Kaller stipend­forslag for «fryktelig lite ambisiøst»

— Vi mener opptil 200 studenter er altfor lite. Når de foreslår å begrense hvilke land som er aktuelle, illustrerer det hvor få det er snakk om, sier leder Oline Sæther i Norsk studentorganisasjon (NSO). 

— Det er også dumt at stipendordninga kun er rettet inn mot masterstudenter. Vi mener også bachelorstudenter burde vært inkludert, sier hun.

Ber om innspill på forslag

Regjeringa annonserte i september at det kommer en stipendordning fra studieåret 2024/25 for om lag 200 studenter fra det globale sør. Stipendet skal bøte på noen av de uheldige effektene ved at det er innført studieavgift for studenter fra land utenfor EU/EØS og Sveits. 

Stipendprogrammet skal administreres av Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse (HK-dir). Det er Norad som har fått i oppdrag fra Utenriksdepartementet å utarbeide innretning og innhold i stipendprogrammet i samarbeid med HK-dir. 

Norad og HK-dir ber nå universitets- og høgskolesektoren om å komme med innspill på en rekke forslag. Fristen for å svare er kort, og satt til 18. oktober. 

Vil ha 1000 stipender

Sentrale forslag i høringsbrevet fra HK-dir er:

• Stipendordning for opptil 200 studenter i året
• Størrelsen på budsjettprogrammet kan justeres ut fra budsjettmessige rammer
• Gjelder for toårige masterprogrammer
• Stipend skal dekke både studieavgift og livsopphold
• Gjelder først og fremst studenter fra Afrika sør for Sahara

NSO-leder Oline Sæther reagerer på at det står «opptil 200 studenter» og at stipendprogrammet kan justeres ut fra budsjettmessige rammer. 

— Det er fryktelig lite ambisiøst, og vi hadde forventet mer enn dette. Når regjeringa har brutt egne valgløfter og innført studieavgift, så må de i hvert fall komme med bedre forslag til stipend og tenke mer ambisiøst. De bør sikre at studenter fra land med mye dårligere mulighet for utdanning, faktisk får mulighet til å komme til Norge og få utdanning. 

NSO er først og fremst opptatt av at flere studenter bør få dette stipendet. 

— Vi mener 1000 stipender bør være et minimum for studieåret 2024—25. 

Dekker mer enn studieavgift

Det er ikke fastsatt hvor mye penger som skal brukes på stipendordninga, men Syver Zachariassen, politisk rådgiver for utviklingsministeren, sier til Universitas at regjeringa anslår et beløp på rundt 35 millioner kroner i 2024. 

Hvordan stipendmidlene skal fordeles mellom utdanningsinstitusjonene, skal baseres på en definert nøkkel. Det skal være en flerårig og forutsigbar tildeling med rom for omdisponering ved underforbruk. Slik Khrono forstår det, vil pengene bli omdisponert hvis de ikke blir brukt opp ved en eller flere institusjoner. 

Studenter fra et land utenfor EU og EØS må søke om studietillatelse. For å få opphold må de dokumentere at de har 137.907 kroner på konto per studieår. Dette kravet om dokumentasjon bør frafalles for studenter som tar del i stipendordningen, foreslår Norad og HK-dir. Studenter fra utviklingsland skal få dekket kostnader både til studieavgift og livsopphold. 

Forventning: Reis hjem etterpå

Norad og HK-dir ønsker at stipendordninga skal ha en bistandseffekt og bidra til økonomisk utvikling i definerte utviklingsland. Da er det vesentlig at studenten har en tilknytning til hjemlandet, understreker de. Det vil også være en forventning om at studentene reiser hjem etter fullførte studier. Ordningen skal ikke tappe landene for kvalifisert arbeidskraft. 

Nettopp dette med hjerneflukt var noe statssekretær Oddmund Løkensgard Hoel  berørte da han nylig deltok på Stockmanndagene i Trondheim. Han savnet at problematikken rundt hjerneflukt ikke kom bedre fram i debatten om studieavgift: At studenter ikke blir værende, men bidrar med sin utdanning i hjemlandet. 

— Vi mener at oppholdstillatelse og forventning om tilbakereise bør være på lik linje som enhver annen studietillatelse. Det er rimelig at det er en uttrykt forventning om å returnere til hjemlandet. Men kvalifiserer du til andre oppholdstillatelser etter endt studium, skal det være mulig for stipendmottakere å søke på disse, sier Sæther. 

— Krevende krav

NSO-lederen peker på tilfeller der en internasjonal student får en jobb eller stifter familie i Norge. 

— Det er et urimelig krav å stille at du skal bli hindret i å søke oppholdstillatelse på andre grunnlag etter at du har fullført studiene. 

Det understrekes i høringsbrevet at krav om retur, tilknytning til lærested i hjemland eller fast arbeidsforhold er krevende og kan medføre en del praktiske og etiske problemstillinger. 

Prioriterer bestemte land

Ett forslag går ut på geografisk konsentrasjon for stipendordninga rundt Norges partnerland for utviklingssamarbeid i Afrika sør for Sahara. Dette er Etiopia, Ghana, Mosambik, Tanzania, Uganda, Malawi. Det pekes også på mer sårbare stater: Mali, DR Kongo, Niger, Somalia og Sør-Sudan. 

«For å sikre mest mulig utviklingseffekt av stipendordningen i studentenes hjemland foreslås det å konsentrere innsatsen rundt noen prioriterte land», heter det i forslaget. 

Videre tar HK-dir og Norad utgangspunkt i regjeringas hovedområder for norsk utviklingssamarbeid. Tematisk bør stipendordningen gis til studenter på studieprogram innen matsikkerhet, klima og miljø, fornybar energi, kvinners likestilling og rettigheter, ulikhet, fred og forsoning, og global helse. 

Sektoren bestemmer

De ønsker å overlate til universiteter og høgskoler å utpeke relevante studieprogram. 

«Det arbeides med utgangspunkt i at en forhåndsgodkjenning av studieprogram ved norske læresteder vil være krevende og lite tjenlig, og at det heller tenkes at det blir en oppgave for de norske institusjonene selv å definere hvilke av deres studieprogrammer som er relevante innen de prioriterte områdene for norsk utviklingssamarbeid», skriver de i høringsbrevet. 

Noe annet som opptar Norsk studentorganisasjon, er at det bør komme friske midler til stipendprogrammet. Flere har uttrykt bekymring for at stipendprogrammet blir tatt fra Norpart-prosjektet. Utlysninger av 175 millioner kroner til samarbeid og studentutveksling med land i Asia, Afrika. og Latin-Amerika er stanset og nye utlysninger kommer ikke før våren 2024. 

— Det kan virke som stipendene finansieres med midler som blant annet tidligere gikk til Norpart-prosjektet. Regjeringa burde tilført friske midler i stedet for at stipendordninga går på bekostning av andre ordninger som også er bistand til utdanning, sier leder Oline Sæther.