Har boksehansker på kontoret. — Burde kanskje gjemme dem bort

— Egentlig er det feil å ha boksehanskene her siden de representerer alt det jeg ikke er, sier Eldar Taraldsen. 

Khrono har tatt turen til Røstad, rett i nærheten av Levanger i Trøndelag. Her ligger det nest største studiestedet til Nord universitet omgitt av vernede bygninger, åker, eng og sjø. 

I serien Vis meg ditt kontor er turen kommet til førstelektor Taraldsen. Boksehanskene er lett å få øye på, der de henger festet til skapdøra rett ved kontorstolen hans. 

— Jeg bokset i mitt forrige liv, men det var bare for treningas skyld, sammen med kamerater på videregående. Jeg har aldri kvittet meg med dem, kanskje fordi også akademia av og til kan handle om kamp og spill. Men jeg har dem aldri på meg. Kanskje burde jeg heller gjemme dem bort inni skapet, undrer han. 

— Ubrukelige skoleforskere

Taraldsen har en annen bakgrunn enn de fleste vitenskapelig ansatte, og framstår heller ikke som en standardutgave av en akademiker, frittalende som han er. Han er utdannet politi og har arbeidet som lensmann. Deretter utdannet han seg til lærer, for så å drive en privat barnehage. I voksen alder tok han en mastergrad i spesialpedagogikk. Nå underviser og veileder han studenter ved Nord universitet. 

I tillegg bobler førstelektoren over av faglig engasjement. Det putrer ekstra kraftig når han kommer inn på motebølgene innenfor skolen de siste tiårene. 

Intervjuet blir en godmodig dragkamp mellom han som vil snakke om aktuelle faglige spørsmål og intervjueren som vil se hvilke ting han har i hyllene. 

Det han reagerer på, er at alt skal måles og der fokuset er resultater i form av gode karakterer. 

— Skoleforskere har dominert med de evidensbaserte programmene, der effekt, hva som virker og ikke virker har vært målet. Kvalitet blir målt på elevers læringsutbytte. Det er brukt hundrevis av millioner kroner på dette tullet. Det fungerer ikke. Jeg blir opprørt av å snakke om det.

Disse skoleforskerne burde funnet seg noe annet å gjøre, mener Taraldsen.

— De er mekanikere som ville vært perfekt til å jobbe med bilmotorer, men å invitere dem inn i skolen og jobbe med folk — der er de ubrukelige. 

Symptomer framfor årsaker

Nå finner han fram to kikkerter. Den ene står det atferdsvanskekikkert på, den andre bærer navnet læringsvanskekikkert. 

— Jeg tok dem med på undervisning for mange år siden. Da så jeg ut over klassen og viste fram kikkertene. Jeg kjenner dere ikke fra før, sa jeg, men disse avdekker vanskene dere har. Da lyser det rødt. Dette var for å vekke dem opp. Min hensikt med slikt tull og tøys var å vise at det er slik skolen fungerer. 

Ifølge Taraldsen er det skapt en kultur som gjør at helt normale elever får beskjed om at de har lære- og atferdsvansker. Det er symptomene som behandles framfor å gjøre noe med utilstrekkeligheten i systemene og i forholdene hjemme. 

Kikkertene er ikke tatt i bruk i undervisninga på lenge. Han er blitt mindre modig med årene, konstaterer han. 

— Fullt av masker i akademia

Nå vil han vise fram en fin klovn av porselen som til daglig er plassert ved vinduet bak et skap. Den kjøpte han for 25 år siden. 

— Klovnen underholder alle rundt seg, så kommer den hjem og gråter. Det sier noe om livet, det er pinadø ikke noe for amatører. 

Klovnene har på seg ei maske, er sminket og vi ser ikke hvem som står bak. Slik er vi mennesker også, ifølge førstelektoren. 

— I akademia er vi fulle av masker. Det mange bra folk, og her på Røstad har jeg så mange fine kolleger. Men generelt og i akademia er det mye frykt for ikke å få til jobben. 

— Jeg har det også slik. Jeg er mest redd for at studentene isynes at jeg ikke er noe særlig. Jeg elsker å undervise, men hvis jeg ikke fikser det lenger? Hva om studentene går ut midt i undervisninga fordi det ikke er meningsfylt å være her? Det er ikke noe jeg tenker på ofte, nei, men den underliggende frykten er der. 

På pulten er det flere bilder. Det er et portrett av Taraldsen selv, tegnet av datter Aurora. Det er også et tegnet portrett av kunstfilosofen og litteraturforskeren Carl Vilhelm Holst, som vår mann på kontoret har skrevet bok om. 

Et familiebilde er det også plass til.

— Du må nesten ta fram kalkulatoren, spøker han. 

Det viser seg at mannen har sju barn. Flere har gått i farens fotspor og blitt lærere. Han er stolt av barna, men som han sier, det er jo stort sett alle foreldre. 

Ikke talent, men nysgjerrighet

På døra og på en av veggene henger det plakater av Albert Einstein med ulike sitater. Sitatet: «Jeg har ingen spesielle talenter. Jeg er bare lidenskapelig nysgjerrig» har Taraldsen brukt i undervisninga. 

— Å peke på at elever har lærevansker og ikke lærer lesekunsten godt nok, det sier ikke noe om mulighetene til et menneske. 

Førstelektoren ved Nord universitet er en belest mann med mange bøker i bokhylla Også noen barnebøker. Mens vi snakker sammen, trekker han fram filosofer og forfattere.

Han har sansen for enda et sitat, denne gangen av den danske læreren og skolereformatoren Christen Kold (1816-1870): «Træd varsomt, thi her bliver mennesket til»

Vi avslutter kontorsamtalen som vi begynte den, med norsk skole som tema. 

— Måling og veiing av norske unger er å trø med jernsko. Som ungt menneske er du så avhengig av å bli sett og anerkjent. De fleste overlever slik måling og veiing, men noen går til grunne i dag, dessverre. Politikerne hører ikke på alle de dyktige lærerne som vil ha mindre klasser. Det bør være små, håndterlige grupper som gir lærerne mer tid til elevene, sier førstelektor Eldar Taraldsen. 

5 kjappe

— Bortsett fra PC-en og telefonen, hva er det viktigste du har på kontoret? 

— Kaffekoppen, og den bør inneholde god kaffe det meste av dagen. 

— Hvor viktig er det for deg at kontoret er ryddig?

— Ikke svært viktig, men rot og kaos stjeler energi slik at jeg prøver å holde en viss orden. 

— Hva er det du mangler på kontoret, men som du gjerne skulle hatt der? 

— Kontorsofa kunne hevet min forskning en del. Mye av min forskningsaktivitet er basert på det Carl Vilhelm Holst benevner som «De indre prosesser». Det vil si prosesser som settes i gang når jeg tar inn nye inntrykk som skal bearbeides inne i kroppen i møtet mellom fornuft, følelser og gamle erfaringer. Slik forskning gjøres best liggende på en god sofa eller i et badekar, men det siste har jeg avskrevet da dette ikke inngår i standard kontoroppsett i Statsbygg. 

— Er kontoret en nødvendighet for at du skal kunne jobbe effektivt med dine oppgaver/forskning? Underforstått: Hvor viktig er kontoret som en ramme for at du kan jobbe godt?

— Eget cellekontor er helt avgjørende viktig både med tanke på forskning, veiledning og undervisningsplanlegging. Jeg benytter ustanselig mange bøker i all min aktivitet, og da må jeg ha disse tilgjengelig i egne bokhyller.

— Hva forteller kontoret om deg som person?

— At jeg har stor kjærlighet for bøker.