arbeidsmiljø

Forskere plages av stress:
— En bransje som ødelegger mennesker

Danske forskere går oftere på jobb når de er syke og er mer stresset enn andre, viser undersøkelse. Også i Norge er mange forskere overarbeidet.

Mange forskere går på jobb selv om de er syke , og oppgir at de blir stresset av jobben.
Publisert Oppdatert

Danske Forskerforum refererer en medlemsundersøkelse fra akademiker-fagforeningen DM. Den viser at forskere er mer stresset enn ansatte i andre bransjer, ifølge fagforeningsbladet.

Forskere går dessuten oftere på jobb selv om de føler seg syke, og flere beskriver at deres arbeidsplass preges av stress.

Forskerforum har intervjuet Sidsel Lond Grosen, som er lektor ved Roskilde Universitet. Siden hun begynte i 2005, har de ansatte fått stadig fått mer undervisning og flere arbeidsoppgaver, forteller hun. I perioder har det vært tungt for henne.

— Jeg lå våken om natten, hadde problemer med å huske og hadde flere av de kjente stressymptomene. Når jeg ser meg omkring, ser jeg altfor ofte kolleger som er langtidssykemeldte på grunn av stress, og det er virkelig trist å oppleve, sier Grosen, som jobber ved Institutt for mennesker og teknologi.

— Det er slett ikke fruktbart å være en del av en bransje som ødelegger mennesker, og det gjør stress. Det har jeg selv sett, sier hun til tidsskriftet.

Stressundersøkelsen til fagforeningen DM viser ifølge Forskerforum at:

  • 56 prosent av forskerne har det siste året jobbet, selv om har følt seg syke.
  • 48 prosent sier at deres arbeidsplass er preget av stress.
  • 50 prosent har den siste måneden hatt symptomer på stress. 37 prosent av disse mener at dette gjør at de ikke klarer å utføre arbeidsoppgavene på en tilfredsstillende måte.

Det går ikke fram av artikkelen hvor mye stress det er i andre bransjer i Danmark.

Høyt arbeidspress på norske universiteter 

Det er mye som tyder på at også mange norske forskere har en strevsom arbeidshverdag. Forskerforbundets medlemsundersøkelse fra 2022 viste at én av tre fast vitenskapelige ansatte vurderer å slutte i akademia. Høyt arbeidspress er en av de viktigste årsakene, og kvinner oppgir i langt større grad enn menn dette som årsak.

I de åpne kommentarfeltene fortalte mange om høyt arbeidspress. Her er noen eksempler:

«Arbeidspresset har til tider vært ekstremt med moderat alvorlig sykdom og sykemelding som resultat. Det har til tider tatt over livet helt og gjort tilværelsen rimelig miserabel.»

 En annen utdyper hvorfor hen vurderer å slutte:

«Arbeidspress er hovedårsaken her. Det har i løpet av min karriere aldri vært mulig å levere faglig uten å jobbe utover kvelder og helger på ukentlig basis.»

 Og en tredje:

«Etter 4 år som overarbeidet og underbetalt lektor i UH-sektoren, har jeg konkludert med at jeg skifter jobb snart. Svært arbeidsintensiv stilling, og en følelse av at det ikke er tid til å gjøre ting ordentlig.»

Jobber én ekstra dag i uka 

I tidsbruksundersøkelsen til forskningsinstituttet Nifu går det fram at ansatte på norske universiteter og høgskoler jobber mye. De vitenskapelig ansatte ved universiteter arbeider i snitt mer enn én ekstra dag ut over normalarbeidstid hver uke.

En undersøkelse blant ansatte i staten viser også at mange vitenskapelig ansatte opplever arbeidspresset som belastende. 11 ulike grupper statsansatte ble undersøkt. De som jobber med forskning og undervisning, kom dårligst ut på flere områder:

  • De var mest uenige i at balansen mellom arbeidsliv og fritid er god.
  • En høy andel synes ikke balansen mellom arbeidstid og arbeidsmengde er passende.
  • Det er også denne gruppen med den høyeste andelen som sier seg uenig i at de sjelden er stresset på grunn av jobben.
Powered by Labrador CMS