Universitetet i Oslo

Fakultetet inngikk en tiårig avtale om klarspråk. Nå trekker departe­mentet seg

Jussdekan Ragnhild Hennum er «svært overrasket» over oppsigelsen og ber departementet revurdere avgjørelsen.

Dekan ved Det juridiske fakultet ved Universitetet i Oslo, Ragnhild Hennum, mener det kan skape tvil om forskningsprosjekter finansiert av departementet om avtalen blir sagt opp.
Publisert

I et brev til Universitetet i Oslo (UiO) i mai varslet Kommunal- og distriktsdepartementet (KDD) at det ville si opp avtalen med UiO om klarspråk i juridisk utdanning, formidling og forskning.

Et av formålene med avtalen var å innføre klart juridisk språk som en del av undervisningen, forskningen og formidlingen ved Det juridiske fakultet.

Fakta

Klarspråk

  • Klarspråk er kommunikasjon som er klar, korrekt og tilpasset mottakerne. Målet er at mottakerne skal finne informasjonen de trenger, forstå informasjonen og kunne bruke den.
  • Klarspråk har vært et innsatsområde i det offentlige Norge siden begynnelsen av 2000-tallet.
  • Klarspråk forbindes særlig med offentlige dokumenter og skjemaer. Språkloven stiller krav til at det offentlige skal kommunisere med innbyggerne på et klart og korrekt språk som er tilpasset målgruppa. Derfor jobber for eksempel NAV med å lage skjemaer som er lettere å fylle ut.

 Kilde: SNL.no

Nyheten kom brått på fakultetet. Avtalen ble inngått i 2016 og skulle vare i ti år. I stedet skal den avsluttes 1. januar 2024.

«Vi er overrasket over oppsigelsen, og ber departementet revurdere beslutningen», skriver dekan Ragnhild Hennum i et svarbrev, som Khrono har fått innsyn i, i august. 

Tre millioner kroner

Dekanen er overrasket fordi KDD har gitt inntrykk av å være fornøyd med arbeidet fakultetet har gjort etter at avtalen ble inngått. 

Departementet skriver i sitt brev til Hennum at de er «svært tilfreds med måten UiO har oppfylt sine forpliktelser i avtalen». 

Den eneste begrunnelsen departementet oppgir, er at avtalen sies opp for å frigjøre budsjettmidler til andre prioriterte områder. 

Da avtalen ble inngått i 2016 var det enighet om at fakultetet skulle motta en årlig sum på tre millioner kroner av departementet fram til 2026. Ifølge en tekst som ble lagt ut på fakultetets nettside i forbindelse med lanseringen av avtalen, skulle pengene finansiere en fast stilling som professor eller førsteamanuensis, samt tre stipendiatstillinger. 

I tillegg skulle et bachelorprogram i klart språk starte opp høsten 2019 med 15 studieplasser. Ved opptaket i 2023 var dette økt til 21 studieplasser.

«Skader troverdigheten»

Hennum beskriver i brevet hvilke følger oppsigelsen vil ha for fakultetet. Ifølge dekanen har det blitt inngått flere avtaler og initiert flere satsinger for å realisere målene i avtalen. Avtaler som ikke har vært mulig å inngå uten å forplikte seg til samarbeid på tvers av fag og institusjoner, påpeker dekanen. 

«Vi er nå i den situasjonen at vi kan rekruttere talentfulle forskere, og flere ulike miljøer ønsker å samarbeide med oss. Dersom vi nå må redusere eller innstille satsingen, skader det vår troverdighet, og vi mister den muligheten vi har brukt mye ressurser på å skape», skriver Hennum.

Dekanen mener det er flere trekk ved regjeringens politiske satsinger som skulle tilsi at man ønsket å styrke innsatsen på klarspråk, ikke svekke den. 

Hun trekker fram forskningen på juss og språk som grunnlag for utviklingen av språkteknologi og språkmodeller. Blant annet har satsingen vært med på å gi forskningsbidrag om språkmodeller som ChatGPT og juridiske tekster. 

«Vårt håp er at vi kan øke satsingen på dette, og med det gi vesentlige bidrag til at bruken av slike verktøy bidrar til å lette bruken og forståelsen av lover og regler, heller enn å forvanske den», skriver Hennum.

Kan skape tvil 

Hennum mener oppsigelsen av avtalen kan skape tvil ved forskningsprosjekter som er finansiert av departementene. 

Hun skriver i brevet at de ikke er kjent med andre eksempler der et departement ensidig har sagt opp en avtale i avtaleperioden, og bemerker at statens standardavtale om forsknings- og utredningsoppdrag setter en høy terskel for oppsigelse i avtaleperioden. 

«Dersom departementene etablerer en praksis for å avslutte avtaler om forskningsfinansiering fordi man ønsker å prioritere annerledes, innebærer det etter vår oppfatning at grunnlaget for kritisk, uavhengig og langsiktig forskning forringes», skriver Hennum.

Skal møtes neste uke

Avslutningsvis i brevet ber Hennum om et møte med departementet for å diskutere oppsigelsen av avtalen. 

Dekanen opplyser på telefon til Khrono at representanter fra fakultetet vil ha et møte med departementet i neste uke. Derfor ønsker hun ikke å kommentere saken på nåværende tidspunkt. 

Khrono har bedt departementet klargjøre hvorfor det har sagt opp avtalen.

Kommunal- og distriktsminister Sigbjørn Gjelsvik skriver i en e-post at «regjeringen har funnet behov for å gjøre nødvendige omprioritering av midler til andre formål». 

— Vi viser for øvrig til at det i intensjonsavtalen er et forbehold om eventuelle nødvendige omprioriteringer og Stortingets årlige budsjettvedtak, skriver Gjelsvik, og legger til at oppsigelsen skal godkjennes av Stortinget gjennom forslaget til statsbudsjett for 2024.

Gjelsvik opplyser at mulige konsekvenser av å si opp avtalen ble vurdert. 

— UiO skriver at de er svært overrasket over avgjørelsen. Hvorfor har det ikke vært en dialog i forkant av avgjørelsen? 

— KDD har informert UiO så tidlig som mulig om den planlagte oppsigelsen. Dette for at UiO kan forberede seg på den og muligens finne andre finansieringskilder, skriver Gjelsvik.

Powered by Labrador CMS