Jo Hov fått støtte av Sivilombudet i pensumkrangel på juss
Det utløste en voldsom krangel da professor emeritus Jo Hovs bok ble fjernet fra pensumlista. Nå slår Sivilombudet fast at en UiO-professor var inhabil i saken.
Professor emeritus Jo Hov har hatt en langvarig konflikt med Det juridiske fakultet om boka «Rettergang i sivile saker» skal være på pensum for jusstudenter eller ei.Odin Drønen/Universitas
OBS! Denne artikkelen er mer enn tre år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.
«Etter en samlet vurdering mener Sivilombudet at faglærer professor Anne Robberstad var inhabil da hun uttalte seg om klagerens bok til ansvarlig faglærer Maria Astrup Hjort». Det skriver Sivilombudet i en uttalelse 12. januar i år.
Vurderingen setter et foreløpig punktum for en svært betent sak for professor emeritus Jo Hov (80) og Det juridiske fakultet ved Universitetet i Oslo (UiO).
— Det er en faglig oppreisning, og en anerkjennelse av at boka ikke var dårligere enn de foregående bøkene. Jeg er fortsatt like faglig sterk som jeg har vært tidligere, sier Hov til Khrono.
For å forstå konflikten mellom Hov, Robberstad, Hjort og Det juridiske fakultet, er vi nødt til å gå flere år tilbake.
Året er 2016, og Hov har akkurat levert inn 3. utgave av boka si «Rettergang i sivile saker» til fagansvarlig i sivilprosess, til professor Anne Robberstad. Formålet er å få boka godkjent som anbefalt hovedlitteratur, også kjent som pensum, for fjerdeårsstudentene i rettsvitenskap.
Hov har tilbrakt en mannsalder ved universitetet og hans bøker om sivilprosess og straffeprosess har vært fast inventar på pensumlistene til jusstudenter siden 1970-tallet.
FAKTA
Jo Hov (80)
Jo Hov er en norsk jurist, født 6. juli 1941 i Oslo.
Han avla sin doktorgrad 1976 med avhandlingen Rettsforlik.
I perioden 1977 til 1983 jobbet han som professor i rettsvitenskap ved Universitetet i Bergen.
Fra 1983 til 2011, da han gikk av med pensjon, jobbet han i samme stilling ved Universitetet i Oslo.
Han har blant annet utgitt Avtalerett (1980), Rettergang i sivile saker (2. utg. 1994), Avtaleslutning og ugyldighet (3. utg. 2002), Avtalebrudd og partsskifte (2. utg. 2002) og Rettergang I–III (1999–2000).
Ifølge Hov godkjenner Robberstad boka som hovedlitteratur, han trykker 2000 utgaver, men etter et halvt år oppdager den pensjonerte professoren at boka har forsvunnet fra pensumlista.
— Jeg fikk vite det rent tilfeldig. Hadde Robberstad opptrådt med et minimum av anstendighet og kollegialitet, burde hun sagt fra hvilke mangler hun mente forelå ved boka før den ble trykt.
En «bagatellmessig» feil, som Hov kaller det, er grunnen til at boka blir fjernet som anbefalt hovedlitteratur. En grunnlovsendring fra 2014 er ikke inkludert i boka.
— Det medførte ingen realitetsendring i loven, og det er en feil som kunne ha blitt lett endret ved å legge til et flyveblad i boka, sier Hov.
Kontrabeskjed
I sin forklaring til Sivilombudet fra sommeren 2021 har Det juridiske fakultet en annen tolkning. De mener det er en vesentlig svakhet i et fag som sivilprosess å overse at Grunnloven er revidert. De påpeker også at Robberstad aldri godkjente boka før feilene ble oppdaget.
«Poenget i denne sammenheng er likevel at det utelukkende var en faglig begrunnelse som lå til grunn for at boka ble tatt av pensum. At dette ikke ble oppdaget tidligere kan skyldes Hovs opparbeidede renomme fra gammelt av», skriver fakultetet i sin forklaring.
— Jeg kjenner universitetsbyråkratiet og vet hvor stor makt den ansvarlig faglærer har og hvor vanskelig det er å få omgjort en slik avgjørelse, uansett hvor uriktig den er. Derfor valgte jeg å ikke krangle, og gikk heller i gang med å lage en 4. utgave, sier Hov.
Innen en 4. utgave er klar, har professor Maria Astrup Hjort tatt over som fagansvarlig i sivilprosess. Hov sender henne den nye utgaven av boka. Hun svarer i en e-post at hun har flere endringsforslag, men at hun ønsker å innstille boka som pensum.
Formelt sett er det Programrådet for masterutdanningen i rettsvitenskap (PMR) som godkjenner pensum, men Hov forklarer at det i praksis er sjelden at fagansvarliges innstilling blir endret.
Professor Maria Astrup Hjort mente boka til Hov hadde betydelige svakheter.Universitetet i Oslo
Like før påske 2019 kommer kontrabeskjeden - etter samtale med Robberstad har Hjort oppdaget at 4. utgaven har betydelige behov for oppdateringer.
«Kompis-korrupsjon»
Hov mener et motiv for aksjonen er at Robberstad kom med en ny, revidert utgave av sin egen bok i faget, «Sivilprosess» i 2018. Siden 2009, da Hov som fagansvarlig var med å godkjenne Robberstads bok, har bøkene vært sidestilt som anbefalt litteratur for jusstudentene.
Hov mener også at det har vært uheldige bindinger mellom Robberstad og Hjort i saken. «Kompis-korrupsjon», kalte han det i et lengre innlegg på nettsiden rettergangisivilesaker.no - som han har opprettet i sakens anledning. En beskyldning Det juridiske fakultet kategorisk har avvist overfor Advokatbladet.
— Jeg mener at det skal være fri konkurranse, og at bøkene kan leve fint side ved side. Det var også derfor jeg godkjente boka hennes i 2009, sier Hov.
Hjort har blitt forelagt saken, men ønsker ikke å kommentere den. Hun forklarer i et brev til PMR i 2019 at hun ble gjort oppmerksom på at boka lider av flere andre svakheter etter at boka var trykt.
«Boken mangler oppdateringer både hva gjelder lovendringer, nyere forarbeider, forskning og juridisk litteratur generelt. For å gjøre boken til et godt alternativ til dagens hovedlitteratur, trengs det en grundig oppdatering av boken», skriver hun i brevet.
— Fremgangsmåten er så lusen, sier Hov.
— Det er rollen til en fagansvarlig å gå gjennom et manuskript med en lupe og komme med innspill. Jeg så på det som min plikt da jeg var fagansvarlig. Og i dette tilfelle var det snakk mikrofeil. Hjort hadde overfor meg omtalt boka i meget rosende vendinger. Det er så råttent gjort, og det var en sterkt motiverende faktor til å få meg til å ta opp kampen.
«Holder ikke tritt»
Fakultetet er av en annen oppfatning. Tidligere prodekan for studier, Tarjei Bekkedal, skriver i sitt brev til Sivilombudsmannen i 2021 at selv formelle vedtak kan erstattes av et nytt faglig begrunnet vedtak, og poengterer at det er studiedekan og PMR som er organet som vedtar.
Tidligere prodekan for studier, Tarjei Bekkedal, har i et brev til Sivilombudet ment at Hov ikke lenger holder tritt.Eva Dobos, UiO
«Hovs lærebøker har til sammenlikning vært på pensum i mange år tidligere. Det kan ha gjort at man i utgangspunktet har møtt ham med mindre kritisk sans og større imøtekommenhet enn mange andre».
Bekkedal skriver videre:
«Hov gikk av med pensjon for 10 år siden. Han deltar ikke i fagmiljøet ved fakultetet. Rettsutviklingen nasjonalt og internasjonalt går raskt på sivilprosessens område. Materialet er stort. Det er en grunn til at man går av med pensjon. Essensen i denne saken er at Hov har blitt møtt med stor velvilje, men at noen til slutt har måttet bære byrden ved å avgjøre at han ikke lenger holder tritt».
Direkte konkurranse
Saken blir behandlet i PMR på tre ulike møter i 2019 og 2020. Juridisk studentutvalg er blant dem som reagerer på avgjørelsen om å ikke ta Hovs bok inn som pensum. De henter inn en ekstern advokat til å vurdere boka innhold.
Ifølge Advokatbladet, skriver leder av Advokatforeningens lovutvalg for sivilprosess og voldgift, Christian Reusch, at boka dekker læringskravene innenfor sivilprosess med god margin, og at han ikke ser noen innvendinger som skulle være til hinder for at boken kan godkjennes som pensumlitteratur.
Etter møtet 15. oktober 2019 blir det bestemt at Hovs bok skal tilbys studentene under en ny kategori, tilleggslitteratur som dekker læringskravene. Men boka skal fremdeles ikke få status som hovedlitteratur.
Etter rundene i programrådet velger Hov å klage saken inn for Sivilombudet.
Denne uka kom konklusjonen: Anne Robberstad var inhabil i saken.
Sivilombudet viser til at det forelå en direkte konkurransesituasjon mellom Anne Robberstad og Hov, og at avgjørelsen Robberstad tilrettela grunnlaget for, hadde vesentlig betydning for konkurranseforholdet.
«Effekten på konkurranseforholdet må også anses for å ha helt nærliggende økonomiske konsekvenser, heter det i ombudets avgjørelse.
Khrono har forelagt saken og Hovs uttalelser for Robberstad. Hun ønsker ikke å kommentere saken, og viser til sine uttalelser til Advokatbladet og Forskerforum tidligere denne uka. Her sier hun at hun er uenig i Sivilombudets vurdering.
FAKTA
Anne Robberstad (70)
Født 16. juli 1951 i Oslo.
Hun ble cand.jur. (tilsvarende mastergrad i dag) i 1976.
I 1994 ble hun ansatt som universitetsstipendiat ved Universitetet i Oslo.
Hun tok sin doktorgrad (dr. juris) i 1999 med avhandlingen "Mellom tvekamp og inkvisisjon. Straffeprosessens grunnstruktur belyst ved fornærmedes stilling".
I 2001 ble hun postdoktor før Robberstad ble utnevnt til professor ved Institutt for offentlig rett i 2006.
Hun har skrevet «Sivilprosess», som første gang kom ut i 2009. Hun har revidert boka flere ganger, og kom i 2021 med en 5. utgave. Hun har i tillegg skrevet boken Bistandsadvokaten (3. utg. 2015).
Til Advokatbladet sier hun at fremgangsmåten i denne saken, at en faglærer som selv har skrevet lærebok, ytrer seg om andre forfatteres lærebøker, er i samsvar med langvarig praksis ved fakultetet.
Hun mener også at det er en feilslått tolkning at det er økonomisk motivert, og mener at det var utelukkende faglig motivert.
— Det er mange måter juridiske professorer kan skaffe seg ekstrainntekter på, men lærebøker utgitt på ordinære forlag er ikke en av dem. Når lærere hos oss utgir bøker på eget forlag, som vi har sett en del eksempler på, er det ut fra økonomiske motiver, da kan det være mye å tjene. For de fleste av oss, som utgir bøkene på ikke egeneide forlag, er gevinsten svært liten sammenholdt med arbeidsmengden, sier Robberstad til Advokatbladet.
Hov mener insinuasjonene om økonomiske motiver er en avsporing.
— Robberstad prøver å gi inntrykk av at jeg skriver bøker for pengenes skyld, mens hun selv gjør det av idealisme. Det er selvsagt tøv. Og hvordan skal dette kunne rettferdiggjøre at hun prøver å skyve min bok ut av pensumlista, mens hun selv prøver å få monopol?
Hov har trykket bøkene på eget forlag. Han anslår den økonomiske kostnaden til å være i overkant av 300.000 kroner. 190.000 kroner for å trykke 2000 eksemplarer av den 3. utgaven, 108.000 for å trykke den 4. utgaven. I tillegg kommer lagerkostnader, forsikringer og makuleringskostnader på cirka 20.000 kroner.
4. utgaven har vært til salgs i butikker, og et estimat fra høsten 2020 viser at Hov har solgt i underkant av 200 utgaver av boka.
Hov fremhever imidlertid at han ikke anser det økonomiske tapet som så viktig, og at det er langt mer frustrerende at det omfattende arbeidet med bøkene oppleves som bortkastet.
— Jeg skrev bøkene fordi jeg ønsket at de ble lest. Det er egentlig mye surere.
Et prinsippspørsmål
Utenfra kan det sikkert oppleves som en bagatellmessig sak, sier Hov.
— Du kan spørre hvorfor jeg har lagt så mye tid og arbeid i det, og det er av tre grunner. For det første har jeg hatt et godt rykte som juridisk forfatter, og jeg ville nødig at mitt ettermæle skulle være at, ja, han var ganske god, men på slutten mistet han grepet.
Den andre begrunnelsen Hov viser til, er måten Robberstad, Hjort og fakultet har opptrådt på, som han mener er uredelig. Han mener fakultet har forsømt sin plikt ved å ikke belyse saken på best mulig måte, og ved å bryte en rekke etiske og rettslige normer.
For det tredje mener han saken har en prinsipiell side.
— Jeg ønsker også en prinsipiell debatt om hvordan pensum blir plukket ut. Ingen vil si det, men det gir akademisk prestisje å være forfatter av en pensumbok. Man blir regnet som fagets nestor, fagets rockestjerne. Når den som har skrevet en bok også har kompetanse til å autorisere den som pensum, har vi en helt klassisk bukken og havresekkensituasjon.
Han utdyper poenget ytterligere på sin nettside:
«Det burde være en selvfølge at en forfatter ikke på egen hånd kan autorisere sine egne bøker. Og det burde også være en selvfølge at en lærebokforfatter var inhabil til å bedømme konkurrerende bøker».
Khrono har forelagt saken for dagens ledelse ved Det juridiske fakultet. Dekan Ragnhild Hennum skriver i en e-post at de ikke har behandlet Sivilombudets uttalelse ennå.
– Fakultetet vil svare ut Sivilombudet innen fristen 28. februar, og svaret vil bli gjort tilgjengelig for pressen når det er sendt. Jo Hovs brev er mottatt, og han vil få et svar når fakultetet har behandlet saken, uttaler dekan Ragnhild Hennum.
Takker studentene
Avslutningsvis vil Hov takke studentene for støtten han har fått de siste årene.
— Jeg vil gi en stor takk til studentene for den oppmuntringen og varme støtten jeg har fått. Det har gitt meg pågangsmot i denne saken. Avgjørelsen betyr studentene trygt kan lese boka, sier Hov.
Endringslogg: Khrono beklager at den opprinnelige tittelen på denne saken var misvisende. Tittel er endret 10.februar 2022.
VID vitenskapelige høgskole har ansatt professor Mika Vähäkangas fra Åbo Akademi i Finland som ny dekan ved Fakultet for teologi og samfunnsvitenskap. Vähäkangas tiltrer stillingen i september.
– Jeg er svært glad for denne ansettelsen. Professor Mika Vähäkangas bringer med seg et imponerende internasjonalt nettverk og lang ledererfaring fra sentrale finske og svenske universitetsmiljøer. Han vil derfor gi viktige impulser til fakultetet og til VIDs videre utvikling som universitet, sier rektor ved VID, Bård Mæland i en presssemelding.
Vähäkangas har bred erfaring innen forskning, utdanning og akademisk ledelse, med faglig vekt på global kristendom og Afrikastudier. Han kommer fra stillingen som forskningssjef ved Polin instituttet for teologisk forskning ved Åbo Akademi, hvor han har bygget opp instituttet de siste fem årene. Han leder også et større europeisk forskningssamarbeid finansiert gjennom HERA/CHANSE.
Student Jakob Selfors valgt som ny styreleder i Sit. Nå skal 24-åringen lede styret i en organisasjon med over 300 ansatte og 850 millioner i omsetning. Det melder Sit i en pressemelding.
Sit er studentsamskipnaden for studenter i Trondheim, Ålesund og Gjøvik.
Selfors kommer fra Mo i Rana og studerer ved psykologiutdanningen ved NTNU Dragvoll i Trondheim. Han har tidligere vært leder for Velferdstinget i Gjøvik, Ålesund og Trondheim. Han overtar vervet etter Monja Lien Jakobsen, som har vært styreleder de siste tre årene.
– Sit har en samfunnsrolle som betyr mye for meg. Vi skal ta vare på de som er mest sårbare og muliggjøre at alle skal kunne studere. Sit er en ideell organisasjon uten press om å skape profitt. Alle pengene skal tilbake til studentvelferd. Det gjør at vi kan tenke helhetlig om studentlivet, sier Selfors.
Fire fagskoler er plukket ut til å delta i første runde av et tilsyn, der formålet er å undersøke om de har kvalitetsarbeid som oppfyller kravene i regelverket, melder Nokut.
Et tilfredsstillende kvalitetsarbeid er et av vilkårene for å få institusjonsakkreditering.
De fire er:
Fagskolen Viken
Fagskolen Innlandet
Fagskulen Vestland
Norges grønne fagskole – Vea
– Tilsyn med kvalitetsarbeidet er et viktig virkemiddel både for å sikre og bidra til å utvikle utdanningskvaliteten. I tillegg til at dette er et krav for institusjonsakkreditering, har vi fått flere tilbakemeldinger fra fagskolene om at de ønsker mer tilsyn fra Nokut, sier Gry Ulvedalen, direktør for høyere yrkesfaglig utdanning i Nokut.
Styret ved OsloMet ansatte fredag 8. mai Roger André Federici i et nytt åremål som dekan ved Fakultet for lærerutdanning og internasjonale studier. Åremålet varer fire år fra 1. august 2026.
Federici har hatt stillingen som dekan siden august 2022, og kom den gang fra stillingen som forskningsleder for området «studier av grunnopplæringen» ved Nifu (Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning), melder OsloMet.
Federici er professor i pedagogikk fra NTNU, og har allmennlærerutdanning fra daværende Høgskolen i Telemark. Han har også studert endringsledelse ved Handelshøyskolen BI.
– Jeg føler meg heldig som får være en del av dette laget i fire nye år, og ser frem til å fortsette arbeidet sammen med gode, kompetente kolleger og engasjerte studenter, sier Federici på OsloMets ansattesider.
Roger André Federici er ansatt som dekan for fire nye år ved OsloMet.OsloMet
Professor emeritus Anna Luise Kirkengen, Oslo, er utnevnt til St. Olavs Orden - Ridder av 1. klasse, melder Kongehuset på sine nettsider.
Kirkengen har jobbet som professor i allmennmedisin ved NTNU og Uit Norges arktiske universitet. Hun er også tidligere forsker ved Akershus universitetssykehus.
Kirkengen mottok utmerkelsen for sitt bidrag til å fremme kunnskap om sammenhengene mellom seksuelle krenkelser og sykdom.
Ifølge Universitetsavisa vil medaljen bli overrakt ved et arrangement i Legenes hus, Oslo, onsdag 13. mai klokken 15.00.
Gøril Hannås, viserektor ved Universitetet i Agder (UiA), er utnevnt til styremedlem i Forskningsrådet.
– Utnevnelsen er en tillitserklæring. Jeg ser fram til å bidra i styret og videreutviklingen av Norges rolle i internasjonal forskning og innovasjon, sier Hannås på UiA sin nettside.
Hun er viserektor for samfunnskontakt og nyskapning ved UiA. Hun fikk brev fra Kunnskapsdepartementet om utnevnelsen denne uken, og den varer til 30. juni 2027 i første omgang.
Hannås er førsteamanuensis i logistikk, og dette er hennes andre periode som viserektor ved UiA.
Gøril Hannås, viserektor for samfunnskontakt og nyskaping ved Universitetet i Agder, ser fram til å være styremedlem i Forskningsrådet.UiA
I år er det 4,4 prosent flere søkere med utenlandsk utdanningsbakgrunn som har søkt opptak til høyere utdanning enn i fjor.
Direktorat for høyere utdanning (HK-dir) har laget en rapport om årets søkertall. Der kommer det fram at 5035 søkere i denne kategorien har søkt høyere utdanning i årets opptak.
Aller flest i denne gruppen har utdanningsbakgrunn fra Ukraina, hele 696 søkere. Dette er i følge rapporten en merkbar økning. Å ha utenlandsk utdanningsbakgrunn er ikke det samme som å ha utenlandsk statsborgerskap.
I fjor var det samme tallet 4822, men andelen søkere med utenlandsk utdanningsbakgrunn er uendret fra i fjor på 3,3 prosent. Det er fordi det er flere søkere totalt.
Etter Ukraina er det fleste med syrisk utdanningsbakgrunn, med 374 søkere, og Polen, med 219 søkere. Tett bak er Tyrkia, med 197, og USA, med 194 søkere.
Flere med utenlandsk utdanningsbakgrunn søker høyere utdanning i Norge. Illustrasjonsfoto fra semesterstart.Ketil Blom Haugstulen
