Finansierinsgssystemet

Forslag om ny finansierings-modell klar om «et par år».
—Trenering, mener Frp

— Ikke en særlig tillitvekkende måte å behandle stortingsflertallet på, sier leder i Utdanningskomiteen på Stortinget.

Roy Steffensen (Frp) leder Utdannings- og forskningskomiteen på Stortínget 2017-2021 og mener regjeringen trenerer et flertallsvedtak i Stortinget om en ny finansieringsmodell for høgskoler og universiteter.
Publisert

OBS! Denne artikkelen er mer enn tre år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

— Jeg er veldig skuffet. Dette er ikke en særlig tillitvekkende måte å behandle stortingsflertallet på, sier Roy Steffensen, som er Fremskrittspartiets utdanningspolitiske talsperson og leder av Utdanningskomiteen på Stortinget.

— Han er uenig, så derfor trenerer han saken. Det er veldig uheldig, sier Steffensen om Henrik Asheims håndtering av vedtaket fra juni i fjor, der et flertall på Stortinget: Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Fremskrittspartiet, ba om at arbeidslivsrelevans kommer inn som et element i finansieringssystemet for universiteter og høgskoler.

I styringsmeldingen ble ikke dette vedtaket fulgt opp, slik stortingsflertallet ba om, og regjeringen varsler i stedet en helhetlig gjennomgang av finansieringssystemet, der man særlig skal vurdere arbeid etter studier som en faktor.

Asheim: Et par år kan det ta

I replikkvekslingen under stortingsdebatten om styringsmeldingen 18. mai spurte Steffensen om Asheim kunne tydeliggjøre når gjennomgangen av finansieringssystemet skal være ferdig.

— Akkurat noen tidsramme har jeg ikke, men et par år kan det ta før vi har klart et finansieringssystem, svarte Asheim.

FAKTA

Vedtaket i Stortinget i forbindelse med Kompetansereformen

Et flertall i Stortinget bestående av Frp, Ap og Senterpartiet fikk gjennom følgende punkt i vedtaket om kompetansereformen før sommeren 2020:

  • Stortinget ber regjeringen senest i forbindelse med stortingsmeldingen om styringspolitikken for statlige universiteter og høyskoler, om å legge frem forslag til nytt finansieringssystem for universiteter og høyskoler. Forslaget må utarbeides i tett samarbeid med utdanningssektoren og arbeidslivet. Incentiver/faktorer i forslaget til nytt finansieringssystem skal være
    - Relevant arbeid etter endt studie og arbeidslivsrelevans i studiet.
    - Ulike opplegg for etter- og videreutdanning.
    - Opprettelse av mindre og fleksible emner og moduler som arbeidslivet etterspør og som kan tas i kombinasjon med jobb.

Kilde: Stortinget

Han opplyste at det skal settes ned et utvalg som blant annet skal se på arbeidslivsrelevans.

— Når det så gjelder utvalget som skal se på finansiering, er det helt riktig som representanten sier (Steffensen, red.mrk.), at vi i styringsmeldingen egentlig har pekt på to ting: Det ene er det klare anmodningsvedtaket som stortingsflertallet har gjort, nemlig at arbeidslivsrelevans, det vil si hvilke jobber man får etter at man er ferdig utdannet, skal telle med, og det andre er nettopp desentralisert og fleksibel utdanning, sa Asheim.

Steffensen oppfatter dette som trenering.

— Dette er et signal om at dette ikke prioriteres i det hele tatt, sier han.

Det er ikke så mye mer vi som stortingsflertall kan gjøre enn å uttrykke vår frustrasjon og skuffelse.

Roy Steffensen

— Jeg oppdaget for sent at i styringsmeldingen ble ordet mandat brukt om gjennomgangen, og at det dermed var innforstått at det dreide seg om et utvalg som skulle se på finansieringssystemet. Ellers ville vi hatt det med som en merknad, sier han.

— Det er ikke så mye mer vi som stortingsflertall kan gjøre enn å uttrykke vår frustrasjon og skuffelse, sier han.

Ikke noe nytt fra departementet

Khrono har spurt Kunnskapsdepartementet om den lovede gjennomgangen av finansieringssystemet, blant annet om den skal være intern eller ekstern, hva slags mandat den skal ha og når den skal være ferdig. 12. mai svarte departementet:

— De praktiske detaljene knyttet til gjennomgangen av finansieringssystemet er ikke avgjort ennå. Departementet vil komme tilbake til dette etter at meldingen er behandlet i Stortinget.

To uker etter stortingsbehandlingen hadde Kunnskapsdepartementet ikke noe nytt å fortelle om den lovede gjennomgangen.

— Det er ikke noe nytt her foreløpig, er svaret fra departementet 2. juni.

En uvanlig allianse

Det var da kompetansemeldingen ble behandlet i Stortinget i juni i fjor at Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Fremskrittspartiet sørget for et flertallsvedtak om at arbeidslivsrelevans skal inn som et element i finansieringssystemet for universiteter og høgskoler.

Flertallet ba regjeringen om å presentere en ny finansieringsmodell, der arbeid etter endte studier skulle være en av faktorene.

Så at arbeidet var komplisert

Da stortingsmeldingen om styring av universiteter og høgskoler ble lagt fram i mars, sa Asheim til Khrono at bestillingen fra stortingsflertallet var tydeliggjort, men han la til:

— Da vi begynte å jobbe med denne saken så vi raskt at her er det svært mange faktorer å forholde seg til. Finansieringen av universiteter og høgskoler er komplisert og det handler om 40 milliarder kroner, sa han.

— I dette systemet skal vi både ta vare på det svært viktige oppdraget universiteter og høgskoler har med å utdanne studenter til hele grader, forskningen og vi skal sikre bedre tilbud knyttet til etter- og videreutdanning, og vi ønsker at utdanningene skal bli nærmere knyttet til arbeidslivet. Vi mener det er et behov for å se på dette i en helhetlig sammenheng, og derfor ber vi nå Stortinget jobbe sammen med oss på dette, sa han videre.

Powered by Labrador CMS