Gunnar Bovim får stryk for helsepersonell­rapport

2. februar 2023 presenterte leder av helsepersonellkommisjonen, Gunnar Bovim, sin rapport.

Kommisjonens hovedoppgave var å etablere et kunnskapsgrunnlag og foreslå treffsikre tiltak i årene framover for å utdanne, rekruttere og beholde kvalifisert personale i helse- og omsorgstjenestene i hele landet.

Rapporten har nå vært på høring, og reaksjonene fra flere universiteter er kraftig kritikk.

helsepersonellkommisjonen

Bovim-kommisjonen vil ha milliardsatsing på helseforskning

For enkelt og ser betydelige svakheter

— Helsepersonellkommisjonen argumenterer for at størrelsen på bemanning i helsesektoren ikke kan fortsette å øke i et langsiktig perspektiv. Universitetet i Bergen (UiB) mener det bygger på en for enkel forståelse av hvordan befolkningens behov og etterspørsel skal styre ressursbruk, skriver UiB innledningsvis i sin høringsuttalelse.

I tillegg trekker UiB fram at det er bekymret for at det er et vedvarende alvorlig udekket behov for psykiske helsetjenester i befolkningen, og mener at dette behovet er underkommunisert i rapporten og i estimatene over behovene for psykologer og andre sentrale helseprofesjoner.

Universitetet i Oslo (UiO) deler UiBs kritikk og bekymring. I høringsuttalelsen fra UiO heter det at de opplever at premisset fra helsepersonellkommisjonen om at det ikke skal være vekst i antall ansatte i fremtidig helse- og omsorgstjeneste, ikke er tilstrekkelig godtgjort.

UiO skriver at kommisjonens utgangspunkt er at man i Norge kan gå mot en økende ressursknapphet innen helsesektoren.

— Selv om det ut fra demografisk utvikling og økonomiske utsikter er naturlig at utredningen har dette som utgangspunkt, oppfattes kommisjonens rapport likevel å ha betydelige svakheter. Analysen oppleves mangelfull på enkelte sentrale punkter, og kunne vært styrket ved at også fagområder som samfunnsøkonomi hadde vært inkludert i arbeidsgruppen, skriver UiO.

Universitetet legger til at det mener det er ingen grunn til å tro at brukere av helsetjenesten uten videre vil akseptere et innskrenket helsetjenestetilbud i tiden fremover, ei heller en langsommere implementering av nye behandlingsmuligheter.

helsepersonellkommisjonen

Store utfordringer for de som utdanner helsefolk

Også enige på noen punkter

UiB skriver at det støtter at Norge må ha et selvforsyningsprinsipp med et mål om at 80 prosent av behovet for helsepersonell i de større gruppene dekkes gjennom norske utdanninger.

— Det må legges til rette for en målrettet og forutsigbar opptrappingsplan av norske studieplasser i medisin og eventuelt andre utdanninger som ikke tilfredsstiller målene for selvforsyning, skriver UiB.

I tillegg trekker det fram at det støtter vurderingene om at kvoteordninger blir det primære kjønnsutjevnende tiltaket, dersom slike tiltak skal innføres for utvalgte utdanninger i fremtiden.

NTNU mer tilfreds

NTNU skriver på sin side innledningsvis at de i stor grad støtter analysen helsepersonellkommisjonen har presentert.

— NTNU støtter premisset om at løsningen på framtidens utfordringer i helse- og omsorgssektoren ikke alene kan handle om å øke ressursbruken, verken med hensyn til økonomi eller personell. Det er behov for et skifte i måten helse- og omsorgstjenestene er organisert og driftes på for å få en bærekraftig helsetjeneste i framtiden, skriver NTNU, men legger til:

— Samtidig vil et for skarpt fokus på å begrense økt sysselsetting i helse- og omsorgssektoren fremover kunne bidra til fremvekst av private helsetjenester samt økt behov for uformell omsorg. Det vil igjen kunne ha konsekvenser for sysselsettingen både i og utenfor helse- og omsorgssektoren.