Macchiarini-varsling til menneskerettig­hets­­domstolen

— Uten oss hadde det ikke blitt noen rettssak mot Paolo Macchiarini, sier Oscar Simonson til Universitetsläraren.

Fakta

Macchiarini-saken

• Høsten 2010: Paolo Macchiarini ble ansatt som gjesteprofessor ved Karolinska institutet i Stockholm.
• 2011-2012: Tre pasienter får operert inn kunstige luftrør på KI.
• I november 2011 publiserer Macchiarini en artikkel i The Lancet. Tidsskriftet rangerte artikkelen som blant 10 viktigste, det året.
• 2012: Den første pasienten som har fått et syntetisk luftrør dør. Den neste dør i 2014, den tredje er fortsatt på intensivavdeling.
• 2013: Macchiarini starter kliniske studier i Russland, uten forutgående forsøk på dyr.
• 2014: En belgisk forsker rapporterer Macchiarini for uredelighet og forskningsjuks. Fire leger ved Karolinska universitetssykehus leverer to bekymringsmeldinger om mistanke om vitenskapelig uredelighet.
• 2015: Den eksterne granskeren Bengt Gerdin konkluderer med at Macchiarini er skyldig i forskningsjuks i artiklene de fire legene rapporterte. KI avviser Gerdins rapport, og sier de har tillit til Macchiarini.
• 2016: Etter at magasinet Vanity Fair omtalte saken, vedgår KI at det er feil i Macchiarinis CV, men mener at det ikke er alvorlig nok til å si ham opp. I februar kunngjør rektor Anders Hamsten sin avgang. Han sier at KI vil gå Macchiarinis arbeid nærmere etter i sømmene. I september legges en ekstern rapport om KI og Macchiarinisaken fram. Hele universitetsstyret går av.
• 2017: Påklagemyndigheten legger bort saken med anklagene om at Macchiarini har forvold andre menneskers død eller utøvet vold mot dem.
• 2020: Statsadvokat Mikael Björk melder at Macchiarini vil bli tiltalt.
• Se mer detaljert tidslinje her.
• Kilder: Karolinska institutet,

Simonson var en av fire ansatte ved Karolinska instituttet som varslet om kirurg Paolo Macchiarini.

Macchiarini opererte som kjent inn rør av plast i halsen hos flere pasienter. Planen var at plastrørene skulle smelte sammen med kroppen. Det skjedde ikke. De tre pasientene er alle døde.

Universitetet fant kirurgen skyldig i uredelighet i forskning, og i fjor måtte han møte i retten i Sverige, tiltalt for grov mishandling av de tre pasientene. Svea Hovrätt dømte i sommer Macchiarini til fengsel i to år og seks måneder.

Nå skal Macchiarini-saken også behandles i Den europeiske menneskerettighetsdomstolen. Den skal vurdere om Sverige har levd opp til europakonvensjonens krav om effektiv beskyttelse mot gjengjeldelse for varslere.

Flere av de som varslet ble nemlig også felt for vitenskapelig uredelighet. Simonson sier til Universitätslären at varslerne er de eneste i Macchiarini-saken som ble klandret av universitetet, fikk straff og mistet jobben.

les også:

Mener det er ett stort, ubesvart spørsmål i Macchiarini-saken

Leverte bekymringsmelding

Da Khrono snakket med en av varslerne, Karl-Henrik Grinnemo, høsten 2021 hadde han og tre av de andre varslerne sendt saken til menneskerettighetsdomstolen. I en pressemelding den gangen skrev de at de «ikke er sikret effektiv domstolsbeskyttelse mot grunnløse represalier».

Grinnemo fortalte at han og flere kollegaer begynte å stille spørsmål ved Macchiarinis prosjekt i 2013. Grinnemo var selv med på to av tre operasjoner.

I 2014 leverte fire leger en bekymringsmelding om vitenskapelig uredelighet.

— Taushetskulturen startet da vi startet vår utredning i 2013. Vi hadde kollegaer som dunket oss i ryggen i gangene og sa det vi gjorde var bra, men det var ingen som våget å stå opp for oss, sa han.

Varslerne mener de feilaktig er blitt stemplet som medskyldige og at de burde fått mulighet til å forsvare seg.

De fikk heller ikke mulighet til å overprøve det i svensk rettsvesen. Legene har også krevd erstatning fra staten, men i 2021 ble alle krav avvist av Justiskansleren.

— Vi har fått klistret på oss anklager som vi ikke har fått møte, det kan vi ikke akseptere, sa Grinnemo til Khrono i 2021.

Nå sier Simonson til Universitetsläraren at varslerne er glade for at saken kommer opp for domstolen. Bare fire prosent av sakene som blir sendt inn, blir faktisk behandlet. Den svenske regjeringen har fått svarfrist til våren 2024. Deretter kan det ta opp til to år før det kommer en dom fra menneskerettighetsdomstolen.

Macchiarini: Ikke ansvarlig

les også:

Ho avslørte Sudbø. Men kva er det som gjer at nokre forskarar tek ein snarveg?

Matthias Corbascio var også en av varslerne. Som Simonson og Grinnemo jobber han ikke lenger ved Karolinska universitetssykehus.

— Denne saken har gjort alle oppmerksomme på at det finnes mange useriøse aktører i denne bransjen. Denne saken er ekstrem, men det skjer mye forskningsjuks. Det har vi sett i Norge også, og det forekommer i mye større omfang enn jeg tror folk er klar over, sa Corbascio til Khrono i forbindelse med rettssaken våren 2022.

Macchiarini selv sa i retten at han ikke var ansvarlig for at det gikk galt med pasientene han opererte.

— Jeg er anklaget for å være uaktsom, men jeg er ikke den som er ansvarlig for dette. Et sykehus har ledere. Jeg kan ikke gjøre noe uten godkjenning fra mine overordnede. Jeg kan ikke utføre en operasjon, jeg kan verken gjøre skade eller nytte, uten tillatelse.