Fra vondt til verre. Færre tar barne­hage­utdanning 

De svært dårlige søkertallene for barnehagelærerutdanningene, og de mange tomme studieplassene som man så allerede etter hovedopptaket, fortsetter inn i studiestart.

I 2023 stod en tredjedel av studieplassene tomme i september, dette har i 2025 økt til nær 40 prosent av plassene. I 2023 møtte det 1813 studenter på barnehagelærerutdanningene første år. Dette er redusert til 1489 i 2025, en reduksjon på 324 studenter. 

Det er store variasjoner ved universiteter og høgskoler, hos noen er det en langt høyere prosentandel av studieplasser som står tomme.

Prorektor for utdanning ved Høgskulen på Vestlandet (HVL), Anne-Grethe Naustdal, er en av de som er skikkelig bekymra.

fra 2023

1 av 3 studieplasser står tomme: — Det er allerede vanskelig å få tak i utdanna personale

HVL: 65 prosent tomme plasser

— Den største bekymringen vår nå er rekrutteringen til barnehagelærerutdanningene. HVL har en av de største barnehagelærerutdanningene i landet og tilbyr denne i Bergen, i Sogndal og på Stord. Her har vi en foreløpig fyllingsgrad på ca. 35 prosent samla sett, sier Naustdal til Khrono.

Sagt med andre ord; 65 prosent av de planlagte studieplassene for barnehagelærerstudenter ved HVL står tomme. 

— Utfordringen med rekruttering gjelder både campus Bergen, Stord og Sogndal. Heldigvis har vi tatt imot nær 70 studenter via lokalt opptak til Arbeidsplassbasert barnehagelærerutdanning (ABLU), sier Naustdal. 

Hun peker på at de fleste barn i Norge går i barnehage, og det er en viktig arena for inkludering, vennskap, lek og mestring. 

— At vi har godt kvalifiserte barnehagelærere er avgjørende for at vi skal kunne gi de minste barna et godt tilbud. Barnehagelærerutdanningen har lange tradisjoner og barnehagelærerutdanningen i Sogndal feirer i disse dager 50 år, sier Naustdal.

— Det er trist

På Kronstad i Bergen møter Khrono to HVL-studenter som denne høsten har begynt på barnehagelærerutdanningen. Filippa Bye Heen fra Oppegård og Andrea Årøy fra Gaupne har flyttet til byen for å ta fatt på studiene.

Studentene nikker når Khrono presenterer tallene for høstens opptak. At søkingen til barnehagelærerutdanningen ikke har vind i seilene, var godt kjent for dem på forhånd.

— Jeg trodde faktisk det skulle være færre i klassen enn det var. Jeg har hørt at det er mange som ikke vil søke denne utdanningen, sier Filippa Bye Heen. 

— Hva tenker dere om at søkertallene faller?

— Det er trist. Dette er et veldig viktig jobb, sier hun.

— Barn trenger folk rundt seg som er med på å forme hverdagen. Det er viktig å få en god start på livet, sier medstudent Andrea Årøy.

Viktig med lønn

Begge jobbet i barnehage etter videregående, og de gleder seg til å begynne i et yrke de mener har stor betydning. De peker på at det er mangel på barnehageansatte, og liker godt å jobbe med barn.

— Det er mange som ser mye på lønn når en søker, særlig menn. Mange vil ha høy lønn og en business-jobb, sier Bye Heen.

— Og en har jo ikke den beste lønnen når en jobber i barnehage.

De peker på nettopp lønn som en viktig sak om en skal klare å snu den nedgående trenden i søkertallene — i tillegg til å sørge for at alle studenter får seg jobb etter studietiden.

Selv er de veldig godt fornøyde med hvordan studiestarten har vært.

— Det har vært bedre enn forventet, sier de begge.

— Det er mye kjekkere enn jeg trodde. Og vi har kommet i en veldig bra klasse, så da kommer motivasjonen lettere, sier Andrea Årøy før hun og medstudenten går inn igjen for å fortsette undervisningen.

Tallenes tale

Nedgangen i søkertall til barnehagelærer­utdanningene startet i 2022. I 2023 kom de første dramatiske tallene knyttet til både søkertall og antall oppmøtte studenter ved utdanningene for barnehagelærere.

I 2023 møtte det 1813 studenter til studiestart på landets barnehagelærerutdanninger. I 2025 har dette sunket til 1489. Det er 324 færre enn kriseåret 2023.

I 2023 stod en tredjedel av studieplassene tomme i september, dette har i 2025 økt til nær 40 prosent av plassene. Det er store variasjoner, hos noen er det langt flere studieplasser som ikke er fylt med studenter.

Det er ikke bare Høgskulen på Vestlandet (HVL) der over 60 prosent av studieplassene står tomme. Det gjelder også Høgskolen i Østfold og Universitetet i Sørøst-Norge (USN).

Blant de som holder stand sammenlignet med 2023 er NLA Høgskolen, Dronning Mauds Minne Høgskole (DMMH) og Universitetet i Agder.

(Flere tall i tabellen nederst i artikkelen).

Sier yrket må løftes av mange

Else Berit Skagen er rektor ved Dronning Mauds Minne Høgskole (DMMH), som tilbyr barnehagelærerutdanninger på alle nivåer. På DMMH er ikke tallene så ille som for mange andre, men likevel; nær en tredjedel av studieplassene de hadde planlagt står tomme nå i september.

— Når vi ikke fyller plassene våre sliter vi med å oppfylle samfunnsoppdraget vårt. Dette er selvsagt til stor bekymring, men her er det mange aktører som må på banen for å skape endring og bedring, sier Skagen.

Hun er først av alt opptatt av å snakke om hvor viktig det er at det finnes god kompetanse i barnehagen, og hvor viktig den tiden er i små barns liv.

— Regjeringen er opptatt av utenforskap og utfordringer for unge mennesker. Det snakkes altfor lite om hvor viktig nettopp barnehagen er for å skape en god barndom, god oppvekst. Grunnlaget for barnas muligheter senere i livet formes nettopp her, sier Skagen.

— Er man opptatt av utenforskap, må man starte med det yngste. Det er jo der utviklingen er størst, og det er her det ofte kan starte, men det er også her vi har størst mulighet til å forebygge. Det er jo den kompetansen som barnehagelæreren har, sier hun.

— Myter om yrket

— Men hvorfor vil ikke flere studenter og unge mennesker jobbe med de yngste barna i samfunnets framtid, tror du?

— Jeg tror faktisk at en av årsakene er at det er for mange myter, altfor lite kunnskap om yrket i samfunnet. En av dem er lønn, og for å ta et eksempel, du får høyere lønn som nyutdannet barnehagelærer enn hva en nyutdannet politibetjent får, og det tror jeg ikke mange vet, sier Skagen.

I tillegg trekker hun fram at man både må synliggjøre de karriereveiene som finnes i dag, men også bygge bedre karrieremuligheter for de som starter med en bachelor i barnehagelærerutdanning.

— Det er stort behov for mastergrader i barnehagene, men det er ikke godt lagt til rette for at ansatte kan ta dette ved siden av jobb. Her trengs det forbedringer. Det er heller ikke en selvfølge at du får høyere lønn hvis du tar master, det skulle det selvsagt vært. Et annet viktig virkemiddel for å anerkjenne kompetansen og synliggjøre karriereveger vil være å innføre tittelen barnehagelektor, på samme måte som lærere i grunnskolen med master automatisk får lektortittel og lønn deretter, sier Skagen.

Hun legger til at man jo ønsker at flest mulig vil jobbe i barnehagene med barna etter endt utdanning, men at det er viktig å synliggjøre utviklingsmulighetene man har når man velger denne yrkesveien.

— Kvalitet i utdanningen viktig

— Tendensen og pilene har jo snudd for søkningen til grunnskolelærer. Er det utdanningene for barnehagelærere som må betale prisen for denne veksten?

— Jeg tror nok at dette henger noe sammen, som du selv er inne på. Det har vært veldig fokus på viktigheten av grunnskolelærer og det bidrar til økt anerkjennelse, sier Skagen.

— Så har jeg også et helt konkret, men kanskje betydningsfullt forslag: — De som utdanner seg til grunnskolelærere og jobber i skolen i minst 3 av de første 6 årene får gode muligheter til å avskrive deler av studielånet. Dette burde innføres for barnehagelærere også. Det handler om å synliggjøre samfunnets prioritering av de som velger en slik profesjonsvei, sier Skagen.

— Hva tenker dere at dere som høgskole selv kan bidra med for økt rekruttering?

— Vi har jobbet mye med dette siden nedgangen startet i 2022. Vi tror det aller viktigste er å sikre høy kvalitet i utdanningen, for det er fornøyde studenter som er de beste ambassadørene våre. Det gjelder også for yrket når de går ut og forteller om en god utdanning og et yrke hvor de får brukt kompetansen sin, det er jo det aller viktigste, sier Skagen.

Hun legger til at utdanningene også må tilpasse seg og gi tilbud som tiltrekker flere studenter. må tilpasse seg og gi tilbud som tiltrekker flere studenter.