urettmessig utestengt, kan ha krav på erstatning.

— Ja, det er riktig, og det kan bli ganske mange saker. Det er helt klart at her kan det være tale om ganske betydelige økonomiske tap for studenter som har blitt forsinket i eller ikke har maktet å fullføre sine utdanningsløp, og dermed er blitt påført store inntektstap, sier Bernt.

— Her er det avgjørende viktig at departementet tar ansvar for å hjelpe de som har blitt offer for ulovlige eller vilkårlige sanksjoner av denne typen. Dette må ikke få lov til å utvikle seg til en ny Nav-skandale, fortsetter han.

Lagmannsretten legger blant annet vekt på at det i studentens eksamensoppgave sto at referanser skulle skrives etter det såkalte APA-regelverket. Disse reglene tillater gjenbruk av egne arbeider uten henvisning til seg selv som kilde, så lenge det er av begrenset omfang. 

Men også uavhengig av APA-reglene var ikke dette fusk, mener lagmannsretten. Den viser til at det dreier seg om hjemmeeksamen og gjenbruk av tekst fra en tidligere refusert eksamensbesvarelse.

Dommen legger også vekt på at den gjenbrukte teksten var parafrasering av to forfattere, som det var gitt korrekt kildehenvisning til. 

Dette sier Høgskolen i Innlandet

Ledelsen ved Høgskolen i Innlandet er knappe i sine kommentarer, og henviser til at dommen ikke er rettskraftig. 

– Vi tar til etterretning at lagmannsretten konkluderer annerledes enn høgskolens klagenemnd, Felles klagenemnd i sektoren og tingretten har gjort. Det er Kunnskapsdepartementet som er part i saken, og Regjeringsadvokaten fører saken på statens vegne. Vi avventer deres vurdering av om dommen skal ankes eller blir stående, sier prorektor utdanning ved høgskolen, Stine Grønvold, i en kommentar på høgskolens nettside. 

Studentens advokat Magnus Stray Vyrje har i Khrono krevd at høgskolen gir studenten en uforbeholden unnskyldning.

Rektor Peer Jacob Svenkerud
Rektor Peer Jacob Svenkerud

Til Khrono sier rektor Peer Jacob Svenkerud at studenten skal få en beklagelse hvis dommen blir stående. 

– Disse APA-reglene er sentrale i dommen. Hadde dere ikke lest reglene selv?

 – Det synes jeg er vanskelig å svare på. Da er du på en så høy detaljgrad at andre enn jeg må svare på det. Vi må forholde oss til at det er andre parter i saken og at det er ikke er en rettskraftig dom. Og så skal vi selvfølgelig besvare de spørsmålene som måtte komme. 

Etterlyser rektorene 

Jussprofessor Johan Giersten synes det er på tide at rektorene ved universitetene og høgskolene kommer på banen i disse sakene. 

— Det har vært en lang debatt om gjenbruk, og der har rektorene vært usynlige. De har trolig gjemt seg bak de lokale og den nasjonale klagenemnda, sier han.

— Men rektorene er også professorer. Det vet at gjenbruk av egen tekst, innenfor rimelige grenser, er normal vitenskapelig aktivitet. Men studenter risikerer å bli utestengt for en «forseelse» som for en professor ofte er vanlig. Dette kunne rektorene sagt. I den videre debatten vil det være en fordel om rektorene kan gi sitt syn. Å bidra til rettssikkerhet for studentene er innenfor rektorenes arbeidsområde, sier han.

Studentens advokat Magnus Stray Vyrje krever at høgskolen beklager.
Studentens advokat Magnus Stray Vyrje krever at høgskolen beklager.

Giertsen minner om at ett års utestengelse er en streng reaksjon.

— Det professorene gjør, blir jo nærmest kriminalisert for studentene. Det er et mørkt kapittel for rettssikkerheten til studenter ved universiteter og høgskoler, sier han.

Studentleder berømmer studenten

Leder for Norsk studentorganisasjon (NSO) Oline Sæther berømmer studenten.

— Jeg vil berømme studenten som virkelig har stått på. Det har vært veldig tøft for henne å ta den kampen. Dette har stor betydning for alle andre studenter som har vært i lignende situasjoner, sier hun. 

NSO mener, uavhengig av denne dommen, at alle saker som ble behandlet mens Marianne Klausen var ulovlig oppnevnt som leder, bør behandles på nytt. 

— Argumentet for at sakene skal behandles på nytt, er først og fremst fordi Marianne Klausen var ulovlig oppnevnt. Men dommen styrker jo poengene om at praksisen, som var under hennes ledelse, var veldig streng. Og at den ikke nødvendigvis var den eneste måten å tolke reglene på, sier studentlederen.

Kunnskapsdepartementet opplyser at de nå vurderer dommen, men vil ikke kommentere innholdet i den ennå. Det er mer enn fem uker til ankefristen går ut. 

Powered by Labrador CMS