Hvert femte masterprogram vil kunne rammes av ny studieavgift

En studieavgift for internasjonale studenter utenfor EØS og Sveits vil etter alt å dømme tre i kraft fra høsten 2023. I budsjettforliket regjeringen inngikk med SV i høst, ga SV opp kampen mot forslaget om å innføre skolepenger for studenter fra land uten for EU/EØS-området samt Sveits.

Det betyr at i budsjettet for 2023 ligger ordningen allerede inne, men for at den skal kunne realiseres må loven endres.

Kritikerne av innføringen av denne studieavgiften frykter at disse studentene da ikke vil ha råd til å studere i Norge.

I et skriftlig spørsmål til forsknings- og høyere utdanningsminister, Ola Borten Moe, har stortingsrepresentant for Venstre, Alfred Bjørlo bedt om en oversikt over masterprogrammer som i dag har over 20 prosent utenlandsstudenter fra land utenfor EU/EØS ved norske universiteter og høgskoler.

Nå har statsråden svart:

• Tall fra Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse (HK-dir), viser at det er 943 masterprogram i Norge med mer enn 10 studenter. På 190 av masterprogrammene er det registrert mer enn 20 prosent studenter fra land utenfor EU/EØS.
• Studentene er registrert på masterprogrammer innenfor et bredt spekter av fagområder, og på en lang rekke universiteter og høgskoler over hele landet.

les også:

Massiv motstand mot innføring av skolepenger

Et lite, dyrt land langt mot nord

— Dette tallet er mye høyere enn jeg trodde, og her er det bare de masterprogrammene med mer enn 10 studenter som er inkludert. Mer enn hver femte større masterprogram i Norge er i praksis svært avhengig av studenter fra land utenfor EU/EØS-området, sier Alfred Bjørlo til Khrono.

Bjørlo tror innføringen av skolepenger for disse studentene kan få store og helt utilsiktede konsekvenser for mange utdanningsinstitusjoner.

— Kanskje aller mest for mindre høgskoler og campus rundt i Distrikts-Norge — som denne regjeringen vanligvis er veldig opptatt av å hegne om.

— Du tror disse studieprogrammene kan være i fare?

— Det vet vi jo ikke før vi ser hva som skjer. Men det er stadig større internasjonal konkurranse om å tiltrekke seg studenter. Norge er et lite, dyrt land langt mot nord. At vi gir slipp på det viktigste argumentet for å velge vårt land framfor andre land, tror jeg vil få konsekvenser ja. Definitivt — for utdanningsinstitusjonene, og i neste omgang også samfunn og næringsliv som trenger høykompetent arbeidskraft.

Skal gå gjennom høringssvarene

Bjørlo sier han er veldig kritisk til at regjeringen ikke har greiet dette ut, før de kom med et «så dramatisk forslag».

Forslaget om å innføre studieavgift for studenter fra land utenfor EØS-området og Sveits, har vært på høring, og høringsfristen var 7. desember.

«I høyringa har mellom anna institusjonane fått høve til å komme med sine vurderingar av kva følger innføring av studieavgift kan få. Eg vil no gå gjennom alle høyringssvara før vi fastset den endelege innretninga på ordninga,» skriver Ola Borten Moe i svaret til Bjørlo.

les også:

Rektor på studentdemo:— Regjeringa bør skjemmes