Guro Lind: Ønsker større handlings­rom for høg­skoler og universiteter

Guro Lind mener tidligere og nåværende regjeringer har gått altfor langt i å detaljstyre økonomien til universiteter og høgskoler. 

Hun mener at universiteter og høgskoler i større grad må få lov til å overføre midler som handler om å investere i mennesker, ikke bare i investeringsplaner til bygg, slik reglene i stor grad fungerer i dag. Som en konsekvens av dette mener hun også at dagens 5-prosentgrense må økes.

Regelen i dag er at institusjonene kan kanalisere ubrukte midler inn i investeringsplaner knyttet til bygg. Utover det kan de bare overføre opptil 5 prosent av sin bevilgning fra Kunnskapsdepartementet.

— Må ha større handlingsrom

— Regjeringen selv har jo satt i gang en storrengjøring i arbeidslivet. De vil ha ned midlertidigheten, og det støtter vi fullt ut. Men hvis universiteter og høgskoler skal være med på å få dette til, så må de ha større handlingsrom i økonomien enn det de har i dag. Vi reagerer også på at man synes det er greit å holde av penger til bygg, i investeringsplaner, men ikke til ansatte og lønn, sier Lind til Khrono.

Derfor mener hun at mandatet knyttet til hva slags type midler man kan overføre fra det ene år til det andre må utvides, helt konkret at ikke bare penger til investeringer i bygg, men også penger til investeringer i mennesker, bør kunne overføres. 

Hun legger til at hun oppfatter at 5-prosentregelen slik den fungerer i dag bryter med mesteparten av ideen om å være nettobudsjetterende virksomhet.

— Den regelen bryter jo med mye av poenget ved å være nettobudsjetterende, sier Lind.

Nettobudsjetterende

Universiteter og høgskoler er sammen med noen andre statlige etater og forskningsinstitutter såkalte nettobudsjetterende virksomheter. Spør vi Direktoratet for økonomiforvaltning (DFØ) hva det betyr skriver de:

«Nettobudsjetterte virksomheter har en noe friere stilling overfor overordnet departement, regjeringen og Stortinget i forhold til ordinære forvaltningsorgan, bruttobudsjetterte virksomheter.» 

Og blant annet: «.. virksomheten har adgang til å overføre alle ubrukte midler til etterfølgende budsjettår, men er samtidig ansvarlig for å dekke et eventuelt merforbruk.»

Det som det har vært mest oppmerksomhet rundt i universitets- og høgskolesektoren, er muligheten de nettobudsjetterte har til å føre over penger fra det ene år til det andre, og dermed opparbeide seg en økonomisk buffer, eller penger på bok.

Riksrevisjonen reagerte i 2018

I 2018 kom Riksrevisjonen med en rapport der de kritiserte sektoren for å ha for mye penger på bok, og dette endte med at daværende forsknings- og høyere utdanningsminister Iselin Nybø innførte en 5 prosentregel.

Universiteter i høgskoler kan overføre oppsparte midler til en investeringsplan, men penger som står til andre formål, kan ikke overskride fem prosent av bevilgningen man får fra Kunnskapsdepartementet.

I våres var Høgskolen i Molde første institusjon som ble rammet av denne regelen og måtte betale tilbake penger de hadde fått bevilget, til staten.

Khrono har også gjennom sine 10 år dokumentert utviklingen i oppsparte midler ved universiteter og høgskoler. Det varierer ved de enkelte institusjonene fra år til år, men hovedbildet er at størrelsen på de ubrukte midlene har økt fra år til år.

Ved utgangen av 2022 var det 4,3 milliarder midler på bok totalt, ved utgangen av 2. tertial i 2023 5,3 milliarder kroner, hvorav 3,3 milliarder til andre formål.

tertialrapport

Nesten alle høgskoler og universiteter har brukt for lite penger så langt i 2023

Mye penger etter hvert

Lind sier at hun oppfatter universiteter og høgskoler som superansvarlige. Hun har også lyst til i denne sammenheng å minne regjeringen om at et av deres flaggskip handler om en tillitsreform, der det sies at man skal styre i det store og ikke i det små.

— 5-prosentregelen slik den er utformet i dag er et eksempel på unødvendig detaljstyring. Regjeringen og departementet har all mulig grunn til å ha tillit til at universiteter og høgskoler løser sine oppgaver på best mulig måte, sier Lind.

— Men det ble ganske mye penger som ble stående på bok etter hvert?

— Det er åpenbart at man skal følge med på hvor mye ubrukte midler man har, men at det tidvis står mye penger på bok, betyr ikke at ikke universiteter og høgskoler jobber hardt og målbevisst med sitt samfunnsoppdrag, sier Lind. Hun fortsetter:

— På den andre siden vil jeg minne universiteter og høgskoler om, at det er helt lovlig å påskjønne sine ansatte ekstra, hvis de sliter med at de har for mye penger på kontoen til andre formål.

— Sektoren er full av ansatte som jobber langt utover det man egentlig kunne ha forventet. De har en fantastisk stab som leverer noe helt vanvittig, slår Lind fast.

Hun trekker også fram at man ser av lønnsoppgjørene at det ikke er ansatte i universitets- og høgskolesektoren som har kommet best ut.

— Vi har regnet ut at de ansatte står for en dugnadsinnsats, som i hvert fall kan verdsettes til 2 milliarder kroner. Her er det lov å kompensere litt mer enn det som gjøres i dag, legger Lind til.