NY forening

Landets dosenter vil opprette egen forening

— Noen er frustrerte fordi det oppleves at en dosent har status som en annenrangsprofessor, sier Carl Christian Bachke.

Initiativtagere ved Universitetet i Agder ser for seg å opprette en ny forening for dosenter.
Initiativtagere ved Universitetet i Agder ser for seg å opprette en ny forening for dosenter.
Publisert Oppdatert

Hva skal dosentrollen være? Det spørsmålet stilte dosentene selv på en samling i slutten av mars.

I Norge er det rundt 190 dosenter, der den største andelen, rundt 130, jobber ved et universitet.

Fakta

Dosent

Frem til 1985 var et dosentur ved et norsk universitet eller høyskole en vitenskapelig stilling på nivå under professor. Forskjellen mellom en dosent og en professor bestod vanligvis i at professoren måtte dokumentere større bredde og mer omfattende vitenskapelig produksjon enn dosenten. Fra 1985 fikk alle dosenter i Norge tittelen professor, og tittelen dosent ble avviklet.

Stillingsbetegnelsen ble likevel beholdt for distriktshøyskolene som en høyere undervisningsstilling (høyskoledosent). I senere tid har tittelen blitt gjeninnført for hele universitets- og høgskolesektoren. Fra 2006 har tittelen vært brukt som en opprykkstittel for førstelektorer.

Kilde: SNL.no

Foranledningen var publiseringen av boken «Å satse på dosenter» av Carl Christian Bachke og Mads Hermansen ved Universitetet i Agder (UiA).

— Under dette arbeidet slo det oss at vi burde sondere terrenget med tanke på interesse for en dosentforening, alternativt en forening for de som går på et lektor-førstelektor-dosent-løp, sier dosent emeritus Bachke.

Reaksjonene var sterke da det ble foreslått å fjerne dosent- og forskerløpet i rapporten «En helhetlig stillingsstruktur i akademia».

Stillingsstrukturutvalget hadde nemlig foreslått at de tre nåværende karriereløpene i akademia erstattes med ett bredere løp som leder til professorstilling. Dermed ville dosent og forsker 1 forsvinne som toppstillinger.

Mangler oppgaver

Når foreningen vil være operasjonell gjenstår å se, men et mål er å stifte en forening på en generalforsamling i løpet av høsten. I mellomtiden er et midlertidig styre satt ned for å jobbe med en del saker som kan være viktige for en forening å ta fatt i.

— Dosentkonferansen tente handlingsgnisten i oss. Hverdager med heftig mye å gjøre kan bli en utfordring. Ingen har fått noen ressurser til foreningsdannelse, sier Bachke.

Carl Christian Bachke er dosent emeritus ved Universitetet i Agder.
Carl Christian Bachke er dosent emeritus ved Universitetet i Agder.

— Hvorfor trenger dosenter en forening?

— Noen er frustrerte fordi det oppleves at en dosent har status som en annenrangsprofessor. Selv om vi har en toppstilling i akademia blir man utelukket fra en del ting. Og det er heller ingen spesielle arbeidsoppgaver som er utpekt for dosentrollen.

Ønsker mindre tilfeldigheter

I boka «Å satse på dosenter» har Bachke sett gjennom en rekke offentlig dokumenter for å få klarhet i den noe vage stillingskategorien «dosent». I NOU-er fra 2008-2019 er stillingen omtalt i seks av dokumentene, men «ingen avsnitt vies til å beskrive dosenters særegne arbeidsoppgaver». Heller ikke i fag- og forskningspublikasjoner, ORIA eller i Nasjonalbibliotekets arkiver gis det en konkret beskrivelser av stillingen.

Et ønske er at karriereløpet fra lektor til førstelektor og videre til dosent skal være mindre tilfeldig enn det er nå.

— Vi ønsker at utdanningsinstitusjonene skal ha en policy for å utnytte den spesielle kompetansen til dosenter bedre. Vi skal ikke gjøre det samme som professorene, men vi bør ha noen oppgaver knyttet til utvikling av bachelor- og masterprogrammer på det pedagogiske området, for eksempel.

Bachke mener et tydeligere fokus på dosentenes særkompetanse vil komme norsk akademia til gode.

— At Norge er det eneste landet som har to karriereløp og to toppstillinger med ulik profil, er et fortrinn mot andre lands eneløp mot toppstillingsstatus, professorveien, sier Bachke.

Powered by Labrador CMS