Kontoret er en studie i rødt. — Jeg har jo ikke noe rødt hjemme

— Jeg fikk beskjed om at du har et kontor med en stemning som gjør at folk aldri har lyst til å gå?

— Ja, det blir en del besøk, sier Christin Tønseth, professor ved Institutt for pedagogikk og livslang læring ved NTNU.

— Det er fargen som gjør det?

— Ja, nei... Jeg har jo ikke noe rødt hjemme. 

— Du har fylt behovet her?

— Skjønner ikke hvordan det startet, men jeg synes det er fint. Men den der skulle kanskje vært tatt bort?

— Ergometersykkelen der?

— Ja, men jeg bruker den en del. Det anbefales jo at en beveger seg en del i løpet av dagen. Hoftene begynner å skrante litt, så da bruker jeg den innimellom.

— Under zoom-møter også?

— Ja, det går an det også.

— De lampene der er vel ikke standard NTNU-utrustning? 

— Joda, de er gamle. Ser ut som hårtørrere.

— Til og med bøker og tidsskriftkasser er røde? Hvis du ikke vet hvordan det har skjedd, hvordan kan det da ha skjedd? At det er så koordinert?

— Jeg er glad i å pynte, glad i interiør. Det er min rolle å pynte til jul her, så jeg liker å holde på litt sånn. Det er viktig å ha det behagelig på en arbeidsplass, synes jeg. At det er litt innbydende.

— Jeg liker at det er litt hjemmekoselig her. Puter, planter og bilder som jeg synes gjør det litt hjemmekoselig.

— Men ikke at det er en forlengelse av hjemmet?

— Nei, jeg har ikke bøker og bokhyller hjemme.

— Enn de bildene borti vinduet der?

— De er fra Ikea.

— Ja, det er nå en ting, men er det en fugleinteresse eller?

— Haha, nei! Det er det ikke. Det er bare estetisk. 

— Stor fan av Marianne Aulie?

— Nei, det er bare tilfeldig. 

— Et litt skummelt ansikt å bli møtt av?

— Ja, det kan være. Kanskje litt avvæpnende også. Jeg har jo veiledning her, det er derfor jeg har en sofa. Gjøre det hele litt ufarlig. 

— Det blir uformelt?

— Ja, det blir uformelt. Kolleger som slenger seg ned i sofaen og sånt. 

— Jeg var innom et annet kontor her med gamle teakmøbler og lysekroner i taket.

— Dette er også gamle møbler. Sønnen min jobber på Aker Brygge. Der er det helt sånn råmoderne. Dette er eldgammelt i forhold.

— Er noe med å sminke lik også da. Det begynner jo å bli gammelt og slitent her oppe på Dragvoll. Da passer det seg kanskje ikke helt med nye fancy kontormøbler. 

— Absolutt. Det gjør ikke det. 

— Er du kunstinteressert?

— Nei, ikke så veldig. Jeg vil gjerne være det, men estetikken og fargene gjør mer enn formgivingen. Dette er gamle bilder vi hadde på jobb da vi var på Bakklandet. Jeg valgte dem fordi det er rødt i dem.

— Du har til og med valgt rød musematte?

— Ja, ja, ja! Vi har jo slike rampenisser før jul, som bruker å dukke opp her. I sofaen eller på ergometersykkelen. Og da sto det på en lapp at på dette kontoret, her har de lyst til å være. Sikkert fordi det er rødt.

— Lett å gjemme seg?

— Ja, lett å gjemme seg!

— Får du med deg alt dette når dere skal flytte ned til Gløshaugen?

— Jeg tror ikke vi får cellekontor, så jeg må nok selge det på Finn.

— Men her har du jo salgsannonsen din!

— Ja, jeg har jo det.

Fem kjappe

— Hvordan ville du klart deg i et åpent kontorlandskap? 

— Jeg ville klart meg dårlig, fordi jeg lett lar meg distrahere.

— Bortsett fra PC-en og telefonen, hva er det viktigste du har på kontoret? 

— Ergometersykkelen.

— Hvor viktig er det for deg at kontoret er ryddig? 

— Ryddig kontor gjør meg avslappet og mindre stresset.

— Hva er det du mangler på kontoret, men som du gjerne skulle hatt der? 

— En god hvilestol

— Hjemmekontor eller jobbkontor - hva foretrekker du? 

— Begge deler - det er fint med avveksling.