ny uh-lov

Glad for gjennomslag for studenter i lovforslag

Norsk studentorganisasjon er fornøyd med innretningen i regjeringens forslag til ny lov for universiteter og høgskoler.

Felipe F. Garcia er godt fornøyd med det nye lovforslaget fra regjeringen, selv om han ser forbedringspunkter på flere saker.
Publisert Oppdatert

OBS! Denne artikkelen er mer enn tre år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

Norsk studentorganisasjon (NSO) er svært fornøyd med at regjeringen har valgt å prioritere studentene i sine forslag, og kaller lovforslaget:

«Et gjennomslag for studentenes rettigheter».

I en pressemelding påpeker NSO samtidig at man ennå ikke er i mål med arbeidet for et trygt og godt læringsmiljø.

Fakta

Forslag om ny lov for universiteter og høgskoler

  • Flere av forslagene fra Aune-utvalget til ny universitets- og høyskolelov som ble lag fram i februar i fjor er enten allerede gjennomført eller forsøkt parkert av statsråden og regjeringen.

Lekkasjer

  • Tirsdag kunne Khrono melde at regjeringen forslår å beholde dagens modell for ledelse, og sier nei til Aune-utvalgets forslag om å innføre en hybrid ledermodell der de som har valgt rektor også har ekstern styreleder.
  • VG kunne torsdag fortelle at Asheim er enig med Aune-utvalget at det skal være to sensorer på eksamen, men de vil på den andre siden beholde blind sensur, som utvalget foreslo å fjerne.

Parkert

  • I desember 2020 parkerte Asheim forslaget om å ta bort muligheten til å bruke kjønnspoeng. Aune-utvalget mente dette brøt med diskrimineringsloven. Regjeringen har satt igang en utredning av effekten av kjønnspoeng.

Gjennomført, allerede foreslått

To sensorer og beholder blindsensur

Det er på eksamenstiltak NSO er godt fornøyd med lovforslaget fra Asheim og regjeringen.

— Aune-utvalget foreslo også i sin utredning et krav om to sensorer for å styrke studentenes rettssikkerhet i vurderingsprosessen. Dette har NSO støttet i sine tidligere innspill, trekker Felipe F. Garcia, nestleder i Norsk studentorganisasjon (NSO) fram.

Han legger til:

— Ved å foreslå et krav om to sensorer ved eksamen, viser regjeringen at de lytter til studentene. Nå håper vi Stortinget følger opp og støtter regjeringens forslag.

Savner minstekrav til læringsmiljø

Aune-utvalget foreslo i sin utredning et eget kapittel om studentenes læringsmiljø i loven, og en modernisering av begrepet. NSO har flere ganger uttalt seg om viktigheten av å styrke studenters læringsmiljø.

— Vi er fornøyde med at regjeringen moderniserer begrepet læringsmiljø. Samtidig er det skuffende at regjeringens forslag ikke inkluderer noen minstekrav til læringsmiljøet. Vi håper derfor at Stortinget hører på studentene og vedtar en lov som sikrer et trygt og godt læringsmiljø, sier Garcia.

Regjeringen kommer ikke med et forslag til et eget kapittel om læringsmiljø i denne proposisjonen, men skriver at departementet vil vurdere utvalgets forslag i videre prosess.

— Studentenes arbeidsmiljølov

— Universitets- og høgskoleloven er studentenes arbeidsmiljølov. Vi forventer at det vies et eget kapittel til vårt læringsmiljø i loven. Dette må følges opp av regjeringen, sier Felipe F. Garcia.

Regjeringen har i tillegg bestemt seg for å sende flere forslag om studenters rettigheter på høring, spesielt knyttet til tilrettelegging i forbindelse med graviditet, fødsel eller på grunn av sykdom.

— I det siste har vi sett flere nyhetssaker om at utdanningsinstitusjonene ikke gir studentene den tilretteleggingen de har krav på. Det er bra at regjeringen ønsker å ta tak, og få ryddet opp i dette, sier Garcia.

Glad #metoo-paragrafen blir beholdt

Aune-utvalget foreslo å fjerne første ledd i paragraf 3.3 i dagens uh-lov, den såkalte #metoo-paragrafen. Dette fordi likestillings- og diskrimineringsloven gjelder på alle samfunnsområder, også ved universiteter og høgskoler.

Regjeringen vil imidlertid beholde paragrafen. Ifølge lovproposisjonen viser tallene fra SHoT-undersøkelsene og kartleggingen fra arbeidsgruppen mot mobbing og trakassering at det er all grunn til å jobbe systematisk mot seksuell trakassering.

Garcia sier til Khrono at NSO er veldig glad for at Asheim foreslår at denne paragrafen skal opprettholdes.

— Dette synes vi er veldig positivt. Når man velger å beholde paragrafen tydeliggjør det institusjonens plikt til å forebygge og forhindre trakassering. Og det tydeliggjør studentenes rettigheter. Så gjenstår det å se hvordan både plikter og rettigheter er konkretisert i loven, sier han.

Til Aune-utvalgets innvendinger om dobbeltregulering, sier Garcia:

— Dette er så viktig for studentene at det må trumfe en eventuell dobbeltregulering.

Håper Stortinget styrker UH-loven

Leder i Forskerforbundet, Guro Elisabeth Lind er særlig glad for at det fortsatt skal være mulig å ha valgt rektor som også er styreleder.

– At en demokratisk valgt rektor fortsatt skal kunne lede universitetsstyret, er viktig og gledelig, sier hun i en pressemelding.

Hun håper likevel Stortinget vil styrke forslaget til ny universitets- og høgskolelov.

— Det var klokt av regjeringen å legge vekk det kontroversielle forslaget om at rektor ikke lenger kunne lede styret. Det er viktig for universitetsdemokratiet og selvstyret at en valgt rektor fortsatt skal kunne lede det strategiske arbeidet ved et universitet, sier Lind.

Hun er mer kritisk til at andre forslag fra Aune-utvalget ikke er fulgt opp.

Etterlyser tiltak for midlertidighet

Leder i Forskerforbundet, Guro Lind, på framlegging av nye universitets- og høgskolelov for ett år siden.

— Aune-utvalget kom med flere spennende forslag, som nå er lagt bort. Det gjelder blant annet forslaget om å begrense postdoktorordningen til én periode, at universiteter og høgskoler selv skal oppnevne to av de eksterne styremedlemmene, og å forsterke universitetenes og høgskolenes ansvar for den akademiske friheten. Det synes jeg er synd, og jeg håper stortingsbehandlingen vil hente fram igjen disse og andre forslag, sier Lind.

Hun er spesielt kritisk til at lovforslaget ikke inneholder grep som kan bidra til å redusere den høye andelen midlertidige ansettelser.

— Regjeringen benytter ikke anledningen til å foreslå endringer i regelverket med sikte på lavere midlertidighet. Det gjelder blant annet den utstrakte bruken av åremål i stillinger som krever kunstnerisk kompetanse. Dette er noe vi vil følge opp i stortingsbehandlingen, sier Lind.

Regjeringen vil imidlertid jobbe videre med noen av forslagene. Postdoktorordningen skal vurderes i forbindelse med en ny strategi for rekruttering og karriereveier i høyere utdanning.

Powered by Labrador CMS