Mattelærer oppgitt over språket i realfag: – Det skjærer i hjertet

– Man må kunne drive med realfag på norsk. Og det kan man ikke hvis ikke de faglig ansatte tar ansvar, sier lærer Niels Petter Liset.

Han jobber ved en videregående skole i Tromsø hvor han underviser i matematikk, fysikk og norsk. Gjennom flere år har han tatt emner innen realfag ved Universitetet i Oslo (UiO) for å utvikle seg faglig.

Og det faglige tilbudet synes han er veldig bra. Men det samme kan han ikke si om språkbruken. Én ting er at nesten alle lærebøkene, som gjerne er skrevet av UiOs egne ansatte, er på engelsk.

Men det er også faguttrykkene de bruker i undervisningen, selv om undervisningen skjer på norsk, forteller Liset. De snakker om «likelihood» og «bootstrapping» i statistikk og «partial differential equations» i matematikk. De gir oppgaver og skriftlige beskjeder på engelsk. Når de legger inn meldinger i dataprogrammer, heter det for eksempel «Fixed the bug with faulty indexing». I et av emnene skal de skrive et «computational essay».

Og det selv om nesten alle studentene snakker norsk.

– Jeg blir trist

Liset har henvendt seg til Språkrådet om saken. I e-posten skriver han:

«For meg skjærer det i hjertet, jeg føler meg dum, jeg blir trist over at vårt eget språk ikke er så utbygd at vi kan snakke om matematisk analyse på et høyt nivå, det syns jeg gjør norsk til et mindreverdig språk, og det syns jeg er svært trist».

Til Khrono utdyper han:

– Jeg tror det bunner i at man i realfag ser på språk som noe ganske irrelevant. Om det er norsk eller engelsk, samme det! Det faglige innholdet er det samme. Men når man har et så bevisstløst forhold til det, da fører det til at engelsk tar over, sier han.

Har forsøkt å ta det opp

Han sier han har forsøkt å ta saken med faglig ansatte. Svarene han får da, minner han om da Språkrådet i juni kritiserte UiO for navnet «Digital Scholarship Center». «Herregud», sa UiO-rektor og kjemiker Svein Stølen til Khrono.

– Det stemmer perfekt med mitt inntrykk av hvordan det er i realfagsmiljøet. Hvis du trekker fram språkspørsmål, blir du veldig fort sett på som en vanskelig person, sier Liset.

• Les også: UiO fikk kjeft av Språkrådet. Nå tar de selvkritikk og varsler gjennomgang av egne rutiner.

Norsk navn på studieprogrammet?

Masterprogrammene som er relevante for Liset heter «Data science» og «Computational science».

– Innholdet er kjempebra. Men hvis du sier at du synes det hadde vært fint med et norsk navn på et studieprogram ved et norsk universitet, blir du veldig fort møtt med «å nei, de greiene der igjen.» Det er liksom helt irrelevant og uviktig.

Finnes ikke norske alternativer

Det største problemet er at det ikke finnes norske alternativer for faguttrykkene, mener han. For eksempel «maksimum likelihood estimator (MLE)» i statistikk.

– Det er et veldig sentralt begrep som brukes hele tiden. Nå bruker forelesere og studenter masse engelske begreper fordi det ikke finnes gode norske alternativer. For ingen tar ansvar for å lage dem.

Han skjønner at studentene må lære seg de internasjonale begrepene.

–Problemet er at engelsk blir enerådende, sier han.

Og fortsetter:

– Mange sier det er enklere å holde seg til engelsk, for vi har ikke gode begreper på norsk. Og det er riktig, hvis man ikke gjør en innsats og oversetter til norsk. Det blir en selvoppfyllende profeti.

• Les også: Språkrådet ber Oslo Science City om å bytte navn

Språkrådet: – Rystende

I sitt svar til Liset skriver Språkrådets saksbehandler Kjetil Gundersen at det er «rystende» å høre om de konkrete eksemplene.

– Det er alvorlig at selv om undervisningen skal foregå på norsk, glir det likevel over i engelsk i det skriftlige arbeidsspråket, i meldinger til studenter og ved bruk av fagtermer, sier seniorrådgiveren til Khrono.

Dette er det man kaller domenetap, forteller han. Altså at et språk går ut av bruk på et område.

– Det er det som i praksis skjer her, i forelesningssalen og seminarrommene. Det som også er alvorlig med dette vitnesbyrdet er at det i noen emner tilsynelatende ikke blir gjort noe for å motvirke det, sier han.

Han minner om at universitetet har et lovpålagt ansvar for å videreutvikle norsk fagspråk. Og sier det er et lederansvar å sørge for dette, og for at norsk fagspråk følges opp i undervisningen.

Slik kan det gjøres

Om realfagene er spesielt dårlige på norsk fagspråk, har ikke Språkrådet undersøkt systematisk. Men realfag har lenge vært fagområdet med høyest andel undervisning på engelsk.

Gundersen sier at det er fagmiljøene selv som må utvikle norsk fagspråk.

– Fagpersoner bør sette seg sammen i grupper og jobbe med å utvikle norsk fagterminologi. De kan møtes innimellom, foreslå nye norske termer og publisere dem i en database, sier Gundersen.

Han legger til at det allerede foregår en del slikt arbeid i dag, også innenfor realfagene. Blant annet driver Universitetet i Bergen den nasjonale nettportalen Termportalen. Der kan fagmiljøer gjøre norske termer tilgjengelige for allmennheten.

Slik svarer Universitetet i Oslo

Ved Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet ved UiO skal undervisning de første semestrene på bachelor foregå på norsk. Det forteller visedekan for utdanning Knut Martin Mørken.

Han kjenner seg ikke igjen i at engelske uttrykk gjennomsyrer språket og at oppgaver og beskjeder gis på engelsk.

– Som generell påstand synes jeg dette høres litt underlig ut. De fleste av våre fag som for eksempel matematikk og fysikk har lange fagtradisjoner på norsk. Samtidig er fakultetet stort og mangfoldig så det kan være emner som av ulike årsaker bruker engelsk, sier han.

Ifølge han er norske begreper veletablert på begynnernivå.

På masternivå er det imidlertid naturlig at mye foregår på engelsk, fortsetter han. Der er det flere utenlandske studenter og man samarbeider ofte internasjonalt. Jo nærmere du kommer forskningsfronten, jo vanskeligere blir det å finne norske alternativer.

– Undervisningen foregår ofte på engelsk, forskningen er på engelsk og du skriver for et internasjonalt publikum, sier han.

– Det er ikke alle masterstudenter som skal bli forskere, mange skal for eksempel bli lærere. Burde ikke de få et norsk vokabular?

– Helt klart, men de regulære fagtermene de skal bruke i skolen er som regel ikke det som ligger i forskningsfronten. Jeg avviser absolutt ikke problemstillingen, men spørsmålet er hele tiden: Hva skal man bruke tid og ressurser på i en presset økonomisk situasjon?

Han synes utvikling av norsk fagspråk må samordnes nasjonalt, og ikke gjøres isolert i en lokal gruppe.

– Du får ikke belønning i noe tellekantsystem for slikt arbeid, sier han.

Må bruke engelske uttrykk på skolen

Lærer Niels Petter Liset opplever selv at det norske språket ikke alltid strekker til i egen undervisning.

– Hvis jeg skal trekke inn ting som ligger litt over elevenes nivå, blir det ofte veldig vanskelig. Da må du med en gang trekke inn engelske begreper, for det finnes ingen norske.

Les også: – Tullete debatt om språk i høyere utdanning