Eksperter leter etter årsaken til motorhavariet på forskningsskipet Kronprins Haakon

Forskningsskipet og isbryteren «Kronprins Haakon» er et av verdens mest moderne forskningsfartøy.

Prislappen for å få bygget skipet har vært på 1,4 milliarder kroner.

Motortrøbbel

Med oljelekkasje, en motor ute av drift og is i propellene måtte prestisjeskipet snu og dra tilbake til Harstad.

Det er NRK som rapporterer dette, og de henviser videre til Klassekampen.

Avdelingsdirektør og rederisjef i Havforskningsinstituttet, Per Nieuwejaar sa blant annet til NRK denne uka:

— Under isbryting oppsto det en lekkasje i et av propellhusene. I utgangspunktet skulle ikke den isen vi traff på være til hinder. Isforholdene var innenfor det fartøyet er bygget for, og det skulle tålt den belastningen slik vi ser det.

Han gjentar forklaringen til Khrono.

— Nå ligger båten i Harstad til undersøkelser, forteller Nieuwejaar.

— Det kom noen nye eksperter inn fredag morgen, og vi regner med at vi får svar på årsaken til problemene rimelig raskt.

— Tåler likevel ikke båten de forholdene den skulle være bygget for, og hvem tar regningen?

— Det er for tidlig å spekulere i årsaker, og dermed også konsekvenser, også økonomisk, sier Nieuwejaar til Khrono.

— Mye tykkere is enn vi hadde forventet

Hans C. Eilertsen, professor på UiT Norges arktiske universitet, forteller at toktet varte like lenge som man hadde planlagt, men at motortrøbbelet gjorde at man ikke fikk tatt så mye prøver som man hadde tenkt.

Eilertsen var toktleder, og dette var et av de siste for den kjente havforskeren før han pensjoneres, skriver UiT på sine hjemmesider.

— Det var omtrent like mye is som vi hadde regnet med, men den var langt tykkere enn vi hadde forventet, forteller han.

— Hva tenker du og dere om de problemene som oppstod?

— Vi fikk jo fullført vårt tokt og vi fikk båten til havn. De andre forholdene er det ander som må uttale seg om, sier toktleder Eilertsen til Khrono.

UiT-ledelsen avventer ekspertene

Jørgen Fossland er universitetsdirektør på UiT Norges arktiske universitet.

— Vi kjenner verken til årsaker eller skadeomfang på det nåværende tidspunkt, sier Fossland til Khrono og fortsetter:

— Derfor er det ikke mulig for oss nå å si noe om konsekvenser for eventuelle andre prosjekter vi har planlagt.

— Er dere redd dere skal få en ekstraregning?

— Jeg må bare gjenta at akkurat nå vet man lite om både årsaker og konsekvenser. Det er også Polarinstituttet og Havforskningsinstituttet som er rett adresse for denne typen spørsmål. Men det jeg kan si er at det vi alle er enige om, er at det er svært uheldig at det dukker opp slike problemer så raskt etter at vi har tatt skipet i bruk, svarer Fossland.

— Synd med avbruddet

Sveinung Rotevatn (V) er statssekretær i Klima- og miljødepartementet.

Khrono spør om departementet er bekymra for problemene til storsatsningen og eventuelle årsaker og konsekvenser.

— Det er synd at polarskipet «Kronprins Haakon» har avbrutt toktet sitt, men det er nå viktig å få klarhet i situasjonen og hva som har skjedd. Departementet følger situasjonen og har tillit til at Norsk Polarinstitutt og Havforskningsinstituttet gjør de vurderingene de mener er nødvendige, sier Rotevatn, til Khrono.

Dette er forskningsskipet

Skipet har en bruttotonnasje på 9000 tonn, er 100 meter langt og 21 meter bredt. Det er plass til 55 forskere, studenter og mannskap om bord, og skipet kan gå i 65 døgn i marsjfart uten å bunkre.

Et solid skrog med opptil fire cm tykt stål bidro til at «Kronprins Haakon» besto testen med glans, rapporterte Havforskningsinstituttet etter skipets prøvetur nord for Svalbard i juni.

Det er Havforskningsinstituttet som står for driften av skipet, som eies av Polarinstituttet i Tromsø. UiT Norges arktiske universitetet er den største brukeren, sammen med Polarinstituttet.