— Dette er en generasjonsstreik
Klimastreik. Studenter har for alvor sluttet seg til klimaopprøret. — Engasjementet har blusset opp ordentlig nå, sier en av de mange studentene som streiket fredag.
OBS! Denne artikkelen er mer enn tre år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.
Oslo og Bergen (Khrono): Tusenvis av unge elever og studenter deltok på fredagens klimastreiker over hele landet. Det var Natur og Ungdom som tok initiativ til den nasjonale streikedagen 22. mars. De forventet på forhånd at over 10 000 skoleelever ville delta på klimastreiken, men det anslås at det reelle tallet er rundt 36 000 barn og unge.
Både Norsk studentorganisasjon (NSO), Studentparlamentet ved Universitetet i Oslo og Studentparlamentet OsloMet deltok på klimastreiken fredag, men mange studenter hadde også møtt opp på eget initiativ.
Vi representerer veldig mange av de som er tilstede her. Dette er en generasjonsstreik. Det handler jo om vår framtid
En av dem er student ved Høyskolen Kristiania, Gaute Berg Næss.
— Jeg er her for å støtte alle som vil redde jordkloden. Jeg streiker ikke, for jeg har ikke skole, men jeg støtter alle som gjør det. Det er det jeg vil vise, sier han til Khrono.
— Jeg håper politikerne tar til seg engasjementet. Når små barn bryr seg så mye om en sånn sak, bør det få prioritet, legger han til.
— Dette er en generasjonsstreik
Etter at svenske Greta Thunberg begynte å streike utenfor Riksdagen i Sverige i 2018 har klimastreik etterhvert blitt et fenomen blant elever over hele verden. Nå har studenter også begynt å demonstrere.
— Vi støtter elevene og skolestreiken, sier Fag- og læringsmiljøpolitisk ansvarlig i NSO, Sofie Carlsen Bergstrøm til Khrono.
Leder av Norsk studentorganisasjon (NSO) Håkon Randgaard Mikalsen mener klima er en viktig sak for NSO, og at klimastreiking er en tydelig måte å vise engasjement på og samtidig signalisere til politikerne at de må ta ansvar.
— Vi representerer veldig mange av de som er tilstede her. Dette er en generasjonsstreik. Det handler jo om vår framtid, sier leder av Norsk studentorganisasjon (NSO) Håkon Randgaard Mikalsen.
Anslår at nesten 40 000 streiket
Natur og Ungdom jobber fortsatt med å få oversikt over hvor mange som streiket fredag, men de sier at foreløpige tall viser at til sammen 36.000 barn og unge deltok på streiken. Streikene foregikk i over 70 norske byer og bygder, fra Mandal i sør til Longyearbyen langt nord.
Bare i Oslo hadde over 20.000 barn og unge møtt opp utenfor Stortinget. Leder av Hordaland Natur og Ungdom, Vilja Helle Bøyum anslår at rundt 1000 unge møtte opp på streiken i Bergen. Hun smiler bredt når hun får høre hvor mange som har møtt opp i Oslo.
— Det er jo helt vilt. Det viser tydelig at ungdom og studenter ikke er fornøyde med å ikke bli hørt, sier Helle Bøyum til Khrono.
— Det var litt flere studenter som deltok under klimastreiken vi utførte 14. mars. Den planla vi i samarbeid med studenter, lenge før vi visste at det skulle være internasjonal klimastreik i dag. Denne gangen handlet det mest om å mobilere så raskt som mulig. Det er nok grunnen til at det er flest barn som stiller i dag, forklarer Bøyum.
I Trondheim møtte over 4000 unge opp, i Tromsø over 1000 og i Hamar over 1300. Flere av de over 70 andre klimastreikene hadde også flere hundre deltakere.
Nybø støtter streiken
— Jeg håper at klimastreikene fører til endringer. Det må de. Ungdom viser nå et sterkt engasjement for klima og det kommer de ikke til å vokse fra seg, sier Forsknings- og høyere utdanningsminister, Iselin Nybø (V) til Khrono.
På sin Facebook-siden skriver hun at hun heier på alle studenter som i dag står opp for klimasaken.
— Da jeg var student streiket og demonstrerte jeg for saker som var mye mindre viktige enn klima. Stå på, dette er viktig!
Flere rektorer uttrykker også støtte til klimastreiken fredag.
— To all NTNU-students who attended today's #FridaysForFuture: I am very proud. Thank you for showing that you are ready to take responsibility, thank you for your passion, dedication, impatience and knowledge. You inspire me, skriver rektor ved NTNU, Gunnar Bovium på Twitter.
— #OsloMet heier på våre fremtidige studenter. Vi liker tøffe krav og lover å bli bedre! #Klimastreik #FridaysForFuture, skriver rektor ved OsloMet, Curt Rice på Twitter.
— Studenter som i dag streiker for klima har min fulle støtte! I denne sammenheng er tomme klasserom, auditorier og lesesaler på USNs campuser tegn på et engasjement vi setter stor pris på #Klimastreik, skriver rektor ved Universitetet i Sørøst-Norge Petter Aasen på Twitter.
Håper engasjementet fører til handling
Marte Skaara studerer samfunnsgeografi ved Universitetet i Oslo. Hun sier til Khrono at hun er svært engasjert i klimasaken.
— Jeg holdt på å begynne å grine da jeg kom ned hit i dag, sier hun til Khrono.
— Det er jo mye kulere at kidsa gjør dette enn at jeg gjør det, for de må la være å møte opp i skoletimene sine, stå i mot lærere og kanskje foreldre. Jeg lar jo bare være å gå på lesesalen. Men når det er så sinnsykt mange unge folk her, så må jeg bare bli med jeg, sier hun.
For to uker siden satt hun aleine utenfor Stortinget i halvannen time og streiket med skiltet sitt.
— Hver fredag lager jeg et nytt skilt med hvordan jeg vil at framtiden skal se ut, og så legger jeg det ut på Instragram-kontoen min, The climate cards, sier hun.
— Hva håper du at denne bevegelsen skal bli?
— Jeg tenker at den ikke trenger å bli noe, at den er det den trenger å være nå. Men jeg håper etterhvert at unge også våger å tenke på framtiden - på en alternativ framtid. Hva slags verden ønsker vi å leve i?
— Tror du politikerne kommer til å gjøre noe annerledes på grunn av streikene?
— Selvfølgelig. De er bare treige sånn som politikere alltid er. Det komme til å skje noe, sier hun optimistisk.
Tommy og Sandra har møtt opp på streiken med barna sine Storm og Tindra.
— Vi er opptatt av klimasaken. Jeg jobber selv i bransjen, men han er også miljøagent, sier Sandra, og peker på sønnen sin.
Tommy og Sandra synes det er viktig at sønnen deres forstår tidlig hvor viktig klimasaken er.
— Jeg opplever noen ganger at Storm, som er seks år, er mye klokere enn mange politikere. Han følger med på saken og forstår viktigheten av den. Han plukker opp søppel på vei til og fra skolen og har mange bekymringer rundt klimasaken, selv om han ellers har få bekymringer, sier hun og ler.
— Samtidig er det også viktig for oss å vise på et tidlig tidspunkt at han har en stemme i dette demokratiet, som han bør bruke, legger hun til.
— All annen politikk har jo ingenting å si hvis jorden blir ødelagt, sier student Margit Sandvik til Khrono.
Hun streiker fredag sammen med medstudentene Johanne Engedal, Nora Dahl, og Mari Mobraaten.
— Vi er jo fortsatt unge vi også, og dette er viktig, sier Mobraaten.
— Hvor viktig er klimasaken for dere?
— Veldig viktig, sier Dahl.
— Engasjementet har blusset opp ordentlig, og nå må vi faktisk ta klimakrisen på alvor, sier Dahl.
De håper at engasjementet fører til handling, men sier de ikke stoler på at det vil skje med denne regjeringen.
— Det må nok komme et regjeringsskifte først, sier Engedal.
Rørt byråd
— Jeg er her for å se på engasjementet, og jeg må innrømme at jeg blir utrolig rørt av å se så mange unge mennesker som krever at vi som politikere må ta ansvar, sier Byråd for byutvikling i Oslo, Hanna E. Marcussen (MDG) til Khrono.
Hun håper at engasjementet får flere partier til å bry seg mer om klima.
— Når en hel generasjon begynner å si i fra om at «dere ødelegger framtida vår», må vi ta ansvar. Vi vet hva som skaper et klimavennlig samfunn og hvor utslippene kommer fra, sier hun, og fortsetter:
— Skal Norge bidra til å løse klimakrisa kan vi ikke frede oljepolitikken vår. Jeg håper engasjementet kan bidra til at vi begynner å snakke om de reelle grepene som må tas, sier hun.
Siste fra forsiden:
Kortnytt
Professor får kongens fortjenstmedalje
Professor emeritus Anna Luise Kirkengen, Oslo, er utnevnt til St. Olavs Orden - Ridder av 1. klasse, melder Kongehuset på sine nettsider.
Kirkengen har jobbet som professor i allmennmedisin ved NTNU og Uit Norges arktiske universitet. Hun er også tidligere forsker ved Akershus universitetssykehus.
Kirkengen mottok utmerkelsen for sitt bidrag til å fremme kunnskap om sammenhengene mellom seksuelle krenkelser og sykdom.
Ifølge Universitetsavisa vil medaljen bli overrakt ved et arrangement i Legenes hus, Oslo, onsdag 13. mai klokken 15.00.
UiA-leder inn i Forskningsrådets styre
Gøril Hannås, viserektor ved Universitetet i Agder (UiA), er utnevnt til styremedlem i Forskningsrådet.
– Utnevnelsen er en tillitserklæring. Jeg ser fram til å bidra i styret og videreutviklingen av Norges rolle i internasjonal forskning og innovasjon, sier Hannås på UiA sin nettside.
Hun er viserektor for samfunnskontakt og nyskapning ved UiA. Hun fikk brev fra Kunnskapsdepartementet om utnevnelsen denne uken, og den varer til 30. juni 2027 i første omgang.
Hannås er førsteamanuensis i logistikk, og dette er hennes andre periode som viserektor ved UiA.
Gøril Hannås, viserektor for samfunnskontakt og nyskaping ved Universitetet i Agder, ser fram til å være styremedlem i Forskningsrådet. UiA Seks vil bli lærerdekan på OsloMet
Seks søkere har meldt seg til stillingen som dekan ved Fakultet for lærerutdanning og internasjonale studier (LUI) ved OsloMet.
En av dem er dagens dekan ved fakultetet, Roger André Federici. Styret ved OsloMet skal foreta ansettelsen på styremøtet 8. mai.
Søkerlisten:
- Gloria Anzjøn, 57 år, Oslo, lektor med opprykk (fleksible vikaroppdrag)
- Roger André Federici, 44 år, Oslo, dekan OsloMet
- Heidi Harju-luukkainen, 48 år, Helsinki, Vice Director of Kokkola University Consortium
- Elina Jacobsen, 37 år, Trondheim, rektor Sonans Privatgymnas
- Amir Nadem leyli, 33 år, Oslo, stipendiat
- Siham Ouazzif, 47 år, Oslo, lærervikar, Rosenhof VO
Dekan Roger André Federici søker ny periode som dekan. Sonja Balci Antall søkere med utenlandsk utdannelse går opp
I år er det 4,4 prosent flere søkere med utenlandsk utdanningsbakgrunn som har søkt opptak til høyere utdanning enn i fjor.
Direktorat for høyere utdanning (HK-dir) har laget en rapport om årets søkertall. Der kommer det fram at 5035 søkere i denne kategorien har søkt høyere utdanning i årets opptak.
Aller flest i denne gruppen har utdanningsbakgrunn fra Ukraina, hele 696 søkere. Dette er i følge rapporten en merkbar økning. Å ha utenlandsk utdanningsbakgrunn er ikke det samme som å ha utenlandsk statsborgerskap.
I fjor var det samme tallet 4822, men andelen søkere med utenlandsk utdanningsbakgrunn er uendret fra i fjor på 3,3 prosent. Det er fordi det er flere søkere totalt.
Etter Ukraina er det fleste med syrisk utdanningsbakgrunn, med 374 søkere, og Polen, med 219 søkere. Tett bak er Tyrkia, med 197, og USA, med 194 søkere.
Flere med utenlandsk utdanningsbakgrunn søker høyere utdanning i Norge. Illustrasjonsfoto fra semesterstart. Ketil Blom Haugstulen Studentar var blindpassasjerar på godstog
Det enda med ein real «vaksenkjeft», ifølgje avisa Hordaland, då politiet tok imot dei på Voss stasjon etter ein heller kort togtur frå Evanger, der dei vart observerte då dei sneik seg under ei presenning.
Ytterlegare straffereaksjonar ser det ikkje ut til å bli mot dei to unge mennene, som viste seg å vere tjekkiske studentar. Den noko impulsive togreisa varte i følgje ein av dei i cirka fem minutt.
– Det er strenge reglar for personopphald på toglinja generelt, og spesielt på eit godstog. Hadde dei vorte med vidare over fjellet i dette vêret, ville det vorte ei ekstremt kald og farleg oppleving gjennom tunnelar og aude område. Toglova er tydeleg, og her måtte me gripa inn for deira eiga skuld, seier innsatsleiar i politiet, Henning Hegbom, til Hordaland.
– Vi tenkte det ville vere ein morosam og billeg måte å reise på. Vi likar å haike og har sove ute i den vakre naturen, fortel ein av studentane.
Trekker seg etter avsløring av band til Epstein
Presidenten ved det anerkjende Bard College i delstaten New York, Leon Botstein, trekker seg etter 50 år i stillinga. Bakgrunnen er offentleggjering av dokument som viser at han hadde band til den overgrepsdømte Jeffrey Epstein.
Ifølgje The New York Times viser dokumenta at banda mellom Epstein og Botstein var tettare enn det som tidlegare har vore kjent. Det har kome fram at Botstein i mange år pleia vennskapet, var på besøk og utveksla meldingar med Epstein. Dette hende etter at Epstein vart blitt dømt for å lagt til rette for prostitusjon av ein mindreårig.
Ei gransking som utdanningsinstitusjonen sjølv har gjort viser at Botstein ikkje har gjort noko ulovleg, men at relasjonen til Epstein hadde sådd tvil om tilliten til Botstein som leiar.
Frå granskinga går det også fram at Botstein hadde fått råd frå ein kollega på leiarnivå om unngå Epstein, men at han ikkje tok omsyn til rådet.
«President Botstein argumenterte sterkt for at Bards behov for finansiering kom først», heiter det i rapporten, ifølgje New York Times. Og vidare skal han ha sagt at «eg ville ha tatt imot pengar frå Satan om det hjelpte meg å tene Gud».
Botstein besøkte ifølgje granskingsrapporten Epsteins private øy, og Botstein inviterte Epstein til Bard College.
Bard-presidenten, som var berre 28 år då han tok toppvervet ved institusjonen, seier han vil halde fram som professor ved institusjonen.
Leon Botstein har vore leiar for det anerkjende Bard College sidan 1978 trekker seg etter at det har kome fram at han hadde relasjonar til overgrepsdømde Jeffrey Epstein. Philip Kamrass/NTB/AP Stadig fleire cyberangrep mot britiske universitet
Ein undersøking som har tatt for seg nesten alle universitet i Storbritannia over det siste året viser at cyberangrep er blitt vanlegare. I rapporten frå det britiske forskings- innovasjons- og teknologidepartementet går det fram at 98 prosent av universiteta hadde vore utsett for cyberinnbrot eller -angrep, skriv Times Higher Education.
Særleg phishing peikar seg ut som den største trusselen, og delen som opplever forsøk på identitetssvindel har auka markant. Også skadevare og uautorisert tilgang til system er utbreidd.
Nær halvparten av institusjonane som vart råka opplevde negative konsekvensar, som kompromitterte kontoar, nedstengde nett-tenester eller tap av tilgang til data.
Samtidig tyder undersøkinga på at universiteta er meir medvitne om risikoen, og mange satsar på kunstig intelligens for å styrke cybertryggleiken.
To norske professorer utnevnt til ekspertgruppe på Island
Professor Steinar Holden ved Universitetet i Oslo og Hilde Christiane Bjørnland ved Handelshøyskolen BI skal bidra i en rapport om Islands valgalternativer i valutaspørsmål.
– Komiteen har fått et interessant og utfordrende oppdrag, som det er morsomt å være med på, sier Holden på nettsiden til UiO.
Gruppen skal vurdere fordeler og ulemper ved selvstendig valuta, altså beholde den islandske króna, opp mot for eksempel euro eller andre valutaer.
– Hensikten med komiteens oppgave er å gi relevant informasjon forut for folkeavstemningen som Island skal ha om å søke EU-medlemskap. Dette er noe den nåværende regjeringen lovet i valgkampen, sier Holden.
Ekspertutvalget ledes av Catherine L. Mann, som er tidligere sjeføkonom i OECD.
Logg inn med en Google-konto, eller ved å opprette en Commento-konto gjennom å trykke på Login under. (Det kan være behov for å oppdatere siden når man logger inn første gang)
Vi modererer debatten i etterkant og alle innlegg må signeres med fullt navn. Se Khronos debattregler her. God debatt!