Midlertidighet

Fagforeninger vil fjerne punkt om åremål for kunst-ansatte i ny lovtekst

I forslaget til ny universitets- og høyskolelov foreslår regjeringen at adgangen til å ansette kunstnere i åremål reduseres fra to til en periode. Forskerforbundet og Creo ber om at punktet heller strykes.

Pianister og andre kunstnere ansettes i dag i stor grad i åremål ved de forskjellige kunstutdanningene i Norge. Det ønsker fagforeningene en slutt på.
Publisert Oppdatert

— Vi vil be komiteen stryke punktet som åpner for åremål i kunstneriske ansettelser, sier Hans Ole Rian, leder i fagforeningen Creo.

Torsdag er det duket for høring i Stortingets utdanningskomité i forbindelse med den nye universitets- og høyskoleloven.

Creo, som organiserer 11.000 medlemmer innen kunst- og kulturfeltet, har sammen med Forskerforbundet gjennomført en undersøkelse blant sine medlemmer i kunstutdanningene landet over.

Fakta

Om undersøkelsen

Creo og Forskerforbundet har sendt ut undersøkelsen til 645 medlemmer ved følgende institusjoner:

  • Kunsthøgskolen i Oslo
  • Norges musikkhøgskole
  • Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo
  • Fakultet for kunst, musikk og design ved Universitetet i Bergen
  • Kunstakademiet i Trondheim
  • Kunstakademiet i Tromsø

Undersøkelsen hadde 231 reelle respondenter.

Undersøkelsen er gjort i forbindelse med arbeidet med ny universitets- og høgskolelov, hvor regjeringen blant annet foreslår å endre adgangen til å ansette vitenskapelige ansatte på åremål i kunstutdanningene fra dagens to perioder på seks år hver til en periode på seks år.

I undersøkelsen kommer det blant annet fram at:

  • Halvparten av respondentene mener åremål brukes mer enn det bør.
  • Tre av fire som er ansatt på åremål ville heller hatt en fast jobb.
  • Nesten halvparten mener forslaget til lovendring vil forverre situasjonen.

I tillegg har måten det jobbes på i kunstutdanningene endret seg, forteller Rian, noe de mener forsterker behovet for å fjerne åremålene og heller ansette kunstnerne på lik linje med filosofer og ingeniører.

Utdatert undervisningsform

— Før var undervisningen i kunstfagene basert på den gamle «mestersvenn»-modellen, mens det i dag jobbes mer som i alle andre utdanninger, sier Creo-lederen.

— For å sette det på spissen: Hvis du kom inn på fiolin for 30 år siden, ble du tildelt en mester, som gjerne lærte deg opp i fiolin på samme måte som hen selv hadde lært å spille 30 til 40 år tidligere. Det var lite innspill fra andre instrumenter, fag og sjangre. Den måten å utdanne på har de fleste gått bort fra i dag.

Og med overgangen til mer ordinær undervisning følger behovet for mer ordinære ansettelsesforhold, argumenterer Creo.

— Den tilbakemeldingen vi får er at våre medlemmer ikke rekker å bli gode undervisere på de seks årene et åremål varer. Kanskje heller ikke i løpet av to perioder. I tillegg fører dette til at faget ikke får utviklet seg ettersom en ikke får delt kunnskap og metoder over tid.

— Det holder ikke å bare være utøvende kunstnere på høyt internasjonalt nivå, selv om det er en forutsetning, når en skal utdanne neste generasjon av utøvende kunstnere på høyt internasjonalt nivå, sier Rian.

For kort tid inne, for lang tid ute

Samtidig som Creo mener seks til tolv år er for kort tid ved en utdanningsinstitusjon, mener de det er altfor lang tid å være borte fra markedet som frilanskunstner.

— Markedet rekker jo å endre seg totalt, noe som fører til at du må bruke tid og krefter på å posisjonere deg i frilansmarkedet mens du er ansatt, slik at du klarer å være aktuell og komme deg tilbake. Det tar jo fokuset bort fra jobben du er ansatt for å gjøre.

Creo mener åremålene, som var ment å brukes unntaksvis, nå er blitt standard. I tillegg til å gå utover kvaliteten på utdanningen, mener de det også fører til dårligere representasjon ved institusjonen og dårligere lønnsutvikling over tid.

— Det blir vanskeligere for dem å ta verv ettersom de har en utløpsdato. Dermed blir de underrepresentert i fora hvor fremtiden bestemmes. I tillegg gir den hyppige utskiftingen av kunstnere i akademia en dårligere lønnsutvikling.

Over halvparten på åremål

Også Forskerforbundet ønsker at muligheten til å ansette på åremål fjernes i den nye universitets- og høyskoleloven. Forbundsleder Guro Elisabeth Lind forteller at de jobber svært aktiv i håp om å få gjennomslag på etter punktet.

— Når man både beholder muligheten for å bruke åremål for denne gruppen, samtidig som man sier at de bare kan være i slikt åremål i en periode, gjør man etter vårt syn vondt verre. Her prøver man å ta et krafttak rundt midlertidighet, både praktisk og lovmessig, men det skal altså ikke gjelde kunstnerne. Det er kritikkverdig, sier Lind.

Også hun trekker fram undersøkelsen som viser at myten om at kunstnere selv vil ha åremål, er sterkt overdrevet. 

Ved flere kunstfaglige utdanningsvirksomheter er mer enn halvparten av underviserne ansatt på åremål. Kunnskapsdepartementet skriver i forslaget til ny universitets- og høyskolelov at «så vidt utbredt bruk av åremål i kunstutdanningene er uheldig», noe Forskerforbundet og Creo er enige i.

Forskerforbundets leder forteller at de er skeptiske til hvorvidt forslaget som begrenser antall år med åremål, egentlig er til det beste.

— De spesielle behov kunstutdanningene må man kunne løse på andre måter enn gjennom kunstnerisk åremålsansettelse, sier Lind.

Hun trekker fram at man her har pekt på muligheten til å ansette i bistillinger og i faste deltidsstillinger for å holde på praksisnærheten i fagfeltet.

Fagforeningens bekymringer speiles også i undersøkelsens fritekstfelt.

«Motivasjonen bak åremålsstillinger fungerer ikke, det finnes andre måter å arbeide for at faglig ansatte vedlikeholder et høyt kunstnerisk nivå enn å kontinuerlig bytte dem ut» skriver en.

En annen skriver at problemene «oppstår når en hel avdeling har åremål og en hel generasjon må byttes ut samtidig på grunn av åremålsregler. Det ødelegger for kontinuitet, erfaringsoverføring, ledelse og me annet.»

En av fem ønsker midlertidighet

Men det er også de som forsvarer adgangen til å bruke åremål.

«Veldig mange av oss er frilansere, dels fordi det ikke finnes nok faste stillinger til alle, og dels fordi vi ikke ønsker å låse oss til faste arbeidstider. Faste stillinger kan begrense vår frihet til å påta oss ulike engasjementer, og hvis vi takker nei til for mange oppdrag vil forespørslene stoppe opp.» skriver en av respondentene.

Og undersøkelsen viser jo også at 20 prosent av respondentene selv ønsker å være i midlertidige åremålsstillinger.

Powered by Labrador CMS