Må lære universitets­­norsk på to år. Det skaper reaksjoner

— Mange av mine internasjonale kolleger føler på at det har vokst fram en slags konservativ bevegelse innenfor norsk akademia. Dette er personer som ikke er like fornøyde med internasjonaliseringen, sier psykologiprofessor ved Universitetet i Oslo (UiO), Jonas R. Kunst.

Han reagerer på det han mener er skjerpede norskkrav for internasjonale ansatte ved universitetets samfunnsvitenskapelige fakultet.

Bekymret

Hvor fort kan man kreve at faste vitenskapelige ansatte med internasjonal bakgrunn lærer seg norsk, etter at de ble ansatt?

Ved UiO var Det humanistiske fakultet (HF) først ute, i 2021, med å presisere egne regler om det å lære seg norsk for internasjonale faste ansatte. De har begynt å kreve bestått norskprøve tilsvarende nivå B2-nivå etter to års ansettelse for alle i faste vitenskapelige stillinger, og at disse skal ha gjennomført undervisning på norsk etter tre års ansettelse.

B2-nvå i Europarådets nivåskala betyr at man er på et «høyere mellomnivå». Man kan blant annet forstå lengre sammenhengende tale og foredrag, samt følge komplekse argumentasjonsrekker når emnet er forholdsvis kjent.

I desember 2022 vedtok Det Samfunnsvitenskapelige fakultet (SV) det samme. Men her har ikke presiseringene blitt tatt like godt imot.

Sju ansatte ved UiO skriver i Khrono at de ser på denne utviklingen med stor bekymring, «og etterlyser mer hensiktsmessige og inkluderende tiltak fra UiOs ledelse». De argumenterer blant annet med at det norskkursene som tilbys ved UiO er for dyre, og at det vil ta lenger tid enn det som beregnes for å lære seg norsk.

Men kravet om at ansatte som ikke behersker et skandinavisk språk ved ansettelse må lære norsk, har vært der lenge, svarer SV-dekan, Anne Julie Semb, på kritikken.

— Hva som skal til for at kravet kan anses oppfylt og hvilke frister som gjelder for når kravet bør være oppfylt, har vært mindre klart. Vi har heller ikke vært tydelige nok på hvilke forpliktelser vi har som arbeidsgiver, blant annet ved å tilrettelegge for at den ansatte skal kunne bruke arbeidstid på språkopplæring. Det endrer vi på nå, og vi sikrer derfor at den enkelte ansatte som dette kravet vil gjelde for, får styrket sine rettigheter. Det mener vi er både riktig og viktig, skriver hun i en e-post til Khrono.

Et urimelig krav

Professor ved Psykologisk institutt, Jonas R. Kunst, er en av kritikerne til de nye presiseringene.

— Jeg syns ikke det er urimelig å kreve at faste ansatte ved universitetet lærer seg norsk, spesielt hvis det har oppstått konkrete praktiske problemer grunnet at ikke alle behersker språket godt nok. Vi kan heller ikke forvente at alle studenter behersker engelsk på et akademisk nivå. Her vil undervisning og veiledning som kun foregår på engelsk være ekskluderende overfor noen studenter. Problemet er hvordan en har tenkt at språkkravet skal oppfylles. Kravet følges ikke opp med gode nok støttemekanismer, sier han til Khrono.

Han viser til at vitenskapelig ansatte allerede jobber for mye.

— Det er vanskelig å forstå hvordan man da skal få tid til å lære seg norsk på universitetsnivå på to år, sier han.

SV-fakultetet har vedtatt disse tilretteleggingstiltakene:

1. Kostnader til organisert språkopplæring inntil bestått B2 dekkes av den ansattes grunnenhet
2. I forbindelse med tiltredelse utarbeider leder i samråd med den ansatte en oppfølgingsplan for språkopplæring, som skal lede fram til bestått B2 eller tilsvarende.
3. Etter bestått B2 utarbeider leder i samråd med den ansatte en oppfølgingsplan med mentoring og/eller skreddersydde kurs som setter den ansatte i stand til å gjennomføre minimum en undervisningsoppgave (emne e.l.) på norsk i løpet av det tredje ansettelsesåret. Eventuelle kostnader til slike kurs dekkes normalt også av arbeidsgiver.
4. Språkopplæring godskrives i timeregnskapet i inntil tre år etter tiltredelse for dokumentert medgått tid til klasseromsundervisning og gruppearbeid + 1 time forberedelse per kursgang

Språk som ekskluderende kriterium

— Det å lære seg norsk...handler ikke det en del om vilje også? Når man er i et annet land er det vel lettere å lære seg språket der, enn bare gjennom et kurs i hjemlandet?

— Absolutt, vilje spiller inn, og der har fakultetet tidligere vært for avslappet, med noen løse formuleringer som ikke har blitt fulgt opp. Det skader ikke med klare forventninger så lenge disse er realistiske. Særlig i miljøer der folk snakker veldig bra engelsk, er det bra å gi forskere insentiver og påminnelser om å lære seg norsk, sier Kunst.

Kunst mener det er en demokratisk utfordring at denne avgjørelsen nå er tatt av folk som ikke rammes av den.

— På lik linje som språk kan ekskludere noen studenter, kan det også brukes som et kriterium som ekskluderer nåværende og framtidige vitenskapelige ansatte. For eksempel er det ofte en utfordring for ikke-norske personer å delta i universitetsstyrer eller lignende. I tillegg mener noen at man bare bør lyse ut stillinger på norsk, men da ekskluderer man veldig mange søkere.

Dette mener han kan være en måte å prøve å legge til rette for at personer fra en viss søkergruppe, som en selv favoriserer blir ansatt.

— Slike kriterier er kjent for å slå drastisk ut på kvaliteten på søkerne. Hvis plutselig bare fem prosent av søkermassen er kvalifisert til å søke, er det rent statistisk sett mye mindre sjanse for å oppdage en briljant forsker, sier han.

«Alle er ikke like fornøyde»

For Kunst, som selv er født i Norge, er dette en viktig sak — også fordi han opplever at det er noen fordommer ute og går blant noen av hans norske kolleger.

— Noen kolleger kan nok føle seg litt truet av veldig vellykkede utenlandske forskere, som ofte vinner fram når det gjelder utlyste stillinger og forskningsmidler, sier han og fortsetter:

— Jeg har inntrykk av at man noen ganger bruker språk for å gi én gruppe tilgang til ressurser i form av jobber og lignende. Jeg er enig at det finnes gode grunner for at ansatte ved norske universiteter skal lære seg norsk. Men jeg er ikke sikker på at det for alle nødvendigvis primært handler om språk, sier han.

At det ikke nødvendigvis primært handler om språk, men symbolpolitikk, sier Kunst.

Jonas R. Kunst sin kollega, avdelingsleder for Fagavdeling for metode, arbeids-, kultur- og sosialpsykologi ved Psykologisk institutt, Beate Seibt, er inne på noen av de samme tankene. Hun mener de nye presiseringene skaper stor usikkerhet blant de internasjonale ansatte.

— Noen tenker «hva vil skje hvis jeg blir syk, eller stryker på den testen?». Ifølge de nyre retningslinjene ved SV-fakultetet skal alle ansatte ha undervist i norsk innen det tredje året, men hos oss ved Psykologisk institutt er det urealistisk. Vi har flere kurs på engelsk, fordi vi har veldig mange utvekslingsstudenter, og vi har hele mastergrader på engelsk, sier hun til Khrono.

«Skaper frykt og redsel»

Seibt mener også det har vært for lite åpen diskusjon om dette.

Hun forteller at fakultetet organiserte et møte med alle som var interesserte i november i fjor, hvor det kom flere innspill som tilsa at forslaget burde endres.

— De ble ikke kommentert, og forslaget ble ikke endret. Det føltes udemokratisk å bli informert så sent i prosessen og uten reell påvirkningsmulighet, både som internasjonale ansatt og som leder med personalansvar for internasjonale ansatte, sier hun.

Alt i alt får de internasjonale ansatte følelsen av å ikke være ønsket og ikke være verdsatt, ifølge Seibt.

— Istedenfor å se de strukturelle problemene som gjør det vanskelig å lære seg norsk gjøres de ansvarlige og sees på som late. En slik beslutning skaper også frykt og redsel blant en del ansatte som frykter å bli kastet ut av universitetet og landet, å ikke strekke til, og ikke klare alt de skal klare. Det gjør deres sårbare situasjon enda mer sårbar. Å komme til et nytt land er aldri enkelt. Jeg skulle ønske våre ansatte kunne glede seg til gode tilbud og tilrettelegging istedenfor å frykte vanskelige og ufleksible krav.

Dekan: — Feilinformasjon

Dekan Anne Julie Semb skriver til Khrono at hennes inntrykk er at skepsisen bygger på en del feilinformasjon om hva kravet innebærer.

— Kravet gjelder for internasjonale ansatte i faste førsteamanuensisstillinger og professorater. Et viktig mål er at også denne gruppen skal kunne utføre alle de oppgavene som ligger til slike stillinger, skriver Semb.

Hun trekker fram at deres utenlandske ansatte er en stor ressurs for, og skriver at de er glade for at de får stadig flere internasjonale ansatte.

— Vi må imidlertid også sikre at våre internasjonale ansatte gis reelle muligheter til integrering og at undervisningsoppgaver og andre arbeidsoppgaver kan fordeles på alle faste vitenskapelige ansatte. Vi må også sikre at vi som arbeidsgivere følger opp det som trengs av kompetansetiltak for å få dette til på en god måte.

Mener de var naive

Det samfunnsvitenskapelige fakultetet har her bygget mye på erfaringene til Det humanistiske fakultet ved UiO.

— Det humanistiske fakultet har nedlagt et betydelig arbeid med integrering av internasjonale ansatte, og vi har lært mye av deres arbeid. Prodekan ved HF, Mathilde Skoie, innledet om HFs arbeid på vårt fakultetsstyremøte i juni 2022. Denne innledningen la et godt grunnlag for styrets diskusjon om språkpolitikk på samme møte, skriver Anne Julie Semb.

Mathilde Skoie ledet også en arbeidsgruppe for integrering av internasjonale ansatte ved Det humanistiske fakultet. Arbeidsgruppen leverte en rapport, som var bakgrunn for de nye retningslinjene for praktisering av språkkravet ved fakultetet.

En undersøkelse i den forbindelse viste at 73 prosent av internasjonale ansatte rapporterte at de oppfylte dagens krav — å kunne norsk innen to år.

Mathilde Skoie mener de tidligere har vært veldig naive ved fakultetet.

— Da jeg var instituttleder ansatte jeg kanskje over 70 prosent internasjonale ansatte, og syntes det var en stor berikelse. Det synes jeg fortsatt, men vi hadde ikke tenkt godt nok over hvordan de skulle bli integrert.

Hun forteller at hun lenge ikke tenkte spesielt over den norske dimensjonen ved universitetet.

— Jeg er selv utdannet i England, og var opptatt av det som var likt, ikke det som var ulikt. Det var naivt, med tanke på hva slags investering dette er. Jeg fortsatte bare å snakke engelsk til folk, og det var selvsagt lite lurt, sier hun.

Mener kravene har blitt snillere

Presiseringen av språkkravene er en del av et større arbeid som handler om integrering av nyansatte. En del handler også om kultur.

— Fra i høst har vi satt i gang et mentorprogram for de nyansatte – både de som har norsk og internasjonal bakgrunn som skal gjøre dem kjappere i stand til å bidra til alle sider ved det akademiske fellesskapet. Foreløpig har vi fått veldig gode tilbakemeldinger, sier Skoie.

Hun mener kravet om språk egentlig har blitt snillere nå.

— Før sto det jo ai kontrakten t de ansatte skulle kunne undervise på norsk etter to år. Nå skal de kunne ta en B2-test etter to år og undervise etter tre — og alt dette skal være i samarbeid med instituttet, sier Skoie.

De nye presiseringene kom på plass i juni 2021 ved HF-fakultetet.

— Hvordan vil du si det har gått, så langt?

— Instituttlederne skal følge dette opp, og fakultetet har årlige samtaler med dem om hvordan det går. En utfordring er at dette ikke ble presisert godt nok tidligere, så hovedtrykket legges på de som har blitt ansatt i det siste. Jeg har erfart at hvis man ikke prøver å lære seg språket med en gang, blir det kjempevanskelig. Noen internasjonale ansatte som har vært her i ti år og ikke lært seg språket så godt, har nok syntes språkpresiseringene har vært ubehagelige, sier hun.

Lettere for folk fra enkelte land

Skoie mener det er nødvendig med både gulrot og pisk for å få folk til å lære seg norsk. Hun sier at det er viktig å anerkjenne at dette er et institusjonelt ansvar og at UiO derfor må både stille krav og tilrettelegge.

— Det er viktig å opprettholde et kontinuerlig trykk. Men det finnes ingen quick fix.

Skoie forteller at generelt er det lettere for nederlendere og tyskere å lære seg norsk raskt, enn briter og amerikanere. Familiesituasjon spiller også en rolle.

— Det virker som om det går relativt bra med dem som er ansatt etter 2021. En utfordring er dem som er ansatt før det, da det var et annet klima for dette. Det er delvis vår feil.

— Hva om folk ikke består testen da?

— Så langt er vi ikke kommet, men det ser ut som om alle de nyansatte vil klare det. B2 er ikke så avansert. Men ja...hvis man graver i arkivene, vil man ved mitt fakultet finne at det for lenge siden var en oppsigelse hvor dette var en del av grunnlaget, sier Skoie.