kontorarbeidsplasser

— Hjemmekontor blir stor fristelse for arbeidsgivere

Statlig utredning av hjemmekontor som del av varige arbeidsordninger gir Forskerforbundets leder en dårlig følelse. — Det som spares på kontorer kan fort bli tapt i lavere produktivitet, sier Guro Elisabeth Lind.

Leder i Forskerforbundet Guro Elisabeth Lind,tror at bruk av hjemmekontor som en del av arbeidsplass-løsningene i fremtiden vil bli fristende for arbeidsgiverne.
Leder i Forskerforbundet Guro Elisabeth Lind,tror at bruk av hjemmekontor som en del av arbeidsplass-løsningene i fremtiden vil bli fristende for arbeidsgiverne.
Publisert

OBS! Denne artikkelen er mer enn tre år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

Under tittelen «Norge 2025» har regjeringen gitt Statsbygg i oppdrag å se på hvordan bruk av delvis hjemmekontor vil slå ut når det gjelder kontorløsninger i fremtiden. I første omgang handler analysen om det nye regjeringskvartalet, men vil også kunne ha betydning andre kontormiljøer som Statsbygg skal utforme.

Hjemmekontor lønnsomt

— Det er klart at bruk av hjemmekontor blir en stor fristelse for arbeidsgiverne når det skal spares på arealer. Når premisset deres handler om å kutte kostnader på investeringssiden, er det klart tallene vil vise at det lønner seg med mer hjemmekontor, sier leder i Forskerforbundet, Guro Elisabeth Lind.

Hun peker på at konsekvensene for ansatte, deres trivsel og produktivitet må tas med i beregningen.

— Jeg har den samme, dårlige følelsen som sist. Vi ser at hensynet til arbeidsoppgavene som skal utføres må vike i prosjekter som Statsbygg står bak. Vel kan det være penger å spare på kort sikt i byggeprosjektene, men langsiktig tap av produktivitet og kvalitet på for eksempel forskning, må bli en del av regnestykket, sier Guro Elisabeth Lind.

Stor bekymring

Forskerforbund-lederen forklarer at mange av medlemmene er bekymret der nye bygg har blitt oppført den siste tiden, med arealeffektive løsninger.

— Ta for eksempel Høgskolen på Vestlandet. Der flytter de inn i et nytt bygg med aktivitetsbaserte arbeidsplasser. Vår hovedtillitsvalgte på HVL forteller at det er stor bekymring blant medlemmene med tanke på tilgang til konsentrasjonsarbeidsplasser. Her er løsningene bestemt av ledelsen alene, uten diskusjon med de ansatte eller fagorganisasjonene, sier Lind.

Hun viser til at de ansatte i stor grad ønsker cellekontorer. Og at eksempelvis forskere og undervisere trenger et sted der da kan oppbevare faglitteratur og ha ting tilgjengelig fra dag til dag.

— Dette er ikke arbeid der man lukker og rydder pulten hver dag. Det pågår ofte over lange tidsrom, og det blir både ineffektivt og muligens dårligere kvalitet dersom forskere skal bruke masse tid før de kan konsentrere seg om problemstillingene de jobber med, sier Lind.

Lite bærekraftig

— Det hevdes at mange kontorer står ubrukt i perioder. Det er vel ikke bærekraftig å ha masse areal til overs?

— Det er lite bærekraftig hvis nye, dyre bygg ikke tilpasses arbeidet som utføres der. Universitetet i Malmö måtte gjøre en stor ombygging fordi det aktivitetsbaserte nybygget ikke fungerte etter hensikten, sier Guro Elisabeth Lind.

Hun forventer at fagorganisasjonene blir involverte dersom hjemmekontor skal utredes videre som en del av mer varige løsninger for statlige arbeidsplasser.

— Hittil har vi ikke vært annet enn informert om at det foregår et arbeid. Jeg ser det som en forutsetning av Kommunal- og moderniseringsdepartementet sammen med Statsbygg tar brukerne med i videre utredningsarbeid dersom slike løsninger blir aktuelle, sier Guro Elisabeth Lind.

Kommunikasjonsdirektør Hege Njaa Aschim i Statsbygg svarer i en epost at det er naturlig at ivaretakelsen av medvirkning fra brukerne tas gjennom det hun benevner som «de vanlige kanalene».

60 prosent cellekontorer

Direktør for økonomi og arealforvaltning ved Høgskulen på Vestlandet, Helge Skugstad, deler ikke oppfatningen til Forskerforbundet når det gjelder konsentrasjonsarbeidsplasser.

— Jeg er klar over at Forskerforbundet er skeptisk til aktivitetsbaserte arbeidsplasser. Jeg deler ikke oppfatningen av at HVL har mangel på konsentrasjonsarbeidsplasser. Ved campus Bergen har vi om lag 60% dekning med cellekontor, skriver Skugstad i en epost.

Han er heller ikke enig i at kontorløsningene i nybygget ved HVL ikke er diskutert med de ansatte.

— Det ble tidlig klart at nybygget skulle ha åpne landskap i en eller annen form, og det har vært en brei forankring gjennom to ulike brukerutvalg for prosjektet. At nybygget skulle ha åpne landskap har også vært drøftet med tillitsvalgte i en tidlig fase av byggeprosjektet, skriver Skugstad.

Ulikt om hjemmekontor

Høgskulen på Vestlandet er blant dem som er faginstans når Statsbygg jobber med konsekvenser av koronapandemien og kontorplasser.

Forsker Ane Gjerland ved Høgskulen på Vestlandet har studert hjemmekontor som løsning, og hvordan dette slår ut for den enkelte.

— Det er svært ulikt fra person til person. For noen fungerer hjemmekontor mange dager ukentlig svært bra, mens det for andre fører til tap av trivsel og produktivitet, sier Gjerland.

Hun forklarer at den største utfordringen med hjemmekontor handler om tap av relasjon til kolleger.

—Både tidligere forskning og våre analyser tyder på at mindre omgang med kolleger er den store bøygen ved bruk av hjemmekontor, særlig når man jobber mer enn halve uken hjemmefra, sier Gjerland.

Én dag mulig

— Vil én dag i uken på hjemmekontor være en mulig løsning når man tenker ny organisering av arbeidsordninger?

— Det er ingenting i forskningen eller våre funn som tilsier at det ville være et stort problem. Men dette er individuelt, og knyttet til hver enkelt sine arbeidsoppgaver. Dette er komplekst, og et felt der meningene er veldig sterke. Det gjør det både spennende å jobbe med, men også vanskelig, sier Ane Gjerland.

— Hva gjør du selv?

— Hehe, jeg har hatt hjemmekontor fem dager i uken de to-tre siste årene. Det har fungert for meg. Men det kommer an på, og jeg skjønner at det ikke fungerer for alle.

Powered by Labrador CMS