Færre avla doktorgrad våren 2023

816 hvor av 426 kvinner avla sin doktorgrad våren 2023. Det er betydelig lavere enn eksempelvis våren 2021 da 898 fikk doktorgrad, det høyeste tall som er registrert.

Samtidig er andelen kvinner blant doktorandene på sitt høyeste. Det var 36 flere kvinner enn menn som avla doktorgrad våren 2023, en kvinneandel på 52,2 prosent.

Dette viser helt ferske tall i Database for statistikk om høyere utdanning (DBH — HK-dir).

Nedgang for alle høgskolene

Høgskolene i Innlandet og Høgskulen på Vestlandet ønsker begge å bli universitetet, og et vesentlig krav handler om produksjon av avlagte doktorgrader.

Tallene fra våren 2023 viser at begge har en betydelig nedgang i første halvår. Høgskolen i Innlandet går fra 9 til 5 avlagte doktorgrader i våren 2023 sammenlignet med 20222, mens Høgskulen på Vestlandet går fra 7 til 4 avlagte doktorgrader.

Høgskolen i Innlandet leverte fire færre doktorgrader enn våren 2022. Likevel har høgskolen i sin årsrapport opprettholdt prognosen om at den skal klare å levere 20 doktorgrader i løpet av året.

Høgskolen opplyser til Khrono at den ikke hadde noe konkret mål for vårsemesteret 2023, men at den har som mål at de fra 2025 skal klare å levere 30 doktorander i året.

— Mange stipendiater

Høgskolen opplyser at den i statsbudsjettet har 65 stipendiatstillinger finansiert av kunnskapsdepartementet, mens den per andre tertial hadde 144 registrerte stipendiater finansiert over bevilgningen. I tillegg kommer eksternfinansierte stipendiater. 

— På sikt vil denne satsingen på stipendiatstillinger øke antall disputaser hvert år, og vi forventer å nå ambisjonsnivået i 2025, sier rektor Peer Jacob Svenkerud.

— Hvordan påvirker denne midlertidige nedgangen situasjonen rundt dette å komme i posisjon til å bli universitet?

— Vi har søkt akkreditering basert på tidsperioden 2020-2022, der tre av våre doktorgradsområder oppnådde det kvantitative kravet om minst 15 disputaser i løpet av en treårsperiode. Det er dette som skal ligge til grunn for komiteens vurdering, understreker Svenkerud.

Han legger til at om en ser på prognosen, vil fortsatt to av doktorgradsområdene oppnå målet om minst 15 disputaser også i perioden 2021—2023. 

— Antall stipendiater tilsier at denne trenden vil fortsette. Vi opplever positiv utvikling som følge av et systematisk arbeid for å utvikle forskningskultur, kvalitet og publisering i institusjonen, sier Svenkerud.

Universitetet i Oslo størst

Fortsatt er det Universitetet i Oslo som leverer flest doktorgrader blant norske universiteter og høgskoler. De opplever en nedgang på 23, fra 246 til 223 fra 2022 til 2023, men fortsatt leverer de 10 flere enn NTNU som endte opp med 213 avlagte doktorgrader våren 2023.

Størst oppgang i rene tall hadde NMBU som økte fra 38 til 51 avlagte doktorgrader.

Størst nedgang relativt sett ser man hos Nord universitet som gikk ned fra 19 til 13 avlagte doktorgrader i vårsemesteret, og dermed det universitetet som leverer klart færrest doktorgrader i vårsemesteret.

Tallene viser også at flere av de nye universitetene har økt noe i vårsemesteret. OsloMet økte fra 20 til 29 avlagte doktorgrader i vårsemesteret, sammenlignet med fjoråret, mens Universitetet i Sørøst-Norge også økte fra 14 til 20.

OsloMet skriver i sin tertialrapport at de ved utgangen av andre tertial 2023 har ca. 390 aktive doktorgradskandidater på institusjonens sju programmer. 

I DBH står det 29, mens OsloMet oppgir at det har vært 28 disputaser på egne program per andre tertial 2023. 

— Dette er en økning på 7 disputaser sammenlignet med andre tertial 2022. Basert på tilbakemeldinger fra fakultetene og sentrene, er det noe usikkerhet knyttet til om OsloMet når måltallet på 54 for 2023, heter det i tertialrapporten.