Forskere og akademikere jobber mindre nå enn for fire år siden

«Mye av forskningen min skjer utenfor arbeidstiden, gjerne på kveldstid og i helgene. Tror ikke det er uvanlig i vår bransje, men greit er det ikke — det kan til tider gå utover helsa, familien og livet ellers».

Det skriver en av de 11.000 respondentene som i vår avga sine svar i forbindelse med Statistisk sentralbyrås tidsbruksundersøkelss ved norske universiteter og høgskoler for 2025.

Pandemien spiller inn

Årets tall viser at de fleste vitenskapelig ansatte ved universitetene og høgskolene jobber færre timer i uken nå enn forrige gang SSB gjennomførte en tilsvarende tidsbruksundersøkelse, tilbake i 2021.

Dette henger særlig sammen med to forhold:

Det akademiske året 2020—2021 var et unntaksår med koronapandemi, og mange arbeidet ekstra for å få på plass digital undervisning. Både arbeidstid og tid brukt til undervisning økte merkbart fra 2016 til 2021, men i 2025 er dette tilbake til «normalen», skriver SSB.

rapport

Slik har de vitenskapelig ansatte det egentlig: Rapporterer om mer byråkratisering, økt produksjonskrav, mer fokus på tellekanter

Dessuten fremgikk det i 2025 tydeligere av veiledningen til undersøkelsen at kun arbeid i hovedstillingen skulle tas med. Det siste punktet ser ut til å påvirke stillinger i det forskningsrettede karriereløpet mest, for her er antall timer gjennomgående lavere enn i 2016. 

Mange har bistillinger ved eller utfører sensoroppdrag for andre institusjoner, eller sitter i råd eller utvalg. Førstelektorer og universitets- og høgskolelektorer oppgir at de jobbet mer i 2025 enn de gjorde i 2016.

Det er professorer og faglige leder som arbeider flest timer per uke, ifølge SSBs tall. Førstnevnte gruppe arbeider 46 timer i uken, mens faglige ledere arbeider mest med 47 timer i uken. I 2021 var tallene for disse to gruppene henholdsvis 49 og 48.

Bruker mest tid på undervisning

Ansatte i førstestilling, det vil si professor, dosent, førsteamanuensis og førstelektor, bruker mest tid til undervisning.

For samtlige fagområder har tid brukt til undervisning gått ned fra 2021 til 2025. Tid brukt til forskning og utviklingsarbeid (FoU) utgjorde om lag 30 prosent av arbeidstiden for ansatte i førstestilling i både 2016, 2021 og 2025. 

Slår man sammen tid til FoU og søknadsarbeid i 2025, er andelen FoU-relatert tid for ansatte i førstestilling høyere i 2025 enn i både 2021 og 2016 for alle fagområder, melder SSB.

For alle stillingsnivåer arbeider forskere med ansvar for hjemmeboende barn i gjennomsnitt mindre enn forskere uten barn. Kvinner med barn jobber i gjennomsnitt 1,7 timer mindre per uke enn kvinner uten barn, for menn er forskjellen på 1,4 timer.