For ett år siden sa disse partiene nei. I dag har de flertall og sier ja eller tja

For nøyaktig et år siden sa daværende utdanningspolitisk ansvarlig for Senterpartiet, Marit Arnstad, følgende om den omtalte femprosent-regelen til Khrono:

— Senterpartiet støtter ikke et slikt forslag. Dette er et forsøk fra regjeringen på å styre universitetene med jernhånd, sa Arnstad overfor Khrono.

Den nye femprosent-regelen som skal iverksettes for regnskapsåret 2021 for første gang har blitt møtt med stor motstand i sektoren.

Og for et år siden så det ut til at de hadde stor støtte i opposisjonen, som nå har flertallet på Stortinget. Men i dag har pipa fått en annen låt.

Borten Moe: — Regelen er fornuftig

I dag sier forsknings- og høyere utdanningsministeren, Ola Borten Moe, også fra Senterpartiet, følgende til Khrono:

— Jeg mener at femprosent-regelen er fornuftig, og at pengene skal brukes opp til samfunnets beste.

Borten Moe vil ikke svare på spørsmål om kontrasten i partiets uttalelser i denne saken. I et første intervju med Khrono lørdag utdypet han også:

— Det har vært pandemi og det kan forklare lavere pengebruk. Femprosent-regelen er fornuftig, og vi kan ikke ha noen annen forventning enn at pengene skal brukes opp til samfunnets beste. Det at man ikke kan bruke opp bevilgede midler er ikke bra. Vi kan ikke ha det slik som det var i tidligere tider at man i statlige virksomheter gjorde alt hva de kunne for å svi av pengene sine mot slutten av året, i frykt for ikke å få bevilgninger det neste, sa Borten Moe, i et intervju i Khrono publisert sist lørdag.

— Er du sikker på at det ikke er det som skjer nå? At noen «svir av» masse penger på tampen for å slippe å betale tilbake til staten på nyåret?

— Det håper jeg virkelig ikke. Det er aldri et godt argument å fyre opp offentlige penger. Det er noen som har jobba og slitt for disse pengene og betalt inn skatt til fellesskapet. Vi kan ikke være kjent med at noen skulle finne på å bruke statlige penger på tull. Da er vi ikke der vi skal være, svarte Borten Moe.

økonomistyring

21 statlige universiteter og høgskoler kan måtte betale penger tilbake til statskassa

Ap: Henviser til Borten Moe

Arbeiderpartiet på sin side kom også med kraftig skyts mot regelen.

Utdanningspolitisk talsperson for Ap, Nina Sandberg, sa blant annet:

— Det er underlig at regjeringen ikke lærer, og gang på gang foreslår kontroversiell politikk med uoversiktlige konsekvenser, uten at verken selve saken eller berørte i universitets- og høgskolesektoren er forberedt og involvert, sa Sandberg.

I dag henviser partiet til forsknings- og høyere utdanningsministeren.

Mye penger på bok

Pandemien har gitt et økt underforbruk av penger på universiteter og høgskoler.

Utfordringene var store i 2020, da beholdningen av ubrukte midler vokste fra 2,4 til 3,4 milliarder kroner. I løpet av 2021 har imidlertid beløpet vokst ytterligere.

Per 31. august har de statlige universitetene og høgskolene totalt 4,5 milliarder på bok, viser tertialregnskapene til universiteter og høgskoler. Samtlige 21 ligger over den nye femprosent-grensen til departementet.

Denne regelen innebærer at de som har mer enn 5 prosent av bevilgningen fra Kunnskapsdepartementet igjen ved årsslutt, vel og merke avsatt til andre formål som det heter, kan måtte betale tilbake pengene til statskassa. Er derimot pengene avsatt til investeringer godkjent av styret slipper de å tilbakebetale.

Første gang regelen iverksettes er for regnskapsåret 2021.

Hadde 2. tertialregnskapet vært sluttregnskapet for 2021 hadde dette i teorien betydd at alle hadde måttet betale penger tilbake til statskassen.

SV: — Vil jobbe for bedre forhold

Daværende utdanningspolitisk talsperson for SV, Mona Fagerås, var sterkt i mot regelen:

— Å innføre en femprosent-regel er i SVs øyne det motsatte av tillit. Å kunne sette av penger til fremtidig investeringer trodde jeg var god høyrepolitikk. Tydeligvis ikke lenger, skriver Fagerås til Khrono i en epost.

Freddy Øvstegård har overtatt ansvaret som utdanningspolitisk talsperson i SV.

— SV har vært kritisk til den såkalte femprosent-regelen, og vil jobbe for bedre forhold i utdanningssektoren, skriver Øvstegård i en epost til Khrono. Han legger til:

— Det har vært krevende å drive utdanningsinstitusjonene gjennom pandemien, og jeg er ikke i tvil om at de er sitt ansvar bevisst, og at de er veldig klar over at de må drive god økonomistyring både på kort og lang sikt. Dette er både et spørsmål om tillit og om hvilket økonomisk handlingsrom som skal legges til utdanningssystemene, skriver Øvstegård.

Rødt: — Bør være en grense

Hege Bae Nyholt, er Rødts representant i utdannings- og forskningskomiteen, og også leder av komiteen.

— Det bør være en grense for hvor mye midler institusjonene kan hamstre opp over tid, men sektoren selv er jo tydelig på at 5 prosent er altfor knapt i dagens situasjon. Institusjonene bør kunne beholde midler avsatt til prosjekter som har blitt forsinket på grunn av korona, der vi vet at utgiftene kommer – bare senere, skriver Nyholt i en epost til Khrono. Hun legger til:

— 5-prosenten bærer preg av «tenk på et tall» og tilbakemeldingene fra institusjonene viser jo at dette slett ikke er forankra i sektoren.

Nyholt trekker fram at samtidig viser tallene et mer dyptliggende problem med finansieringen av høyere utdanning.

— Jo mer målstyrt og konkurransebasert budsjettene blir, jo viktigere blir det for dem å kunne ha en buffer for langsiktighet, sikre jobber, etc. Rødt er tydelige på at man må kutte bruken av resultatbasert finansiering av høyere utdanning og øke basisfinansieringen, understreker Nyholt.

Khrono har også spurt Høyre og Frp hva de mener om denne saken i dag, men så langt ikke fått svar.

Endringslogg.

Onsdag 27. oktober, kl. 11.48: Saken er oppdatert med kommentarer fra Rødt.